2010

Første blogpost i 2010, på tide! Og som vanlig er blogpostene mine all over the place, har vel ikke noe særlig gjennomgående tema eller retning med bloggen, jeg skriver om det som opptar meg. Og nå, klokken fem om morgenen en onsdags morgen er hodet ganske rensket etter en nattevakt som har vært en plass mellom kort og litt lang, mest kort. Det regner nå, men senere i dag skal det komme sol og 24 grader. Oi, jeg har virkelig ikke noe å skrive om, for nå skriver jeg om været. Men pytt. Håper det regner noen timer til, ihvertfall til jeg har sovnet etter nattevakten. Å sovne til lyden av regn er fantastisk og bedre enn noen annen sovemedisin.

2010 er over halvveis. Selvsagt har tiden gått altfor fort. Så her kommer oppskriften på verdens beste arme riddere :

Egg
Melk
Vaniljesukker
Kanel


Pisk alt godt sammen og dypp loffskiver nedi miksen (grovbrød går også bra) og stek på stekepanne (ikke for varm, du vil ikke brenne disse!). Så er det bare å nyte varme med sirup på (pannekakesirup). NAM! Med appelsinjuice til skal du slite godt med å få til en bedre frokost.

Ellers er det bare sommer en liten stund hvert år og som alle vet er dette den årstiden alle liker og som alle har de beste minnene fra. Man spiser middag ute. Man bader. Man sykler tur. Man går på kino. Man ligger ute i hagen og leser. Man har det så fint man bare kan. Så for resten av 2010 skal jeg ha sommer.

Brian Dewan

Liker du dokker?

Stort sett er det jenter som leker med dokker når de er små. Barbie skal være tynn, vakker og perfekt og kjæresten Ken skal ha sixpack og være like perfekt som Barbie. Når man så blir større og ser på modeller på plakater og i blader, og leser om idealmannen og idealkvinnen og opplever at det finnes et skjønnhetsideal i samfunnet, da merker man at plutselig leker alle med dokker. Ihvertfall ideen om at et menneske ikke skal være noe annet en dokke som man kan leke seg med. Den ideen finnes den og vi involveres i den alle sammen. Man kan ta avstand fra det, men bilde og idealet finnes der.

Man kan kjøpe seg lykke og et pent utseende som alt annet, og det ligger det nesten et krav om et sted under overflaten av de overfladiske menneskenes diktatur. Ekte mennesker er ikke interessant, det bør være lite fett og mye solariumsbrun hud. Hudkreft kan du slite med når du blir gammel, da er du stygg og ubrukelig allikevel.

Hvem bestemmer hva et pent menneske er? I dag vil desverre de fleste forbinde et pent menneske med et menneske som ser ut som en dokke, et pent utseende, noe som kan omsettes i noe virkelig. Som penger og berømmelse.

Gode gjerninger og det å være et godt menneske synker stadig på verdibørsen. Det kan ikke omsettes i noe annet enn det som det er - gode gjerninger. Hva er det, hvem tjener på det? En god gjerning er et rent tapsprosjekt. Man gir bort noe til noen, gir bort tenk. Galskap!

Det finnes noen som vil at vi skal bli enda mer selvsentrerte. Noen som mener vi, i ett av verdens aller rikeste land, blir robbet og ranet. At penger er den eneste sanne veien til lykke. Helst mer penger. At fellesskap er tvangsekteskap. Fysj!

Vi bygger et tårn av grådighet og redsel for å bli sett på som lite materiellt fruktbare. Ting har erstattet det å glede seg over hendelser og samvær.

Folk har vaskemaskiner, oppvaskmaskiner, og andre apparater som gir masse tid til overs, men allikevel har ingen tid. Ikke jeg heller. Men hvis jeg tar meg sammen og lager meg tid, så har jeg tid. Jeg liker å ha det travelt. Jeg liker å jobbe. Men jeg liker aller best å gjøre de tingene som virkelig gjør meg lykkelig. Det kan også være jobb, jeg går så og si alltid smilende på jobb og fra jobb. Men familie, venner og å ta seg tid er det mest verdifulle for meg i 2009.

Jeg liker ikke dokker. Jeg liker mennesker. I alle fasonger og farger. Det er de det er verd å ta vare på.

Filmer til Halloween

I dag må man nesten se en skrekkfilm eller to synes jeg. Og det går selvsagt an å se The Shining en gang til, den kan ikke sees for ofte, eller Psycho, Nightmare on elm street eller en av de andre klasikkerne. Men om du vil ha noen tips, skal jeg spa opp noen filmer du kanskje ikke har sett og som ihvertfall jeg mener er både spennende og skremmende.

1. The Amytiville horror (2005)
Denne "nyinnspillingen" av "klasikkeren" fra 1979 (basert på boka som jeg likte kjempegodt når jeg var 14 år ihvertfall) er en glemt liten skatt. Familie flytter inn i et stort flott hus de fikk overraskende billig. Om ikke lenge starter demoniske krefter å bølle skikkelig og huset var visst ikke så kjekkt å bo i allikevel. Auch. Det ble sagt en gang i tiden at dette var basert på en sann historie, men det viste seg (kanskje ikke så overraskende) å være fri fantasi. Men filmen er skikkelig guffen og skummel, og hvis du ikke skriker eller blir redd for hus en god stund etter å ha sett filmen må du være laget av noe som vil gjøre at du og avkommet ditt vil leve godt og lenge. Gratulerer!

2.Eden lake (2008)
Tenkt å ta med kjæresten på en romantisk campingtur til en innsjø? Det synes jeg ikke du skulle gjøre. Ikke for å være gledesdreper eller noe, men når man har sett Eden lake vil man ikke finne på noe sånn. I denne filmen er monsterne ikke slimete zombier, men skikkelig ufyselige ungdommer som virkelig går langt i å være dritkjipe, og de er mer virkelige og skremmende enn både Jason og Freddy til sammen. En av de beste skrekkfilmene i fjor kom fra England, her til lands ble den en parantes desverre. Så har du ikke sett den ennå så anbefales den virkelig. En spennende historie, dyktige skuespillere og masse ufyselige greier. Perfekt for halloween. Yup.

3. Piranha (1978)
Har nevnt og anbefalt denne tullete Haisommer kopien før, men en god ting kan ikke nevnes for ofte. Det er ikke allitd skrekkfilmer er skremmende - av og til er de bare latterlige, enten med vilje eller ikke. Piranha er morsom med vilje. Og det fungerer som bare juling. En hel skokk pirayaer blir sluppet ut i vann nær en landsby og det går ikke så godt. Man får ikke se fiskene så mye, men det gjør ikke noe. Dette er veldig underholdene. I toeren fra 1981 (Piranha II-The spawning) har fiskene blitt muterte og fått vinger. Jeg elsket denne når jeg gikk på ungdomskolen og så den et utall ganger og lo mer og mer for hver gang jeg så den. Så hvis du virkelig vil se en ultratåpelig skrekkfilm så se den også.

Det var tre tips. Jeg har tenkt å se disse filmene i løpet av 31 oktober 2009 :

1.Twilight (2008)
Skeptisk til denne må jeg innrømme. Klissete tenåringsvampyrfilm ser jeg for meg, men skal nå se den, kanskje jeg får meg en gledelig overraskelse. En tenåringsjente forelsker seg i en vampyr med alle de komplikasjonene det medfører. Jeg liker jo serien True blood, ser for meg at den har mer for seg... men jo, skal gi Twilight en sjangse. (sett den nå og det var ikke det helt store nei. En film jeg ikke satt igjen med noe som helst fra etterpå. Best første 4o minuttene eller noe, og i små glimt mot slutten av filmen)

2. The bride of Frankenstein (1935)
Regnes som den beste Frankenstein filmen og jeg har faktisk ikke sett den ennå, så det er på tide. Her lager Dr. Frankenstein en make til sitt monster. Ser for meg at det også blir romantikk med komplikasjoner.

3. Don't be afraid of the dark (1973)
Regner med at tittelen er veldig ironisk. Kan du se dem, Sally? De som gjemmer seg i skyggene og vil at du skal være en av de når lysene slukkes? Først ser du dem, så ser du dem ikke, så dør du. Denne filmen fra året etter jeg ble født har skremt livet av flere genrasjoner i USA, her til lands kjenner få til den. Om to år kommer en nyinnspilling, da blir nok filmen mer kjent. Jeg skal se orginalen om ikke så mange timer.

4. Lemora: A Child's Tale of the Supernatural (1973)
Enda mer vampyrer her. En ung jente vender tilbake til landsbyen hun kommer fra når faren ligger på dødsleiet og blir dratt inn i vamyrisme (!?) og en heksekult. Den må jo bare være knallbra!

I Am a Paleontologist - They Might Be Giants with Danny Weinkauf

Yeah!

They might be giants live NYU Skriball center 18 oktober 2009

Ganske tidlig søndag ettermiddag. Familiekonsert. Det høres kanskje ikke ut som det sprekeste i verden. Men når bandet som underholder heter They might be giants blir det alltid spillopper og moro og en endeløs rekke godlåter. Jeg har sett de live 7 ganger før, men da bare "voksen"konserter. Bandet har de siste ti årene gitt ut mest barneplater, de aller fleste har jeg ikke (hørt så mye av), og jeg regnet med at konserten ville bestå av mest fra disse. Derfor gikk jeg på konserten med ganske sobre forventinger.

Konserten var i et stort teater. Jeg kom visst tidlig, tre kvarter før konserten skulle starte, og da var det bare tre fire stykker i hele den svære salen. Men det skulle vise seg å bli fullt av rundt 50% voksne og 50% barn (og meg).

Allerede i andre låt måtte vi opp og klappe i hendene, trampe i gulvet og hoppe opp i luften, så dette var ikke noe konsert for passive konsertgjengere. Og ungene var med fra første tone. De hoppet opp og ned (akkurat som bandet), danset, spillte luftgitar og var helt med. Hadde forventet mer avbrytelser, leking (når de ble leie av konserten) og annen oppførsel barn kan finne på, men det må jeg si, disse ungene oppførte seg mye mer konserterfarent enn veldig mange voksne på voksenkonserter, så der!

John Linell, John Flansburgh og de andre kjempene lot seg ikke temme eller dempe av at det var så mye barn og familier til stede, de rocket og bråkte like mye (og av og til mer) enn de gjør på sine voksenkonserter på klubber. Det ble som forventet mest fra barneplatene ("No", "Here comes the ABC", Grammyvinnende "Here comes the 123s" og den siste "Here comes the science" - som anbefales alle sammen, kanskje særlig de to siste). Men det ble også plass til en god del barnevennlige TMBG klassikere også.

Flere ganger under konserten ble det skutt ut masse konfetti fra svære konfettikanoner til stor jubel. Salen var smekkfull av konfetti på slutten. En mann slo til og med opp en paraply under den verste konfettistormen.

Mot slutten av konserten kom avatarene til John og John fram, det var noen hånddukker som snakket inn i et kamera og som ble vist på en storskjerm, de sang også en låt. Etterpå kunne John og John avsløre at det alltid var tomt for snacks backstage etter at hånddukkene hadde vært der ("That's weird, because they are just puppets, right?"). Det ble også endel tulling med navnet på teateret "Skirball center" ("Did they use to play skriball here before it was built?"). Etterhvert kom det beskjeder fra Mr. Skriball og før ekstranummerne fikk vi vite at "Mr. Skriball is very dissapointed, he did not like this at all. Not at all". Johnene's merkelig humor er egentlig veldig barnevennlig, både voksne og barn lo godt. En annen låt ble introdusert med "This song will make your baby much smarter than if it is listening to Mozart".

Konserten varte rundt en time, men den var så full av innhold at det merktes ikke at den ikke var lenger.

Set listen var som følger (ikke i rekkefølge) :

*Clap your hands
*Bed bed bed (med veldig veldig bråkete perkusjon)
*Meet the elements
*Fibber island
*Where do they make balloons?
*Particle man
*My brother the ape
*Famous polka ("This is the famous polka, because it's the only polka we know")
*Why does the sun shine?
*Alphabet of nations (her nevnes forresten Norge flere ganger i teksten)
*Seven days of the week (I never go to work)
*I am a paleontologist (En naturlig låttittel når man skal lage en barnesang, ikke sant?)
*Eight hundred and thirteen mile car trip (digger denne!)
*Dr. worm
*Istanbul (not Constantinople)

Kingda Ka Front Row Video

Six flags great adventure, New jersey. Del tre.
Skroll ned og start på del en først og så les del to og til slutt denne, del tre. Funker best sånn :O)

Den aller mest beryktede banen i parken heter Kingda ka. Den er egentlig bare en lang strekning rett fram og så rett opp 90 grader, 136 meter rett opp i luften og så et lite øyeblikk oppe i høyden slik at alle skulle få se de tre statene man kan se fra toppen. Så raser man rett ned igjen. Den kommer opp i 200 km/t, og det skal jeg love deg er kjappt. Jeg må innrømme at jeg gikk endel rundt i parken og mannet meg opp til denne. En god stund hadde jeg slått den helt fra meg. Men etter å ha tatt The great american scream machine en gang til fant jeg ut at denne nå var ganske tam i forhold til de andre i parken, og jeg måtte komme meg videre og prøve noe enda mer utfordrende enn Nitro. Så jeg gikk å stillte meg i kø og prøvde å ikke tenke på turen som lå foran meg. Det var egentlig ikke kø på den heller, det var bare å gå rett på. Men det ble litt venting allikevel, nok til å grue seg litt. Men så aksellerete den fra 0 til 200 km/t på få sekunder og plutselig var den på vei opp. Når den hadde begynte på oppturen tok det ikke lang tid før man var oppe. Det første jeg gjorde første gangen jeg var på toppen av Kingda ka var å kikke rett ned. Langt der nede så jeg noen små biler på parkeringsplassen. Jeg eier ikke høydeskrekk, så den var ikke skummel i det hele tatt faktisk, bare kjekk. Så jeg gikk rett og stillte meg i kø igjen. Da så jeg en gutt jeg tipper var rundt 15 år som var alene og så veldig nervøs ut. Jeg spurte han om han hadde prøvd banen før, og det hadde han ikke. Jeg sa at den ser verre ut enn den er. Er den rask spurte han og jeg kunne ikke lyve og måtte si som sant var at den var veldig rask ja. Fyren så fortsatt ganske nervøs ut. Så tok berg og dalbanen av og jeg så han ikke igjen før jeg igjen stod klar for å ta Kinda ka for tredje gang på rad. Da stod han klar for andre gang og smilte bredt og sa That was fun!

Det ble ingen tredje runde for meg på Kingda ka, vi satt klar til å ta av igjen, men så ble vi bedt om å gå av og stille oss utenfor sperringene. Og så fikk vi beskjed om at banen var stengt pga regn, farten ville gjøre at regndråpene kom til å lage brennmerker på oss. We don't care var det en som ropte. Men jeg merket at det gjorde litt vondt på Nitro etterpå (den gikk også utrolig kjappt), så det stemte nok.

Ellers var det mange forfrosne folk som jobbet i parken som prøvde å se ut som de ikke kjedet seg eller frøs ihjel. Jeg syntes ikke det var så kaldt, men vi er jo forskjellige, noen er pysete noen er ikke pysete :OD

Kl 17.30 ble det mørkt og da kom det noen zombier ut i gatene i parken, bl.a en med en motorsag (uten tagger) som han fyrte opp og løp etter folk med. Samt en fyr med en spade som han gikk bort til intetanende og dro hardt i asfalten så den lagde en enormt høy og skremmende lyd.

Parken skulle egentlig stengt kl. 23, men pga regnvær (som igjen ikke var så ille), stengte den kl.19. Men da var jeg lei uansett og hadde hatt 8 timer i parken. Og uten kø noen plass tilsvarer det vel noe sånn som tre, fire dager i høysesongen.