Saul Williams - Black Stacey

Det kommer en egen Saul Williams konsertanmeldelse blogg også, men først her er min favoritt Saul Williams låt for anledningen uten musikk. Den fungerer like bra sånn.

Jelly belly beans

Ingen over, ingen ved siden, ingen rett bak heller.

New York City Oktober 2009

Torsdag 15 oktober stod jeg opp før det meste andre som lever og kom meg ut på Sola flyplass, klar for NYC. Circa 14 timer senere stod jeg på Newark flyplass og angret på at jeg hadde takket høflig nei til min venn Julie's tilbud om å hente meg. Sist jeg var i New York kom jeg meg til og fra flyplassen på en grei måte, betalte 2 dollar med t-banen. Men det gikk ikke fra Newark. Jeg måtte ta tog, det regnet og var ganske kaldt. Julie bor en stykke utenfor byen og jeg tenkte det ble mye jobb for henne å hente meg, kjøre meg til hostelet og så dra hjem igjen (for jeg så for meg at jeg ville være rimelig trett og utslitt, og det var jeg og). Men vet jo at å kjøre ti mil i USA ikke er så voldsomme greier som her og store avstander er de veldig vant med. Ja ja. Så jeg kom meg til Manhattan og hadde tenkt å bare gå til der jeg skulle bo til fots. Så for meg at det lå ganske langt nede på Manhattan, ikke så langt fra 43nd street og Broadway (Time's square). Feil. Det lå nær 102nd street og Broadway - ikke det samme på langt nær. Så jeg måtte ha meg en taxi. Det var det mange som ville ha. Så nesten ingen som gikk ute i drittværet, de som var ute stod og ropte på taxi, og 80% av taxiene var allerede opptatt. Det så håpløst ut.

Men så kjørte en taxi forbi en liten gruppe folk som stod foran meg og ropte høyere enn meg og stoppet ved meg. Han spurte hvor jeg skulle hen og det virket ikke helt som han visste hvor det var, men han sa hopp inn. Det var en koselig litt eldre mexikaner og han lurte på hvor jeg var fra. Så lurte på om jeg hadde kommet med båt. Jeg spurte om det kom båter fra Norge til USA lenger (da tenker jeg på pasasjerbåter). Han sa at det hadde kommet en dagen før. Ok da. Så snakket han i telefonen en stund og så stoppet han utenfor en sandwich plass og sa han måtte bare inn å hente noe han hadde bestillt, og lurte på om jeg skulle ha noe. Jeg avslo høflig. Så kom han tilbake og kjørte videre, og jeg må ha sett veldig sulten ut for han ville gjerne dele maten sin med meg. Men jeg avslo igjen og sa takk for tilbudet. Jeg var egentlig ikke sulten og ville at han skulle få beholde maten sin selv.

Så kom jeg frem til der jeg skulle bo. Det så sånn rimelig ok ut. Jeg kan ikke tenke meg en plass man kan bo billigere på Manhattan ihvertfall, det kostet rett over 300 kr for et dobbeltrom med fellesbad (det fungerte veldig bra, det var aldri opptatt der, det var kun to rom som delte på det). Til å være en plass å oppbevare tingene mine og sove og dusje fungerte det helt prima.
Det lå også rett ved t-bane stasjonen på 103rd street.

De første dagene ble det veldig mye gåing rundt på Manhattan og kikkke. En dag stod jeg ved en fotgjengerovergang og ventet på grønt. Ikke så langt fra meg så jeg en dame som virket litt kjent. Det var Susan Sarandon, skuespillerinne som har vunnet Oscar for Dead man walking og som spillte Louise i Thelma & Louise.

De tre første dagene regnet det og var ganske kaldt, aller mest på fredagen.

Lørdag var jeg hele dagen i New Jersey på Six flags great adventure parken, men den får en egen blogg. Det får også They might be giants konserten på søndag og Saul Williams konserten på onsdag.

Men på dagen på søndagen var jeg å gikk nede i East Village. Så går jeg forbi et kunstgalleri og kikker inn mens jeg går forbi. Helt inni enden henger et stort kjempefint bilde av en bonde som står med en ljå. Jeg går litt videre og tenker det var et fint bilde, det så jo også ganske norsk ut. Jeg går tilbake for å se mer på bildet og kikker på døren. Der står det Galleri Sand. Da går det opp for meg at det er Vebjørn Sand sitt galleri. Jeg gikk inn og der var broren hans, Aune Sand. Jeg kikket litt på bilder og pratet med Aune som var veldig hyggelig og interessant å prate med.
Anbefaler alle å gå innom hvis de er i New York, det er kjempeflott der. 277 west 4th street finner man de.

De siste tre dagene var det skikkelig væromslag, det ble sol og varmt - mellom 20 og 25 grader hver dag. Mandagen kom Julie og vi dro ut til Brooklyn for å kjøpe Key lime pie som visstnok er verd å kjøre helt ut der for å få seg. Vi kjørte inn i et område som visstnok ikke var så attraktivt, veldig lav leie og tvilsomme aktiviteter ("Her er det mafiaen dumper lik" kunne Julie fortelle meg mens vi kjørte forbi en særdeles avfolket del av Brooklyn). Pai plassen lå nede ved sjøen, der var det utrolig fint, med en stor overgrodd gullfiskdam utenfor. Plassen var en svær hall, det lå skikkelig bortgjemt, vi trengte gode veibeskrivelser for å finne det. Der hadde de all slags paier, vi skulle ha Key lime pie på pinne dekket av sjokolade. Mmmmm. Bortsett fra at det var stengt (kl 2 på dagen...) og det ikke stod noe på døren om når de åpnet igjen. Det så ikke permanent stengt ut. Etter en knapp time måtte vi bare dra. Så ble det kjøretur rundt omkring Park slope/Prospect park området i Brooklyn, fint der, veldig småby amerika aktig.

Tirsdagen ble mer trasking, en tur med Staten Island ferja som faktisk er helt gratis! Den går rett forbi frihetsgudinnen også, så man får se den på rimelig nær avstand. Staten island er en flott plass, mer sydlandsk enn New york på en måte. Skulle ønske jeg hadde tid til å være der lenger og reise litt rundt på øya. Neste gang må jeg ta en hel dag der. På vei tilbake til der jeg bodde gikk jeg ned en gate som var avstengt for filminnspilling. Men det gikk an å gå på ene siden, så jeg gikk der og stod og så på litt. Prøvde å se om det var noen kjente skuespillere der, men kunne ikke se noen. Det var utenfor et sykehus, og det satt en mann inni en bil og snakket i mobiltelefon, han så ikke kjent ut ihvertfall. Men så skulle de ha tagning og der kom Edie Falco, mest kjent som Carmella Soprano (kona til Tony Soprano) i The Sopranos gående i sykepleieruniform. Hun tok en pil og ripet opp hele bilen. Det var den nye serien hun spiller hovedrollen i (Nurse Jackie) de holdt på å spille inn.

Onsdagen gikk med til tur utenfor New York med Julie. Kjempekjekkt. Vi kjørte forbi Bear mountain og opp i høyden. Der var det mange hauker som flydde rundt. Vi så også en drøss ekorn, både de vi har her og de som kalles Chipmunks som ikke finnes her som ser ut som Snipp og Snapp. Vi dro til Storm king art center som er et digert område med skulpturet ute i naturen.
Og så har de laget bølger av gress, utrolig kult. Bra plass, og hendig at det var en liten buss som kjørte rundt for det var umulig å gå over hele området. Masse fine og fascinerende skulpturer.

Så kom torsdagen og jeg var faktisk veldig klar for å reise hjem igjen, selv om jeg hadde hatt en utrolig bra ferie! Og om tre uker reiser meg, Olav og Rune til Tsjekkia så det er ikke så lenge til jeg skal ut på tur igjen! :OD

fIREHOSE LIVE 1990 Hollywood

Verdens beste band. Noensinne.

Helt ærlig nå

Rekk opp hånden alle som har Jamie Olivers Flavour shaker og som har brukt den mye... hender... der ja! ... ÆRLIG SA JEG!!!

Numusic 2009 og verdens mest tettpakkede helg!

Det er søndag og jeg lever, på torsdag lurte jeg litt på om jeg ville gjøre det. For helga var fullpakket, og da mener jeg FULLpakket. På en helg skulle jeg gjøre mer enn jeg vanligvis gjør i løpet av en måned. Det var kurs fredag (natt til fredag hadde jeg forøvrig nattevakt...) og søndag, Numusic festivalen fredag kveld, Platemesse lørdag fra kl.09-16, så undervannskonsert i Stavanger svømmehall, deretter utdrikkingslag, så mer Numusic – først på Folken, så på Tou scene. Og søndag morgen var det kurs igjen, kl.08.45 og da skulle det begyne med 3 timer hard trening! Oppskriften på å ta livet av seg selv på en helg? På papiret så det totalt galskap ut, men det var bare å hoppe uti det.

Fredag 11.09.09
Våknet jeg sent etter nattevakt heldigvis, så var det kurs på Sandnes fram til kl.21. Så første buss til Stavanger innom en kompis som kjørte til Tou scene. Der var det full musikk, to scener der det var konserter begge plasser. Så noen ting jeg ikke likte noe særlig, skal ikke trekke fram de og si noe negativt om noen(forresten danske Whomadewho var ganske ok), heller konsentere meg om høydepunktet denne kvelden. Etter å ha blitt utsatt for noen utgaver av elektronisk musikk (eller ihvertfall spor av elektronisk musikk i forskjellige ikke så spennende innpakninger), var det forfriskende når en virkelig pioner innen moderne norsk elektronisk musikk, Geir Jensen som Biosphere viste hvordan man skal gjøre det. Etter rundt 20 år som soloartist har han noen effektive triks oppi hver skjortearm. Han har etterhvert nesten blitt synonym med ambient ”arktisk” elektronika, men denne gangen var det oppbygging av en veldig dansbar konsert som tydeligvis var planen, og det var ikke mye flytende og svevende. På slutten var det mer og mer dunkende og nesten dundrende da Geir Jensen gikk av og to fra 90 talls elektronika/house gjengen 808 state kom på. Men da var kvelden ikke akkurat ung lenger, og platemessen dagen etter var ikke så mange timene unna.

Lørdag 12.09.09
I seng rundt kl.4 og opp kl.8 anbefales ikke. Men opp kom vi oss og ned på platemessen i Stavanger kom vi oss i god tid før den åpnet. Vi var tre stykker som delte et halvt bord (vel, fire etterhvert når fjerdemann kom og slengte en kasse plater oppå det allerede velfyllte halve bordet). Fordelen med å stå å selge plater på platemesse er at man er der før den åpner for publikum og kan dermed plukke ut godbiter fra andre selgere før andre får kloa i de. I år var det ikke all verden, men det er alltid spennende å lete. Fra kl. 9 til 16 var det godt med folk innom, og de andre to (og den tredje andre etterhvert) solgte greit med plater, mens jeg ikke solgte en eneste. Nå hadde jeg ikke med så mange plater heller, og det er moro bare å være der, det kommer alltid mange kjente innom og det er noe med å være i et rom fullt av plater (mest vinyl). Mot slutten gikk meg og en kompis for å spise og rett over veien lå Petit Paris, en ganske nyåpnet cafe. Når vi kom inn virket det mest som en plass man gikk og spiste kaker, men de hadde annen mat også. Jeg bestillte vegetarsalat (!) siden jeg ikke hadde lysst på annet enn grønnsaker. Den hørtes ikke så spennende ut kanskje, men når jeg fikk den ble jeg imponert. Og jammen er det ikke den beste salaten jeg har spist. Den var absolutt et fullt måltid og det fulgte kjempegodt brød med. Salaten hadde små poteter som smakte fantastisk og en kompakt (men langt fra tørr) eggerøre ting som også var knallgod. Mye og ikke mist kjempegod mat for 89 kroner – a steal når det var den kvaliteten på maten som det var. Du får ikke bedre salat noe annet sted i byen. Pistasjmilkshaken var også top notch, en smaksopplevelse i seg selv og passer egentlig bedre som en slags dessert enn å ha ved siden av maten. Smak av pistasj og noe som lignet vanlije men smakte bedre, samt kjempesmå isbit biter gjorde milkshaken til en av de beste jeg har drukket. Det er flere steder i Stavanger som har knallbra milkshake, og Petit Paris havner høyt på den lista. Er du i Stavanger så stikk opp på Nytorget og spis det glad og mett.

Etter et kjempegodt måltid og platemesse var det å pakke sammen og stikke i Stavanger svømmehall. Der var det Wet sounds, dj’er som spillte musikk både over og under vann. Når vi var der var det Anders Gjerde som spillte. Vi hoppet uti vannet for å sjekke ut musikken under vann. Musikk forflytter seg fire ganger raskere under enn over vann, så tunghørte kan høre musikk og lyder de ikke ville hørt over vann. Musikken hørtes også anderledes ut under vann, mer diskant på en måte uten å ha den skarpheten diskant lyd har ellers. Deilig å ligge på ryggen og duppe hodet under vann og høre musikk klarere på en måte enn over vannoverflaten. Vi dykket også ned til fem meters dyp der den ene undervannshøytaleren stod og der var lyden selvsagt mye høyere. Slapp ut all luft og tok noen dansetrinn der nede, artig. Du kan lese mer om Wetsounds her http://www.numusic.no/artister/wet-sounds-uk-underwater-concert/?header=3

Etter dette stakk vi til Sandnes på utdrikkingslag, dvs fint resturantbesøk på Charles og de der vi fikk kjempegod tapas. Kjekkt å treffe gamle kjente og ikke fullt så kjente igjen! Og et nytt veldig hyggelig bekjentskap også (kona til han som skulle gifte seg). Veldig veldig kjekkt! Så for vi inn til Stavanger igjen for å få med oss Faust (DE) på Folken. Faust er skikkelig krautrock, dannet i 1971, kjent for arty og uforutsigbare konserter som kan inneholde stripping, ekte røyk (tørris er for pyser!), sementblander, eletrisk borr og vinkelsliper. Begynelsen av konserten gjorde meg litt skeptisk, det var full rulle med noe som ikke fenget meg ihvertfall. Så begynte de to vokalistene å liksom krangle på en tilgjort og lite troverdig måte og jeg tenkte oh-oh, og vurderte om jeg orket mer. Men så forlangte den ene vokalisten en lenestol å sitte i og den kom på scenen rett etterpå, så satte hun seg ned og leste fra Faust (selvsagt) og de tok det hele litt ned. Etter dette ble konserten kjempebra og alt fungerte, også cheesy tøys . Noe av showet var maling av et digert maleri og gjennomborring av en oljetønne. Det går ikke an å kjede seg på en sånn konsert. Best var låtene, og aller best var Jennifer som du kan høre her http://faust-pages.com/music/jennifer.mp3
Vi måtte forlate Faust etter en drøy time for å gå på det legendariske og meget hyppig samplede bandet Liquid liquid fra New york. Perkusjon/trommer og bass drevet funk/post rock og noen veldig energiske bandmedlemmer gjorde konserten til en perfekt avslutningsfest for Numusic for min del.

Jeg var i seng kl.3 og stod opp ti over halv åtte fire og en halv time senere. Da bar det til Sandnes for tre timer knallhard trening og så et par timer til med kurs. Så sykehusbesøk og så hjem å sove en og en halv time og så på nattevakt. Slå den!