Ærlige band navn og ærlige artister

Garbage

Staus quo

...og den tidligere trommeslageren i Kiss, Peter Criss, kommer snart ut med soloplate der han ærlig og redelig har en låt som heter "It doesn't get any better than this"

MST3K

Hva skal en fylle en sommerkveld som er lys som dagen med? En kan f.eks samle noen venner, handle inn god mat og snop og se en episode eller to av Mystery science theater 3000 (heretter forkortet til MST3K). Folk som like popkultur referansene i The Simpsons og sarkastisk humor samt kan se for seg at å tøyse med dårlige filmer kan være morsomt bør sjekke ut denne fantastisk morsomme serien. Den gikk på Comedy central og sci fi channel mellom 1989 og 1999. Det ble ti sesonger med 199 en og halv times episoder. En kan fint se en episode i hvilken som helst sesong uten at en trenger å se noe i kronologisk rekkefølge.

Seriens plot er at en mann (først Joel, så i senere - og de fleste -sesonger Mike) og to roboter (den alltid munnrappe Tom Servo og Crow) har blitt sendt ut i verdensrommet og bor i en satelitt der de blir tvunget til å se dårlige filmer. De sitter og ser på filmene (en kan se siluetter av de tre nederst på skjermen) og kommenterer både dialog, handling o.l samt legger til sin egen dialog der det passer. Og det er for det meste hylende morsomt!

Det er ikke måte på hvor håpløse filmer de blir nødt å sitte og se på. En av mine favoritter er Puma man, en film om tidenes minst definerte superhelt. Han kan "fly" (som jo er en av pumaens mest kjente ferdigheter), hoppe gjennom vegger og ut av vinduer og lande mykt på bakken. Når Puma man flyr oppreist (en svært lite troverdig "spesialeffekt") synger Crow "Puma man, he flies like a moron" til "filmmusikken". Ah, fantastisk.

En annen episode som er utrolig bra er Time chasers. Folkene bak filmen var store MST3K fans, så de lot de få ta for seg filmen. Men da Mike, Tom Servo og Crow satt i en og halv time og latterligjorde filmen ble de som trodde de hadde laget en bra film skuffet og sinte. Vel, hvis de hadde sett og likte MST3K må de da ha visst at de ikke kom til å sitte og slenge ros og snakke om hvor fantastisk bra filmen var. Den er et stort makkverk, men med folkene (og robotene) i MST3K blir den hysterisk morsom! Og det er jo bare enda mer morsomt når en tenker på reaksjonen til de bak filmen da de fikk se MST3K versjonen!

Har sett et 20 talls episoder av denne geniale serien, og så og si alle har vært fantastisk bra og svært morsom underholdning. Angels revenge, Pod people, The touch of satan, Cave dwellers, The girl in gold boots og The final sacrifice er også episoder som anbefales spesiellt.

Avslutter med litt dialog fra serien. Selvsagt morsommere når du ser filmen og, men noe her står bra på egen hånd og.

Cave Dwellers (movie)

[Ator and Thong are attacked by invisible enemies.]

Joel: I don't believe it — they were too cheap to hire villains in this movie.

Manos: The Hands of Fate (movie)

[The wives, clad in white, diaphanous robes, are fighting each other.]

Crow: Well, the talks broke down at this point.

Servo: Looks like the Russian Parliament.

Joel [as Announcer]: Next on ESPN, full contact nightgown wrestling!

Crow: Designing Women, the lost episodes.

Servo [as Prof. Canning]: And now, the Manos Women's Guild will reenact the Battle of Pearl Harbor.

Joel: You know, this was the alternate ending to Beaches.

Crow: I see London, I see France, I see everybody's underpants!

. . .

Servo: You know, this isn't Lysistrata. I like it, but it isn't Lysistrata!

. . .

Joel:You know after this they're gonna laugh and cry and pierce each others ears.

. . .

Crow: It's the Wilson Phillips breakup.

. . .

Servo: I'm guessing this is the whole reason this movie was made.

Secret Agent Super Dragon (movie)

(opening credits roll along shot of desktop with a phone, gun, & smoldering cigarette)

Crow (excited): Oh, wow! I bet this guy's so cool! He smokes, carries a gun, and...(deflating) makes a lot of...phone calls...

7.5 MINUTTER

Har bare noen få minutter til maten jeg lager er ferdig, og på den tiden skal jeg skrive en blogg.
Aner ikke om hva. Nå sluttet du å lese ja. Ikke det. Kanskje nå? Å nei, ikke en metablogg. Neida, ikke det.

Av og til er det å jobbe noe en fyller dagene med og det gir mening. Ofte skjer det med meg når jeg jobber mye av en eller annen grunn. En skulle jo tro en ble lei jobbing da, men jeg er mer sånn at jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre når jeg plutselig har fri etter mye jobbing.

En kan jo gå på kino f.eks... eller se en DVD. F.eks

Shot in the face (1973)
En skikkelig exploitation kalkun om en fyr som reiser rundt å skyter folk i trynet fordi "folk ikke kler seg konservativt nok". Fyren drasser dessuten rundt på bestemoren sin som har en skoeske med slanger i som hun ofte ikke finner (men andre gjør desverre). Det hele ender i en utrolig lite troverdig skuddveksling der fyren og gamla til slutt blir arrestert av noen "politifolk" (kostymebudsjettet var ikke all verden på denne...)

Candy (1967)
Småsyrete og veldig obskur sak om en prostituert dame som faller ned i en brønn og finner en vei inn i en verden som sikkert bare finnes oppi hodet hennes. Alice i eventyrland på LSD. Ikke så bra, men bedre enn siste Spiderman.

Det var det... for en merkelig blogg...

I don't feel like blogging

I dag skal jeg lappe sykkelen min (nå), så stikke ned på Elexia og løpe litt på tredemølla, så skal jeg innom jobb en liten tur, så handle litt og ellers være mye ute siden det er så fint vær. Og rydde litt her hjemme, er godt i gang med det. Så det blir ikke tid til å skrive noe blogg i dag.

Bloggen uten musikk, mat eller film

Det er lett å ty til ting som opptar en når en skal skrive en blogg, det er vel det å ville dele med andre ting en liker eller har oppdaget, eller noe ingen andre har tenkt på sånn før kanskje.
En gidder liksom ikke bruke tid på å skrive om noe som ikke opptar en, med mindre det er for å fortelle om noe som er skikkelig dårlig da. Det er lett å skrive om det. Det er lite som er mer engasjerende enn å skrive om noe en ikke liker. Men jeg liker best å skrive om ting jeg liker. Det jeg vil fram til er vel at ingen gidder å bruke tid på å skrive om noe de ikke bryr seg om og heller ikke misliker. Men det skal jeg gjøre nå.

Kunst er noe jeg vet lite om, kan lite om og bryr meg lite om sånn til daglig. For hva er kunst? Alt du vil skal være kunst er kunst. Jepp. Jeg er drittlei folk som blir sinte når de ser et kunstverk, selv om det egentlig er en bra ting, mange av de folkene har sine liv ganske på det jevne vil jeg tro ut fra de som jeg har sett som blir irriterte når spesiellt moderne og abstrakt kunst skal plasseres en plass eller diskuteres, så det får ihvertfall kurven til å gå litt opp i stedet for å være helt vadder hele tiden. Jeg gidder ikke bry meg. MEN jeg liker at det er kunst rundt meg. Men som med arkitektur, interiør og sånne ting så legger jeg veldig sjelden merke til det, men det er kjekkt at det er der allikevel. Jeg vil ikke gå inn i et hus som ikke inneholder noen ting. Farger er fint. Møbler er fint. Tapet, maling og gardiner bryr jeg meg ikke så mye om, men det er ok at noen gjør det og pynter litt for oss som ikke er så opptatt av det. Sånn er det også med kunst for meg. Jeg er glad det finnes kunstnere som av og til klarer å få oppmerksomheten min.

Finnes det absolutt ingen kunstnere jeg liker da og som jeg kan si det er min favorittkunstner? Nei. Og jeg har ikke peiling i det hele tatt. Men det tror jeg er bra. For kunst handler om å oppleve, ikke sant? Vet en for mye og mener for mye om noe blir ofte opplevelsen en opplevelse på sine egne premisser, ikke på kunstens.

Det finnes mye tøff og stilig kunst. Kanskje jeg blir mer interessert en gang. En har heldigvis ikke de samme interessene hele livet. Ihvertfall prøver jeg å forandre meg litt av og til. Det er selvsagt ting en vil ta med seg fra barndommen, fra ungdommen, fra da en var 27, men det kommer nye ting inn og heldigvis.

Jeg har prøvd meg på kunst selv. Billedkunst. Oljemaling var jeg ganske dårlig til. Akvarell var jeg litt bedre til, men det fenget ikke så veldig allikevel. Jeg er en ok fotograf som av og til klarer å ta bra bilder. Annet har jeg ikke prøvd meg på. Utenom musikk da.

Når jeg skulle se på kunst før, mens og etter jeg skrev denne bloggen fant jeg mye bra. Fotografi er nok min favoritt type kunst. Det, og folk som bare finner på ett eller annet og viser det fram offentlig, bare det ikke blir for teatralsk.

Men før jeg slutter skal jeg faktisk bli litt engasjert her og vise en kunstner jeg faktisk syntes var knallbra! Se på bildene hans, har aldri sett noe lignenede. Fantastisk bra og de fikk meg til å tenke at det er faktisk mye en ikke ennå har sett og opplevd, selv om en ofte synes ting gjentar seg. Den filmen som minner om mange andre filmer, det bandet som høres ut akkurat som et annet band en allerede har likt lenge. Men så kommer det ting som bildene til Bas Jan Ader, noe helt nytt. Selv om bildene er gamle er de nye for meg, men mest viktig er at uttrykket i de er nytt for meg og dermed opplever jeg noe nytt og får troen på at det ennå er mye forfriskende og nyskapende der ute og det vil alltid være noen som kan være progressive og nye selv om det blir vanskeligere og vanskeligere. Og det finnes de som allerede har gjort det og står for seg selv og vil alltid gjøre det. Utenfor tid og sted. Og som gjør verden til et sted der du ennå kan finne ting og oppleve noe nytt selv om du er snart 35 og tror du har sett alt og av og til begynner å bli lei av repriser.
http://www.stuartshavemodernart.com/janader.php?
Kos dere!

Pizza

På nittitallet pleide jeg å svare pizza når noen spurte om hva som er favorittmaten min, selv om det ofte er barn som svarer med junkfood når noen spør om det. Men jeg er jo en forvokst guttunge på mange måter så det får heller bare være.

Nå spiser jeg ikke så mye pizza som jeg gjorde da jeg sa det var favorittmaten min, men når jeg gjør blir det somregel å piffe opp en frysepizza, slenge på noe mer spennende fyll enn de somregel har. Eller aller helst lager jeg en selv.

Å kleise sammen en porsjonspizza selv går kjempefort. Det er bare å slumpe sammen en deig (mel, litt sukker, salt, olivenolje, bittelitt gjær, vann - klæsj så har du en deig... så er det bare å hive på fyll som det passer).

Jeg foretrekker minst mulig på pizzaen min. Og hjemmelaget pizzasaus er et must. Lager du en god saus behøver du egentlig ikke så mye mer. Litt mozerrella må til, men det er også alt. Og noen ferske blader basilikum til slutt når den kommer ut av ovnen.

Men først sausen. Du legger noen tomater i en gryte med vann som er opp mot kokepunktet, men som ikke koker. De trenger bare ligge noen få sekunder før du kan ta de opp og skrelle de lett. Så knuser du de sammen med litt hvitløk, nykvernet pepper, fersk basilikum og litt salt. Smaker fantastisk friskt.

Så er det opp til deg om du er minimalist som meg eller liker å slenge halve kjøleskapets innhold oppå.

Da jeg var i New Jersey i 2003 hadde en italiensk kompis av meg der en onkel som hadde en pizzeria som het Tony's pizza. Det var utrolig morsomt, snakk om å bekrefte stereotypene. He he.

Den beste pizzaen jeg noensinne har spist fikk jeg på en pub i Molde som bare het Puben. Kan være den har blitt enda bedre i fantasien min etter den januarkvelden i 1993, men den var fantastisk bra! Den var særegen og utrolig rik og spennende på smak. Sånn er det med pizza, du vet aldri hvor du finner de beste. Det kan være på den vesle pizzariaen rett ved siden av deg for eksempel. Den dårligste pizzaen jeg noensinne har spist var i Wien i 2001. Fikk menyen oversatt og trodde jeg fikk kapers på, men det viste seg å være erter (tze green small ones som han østerikeren sa...), MYE erter. Og svære artisjokker, mange av de og. Pizzaen var så overlesset at bunnen ga etter hvis du prøvde å ta pizzastykket i hånda. De hadde tatt alt de hadde av grønnsaker og kleiset på en pizza. Svært dårlig ide'!

Det finnes selvsagt side opp og side ned med pizza på nettet, jeg fant denne - http://pizzatherapy.com/ - som jeg syntes var ganske så artig. De vil jo du skal kjøpe e-oppskriftsbok av de da, men endel gratisk tips på sida og. God apetitt!