The Smiths - I Want The One I Can't Have (Paris)

Fysj og fy så sløv jeg har vært på bloggfronten i desember 2007. Men 6-7 julehandler, jobbing, trening og sosial omgang (som jo absolutt er bedre enn å sitte å glo på en pc skjerm i timesvis) har tatt tid. I dag har jeg trent sammen med en goe kompis (heia Olav) og strøket sjorte siden det er nyttårsaften. I strykepausene (jeg hater å stryke klær og må ha minst fire pauser på ei sjorte) danset jeg rundt på gulvet til denne låten opptil flere ganger. En god gammel favoritt som det alltid er moro å trekke fram igjen. Bildekvaliteten er møkk, men lyden er meget bra. Knallbra sang og som så ofte med Morrissey; fantastisk tekst!

A tough kid who sometimes swallows nails
Raised on prisoners aid
He killed a policeman when he was
Thirteen
And somehow that really impressed
Me
And its written all over my face


GODT NYTTÅR ALLE SAMMEN!

Arctic Monkeys - Fluorescent Adolescent

NME og engelsk musikkpresse er kjent for å hause opp band, de fleste av de er fort glemt og varer ikke lenger enn en ep eller i beste fall en plate og en turnè. De blir ofte et fenomen i storbritania i en begrenset periode, og så er de borte før de kommer seg over til andre land og kontinenter.

Derfor er det kjekkt med band som Artic monkeys som først gir vekk ep'er på konserter og på internett for så å bli en kjempehype før debutskiva kommer. Og når den kommer og innfrir så det synger så er en klar med slakterkniven når plate nummer to kommer. Men så viser den seG å være utrolig bra den og. Mer en helhetlig plate enn debuten og ikke så singelvennlig kanskje. Men det er bra enkeltlåter på den og, bl.a denne her. Og videoen som er en Clockwork orange/engelsk gangsterfilm møter circus Arnardo med slossing fra begynnelse til slutt er jo også artig.

For et gjennomført bra band! Og veldig veldig britiske.