søndag 25. mai 2008

They aren't the world

Bandet Culturcide hjelper USA for Africa å være litt mer ærlige. Bitende sarkasme her, men noen bra poenger og kjempemorsomt. Bare innrøm at du lo litt.

Tygge isklumper


Sent i går kveld, etter jeg hadde drukket opp et glass juice med seks isklumper i fikk jeg lysst på noe mer. Men det var så sent, så å lage noe mat var uaktuellt. Så jeg tok en isklump i munnen og tygget på den. Det var såpass godt at jeg spiste en til og plutselig hadde jeg tygget i meg alle isklumpene. I dag surfet jeg rundt på nettet og kom over en side på nettet, eller et forum, for folk som liker å tygge isklumper! Merkelig sammentreff og rimelig sært. Men nå føler jeg meg ikke alene ihvertfall. Vel, følte meg ikke alene i går kveld heller (selv om jeg satt her helt alene da...), men om jeg hadde så kunne jeg slått fra meg det nå. Sjekk her!

Mer busser




Bussreklame






Enda mer reklame!

Reklame!







Oppbyggende forfall er ikke lenger reklamefritt. Blogglisensen var en fiasko, og siden ingen betalte ser du resultatet over.

lørdag 24. mai 2008

Kiss Largo MD 1977 - I Stole Your Love

Kiss er i Norge om en uke og spiller først i Oslo den 31 mai og så i Bergen 1 juni. Her er de fra de virkelige glansdagene. Men dæven som jeg gleder meg til å se de for tredje gang! De er ennå et forrykende liveband og selv om noen av de nærmer seg 60 år så hopper de rundt på platåsko og i digre kostymer ennå. Nå er trommis og sologitarist byttet ut, men sminken er den samme så det er nok bare hardcore fansen som bryr seg om det. Jeg synes det er helt greit, de høres bra ut om dagen, spørs om de hadde gjort det med orginaltrommis Peter Criss bak slagverket, han var defintivt best på 70 tallet.

fredag 23. mai 2008

Exploitation filmer


Begrepet exploitation filmer har vært nevnt i bloggen før og det er på tide å dra fram denne lurvete filmgenren som nok har eksistert siden filmens morgen, men som fikk sin mer bevisste form og et navn i USA på 1960 tallet, igjen. Exloitation filmer bruker forbudte og forlokkende tema som sex, vold, monster, bruk av narkotika, galskap, osv og vil derfor oppnå mye oppmerksomhet uten å bruke så mye penger på det. For dette er lavbudsjetts til nullbudsjettsfilmer.

På åttitallet var meg og en kompis endel innom en liten bensinstasjon som hadde noen få videofilmer. Alle av det lugubre slaget. Vi hadde en slags ironisk distanse til disse filmene og lo av hvor dårlige de var. Mannen som jobbet der spurte alltid seriøst om filmen var bra, og så prøvde vi å forklare han at vi bare så filmene på tull, men det forstod han ikke helt. Uansett, en av disse filmene het Hellhole. Det var en skikkelig ræva kvinner i fengsel film (som var en undergenre innen exploitation filmer, mest kjent er nok Caged heat fra 1974) som kunne lokke med voldscener og lesbisk sex på baksiden av videocoveret. Filmens plott var veldig fokusert på et brev som en dame hadde og noen slemminger ville ha tak i, men da damen ble satt i fengsel og tok med seg brevet måtte slemmingene lure seg inn i fengselet for å få tak i brevet. Høres litt moro ut? Det var ikke det! Når slemmingene endelig klarer å lure seg inn i fengselet har plutselig brevet blitt helt glemt i plottet, vi hører ikke et kvekk mer om det. I stedet tar kvinner i fengsel tematikken over og lavmål etter lavmål nås. Bestyrerinnen i fengselet påstås å være lesbisk bak på coveret, men det eneste hun gjør i filmen er å holde rundt en dame. Veldig lesbisk, liksom.

Ai ai ai, sånne filmer er egentlig mer morsomme å lese om enn å se (med noen unntak selvsagt). Og de ble ofte vist som såkallte double features på dårlige kinoer. Quentin Tarantino og Robert Rodriguez prøvde å gjenopplive såkallt grindhouse (som kinoene som viste exploitation filmer ble kallt), ved å lage hver sin film og vise den med falske (og morsomme) trailere mellom filmene. Konseptet ble ingen suksess i USA, derfor fikk vi se dem hver for seg her i Norge. Har kun sett Tarantino sin (Death proof) og den var fantastisk bra og langt mer underholdene og vellaget enn (de fleste) filmene han hermer etter.

Vil du sjekke ut noen skikkelig dårlige filmer som også er underholdene så kan igjen Mystery science theater 3000 serien anbefales, bokser med fire filmer på hver kan kjøpes fra Amazon og Ebay bl.a. Her får du sarkastiske kommentarer som bonus, + små sketsjer innimellom.

Dr. Jones er tilbake!


Etter 19 (!) års ventetid kom endelig Indiana Jones 4. Fra jeg fikk høre om filmen for et par, tre år siden og fram til nå har jeg gledet meg som et lite barn som venter på at verdens største kombinerte snop og leketøysbutikk skal åpne. Derfor var det en selvfølge å troppe opp på premieren i går og kjøpe med godt med popcorn, for Indiana Jones er virkelig popcorn filmene uten like. Og det er faktisk den første Indiana Jones filmen jeg ser på kino. Forventningene var unaturlig høye og en liten skuffelse var helt uungåelig. Men nå som filmen har fått sunket inn litt så var det en veldig bra oppgfølger nr. 3. Få filmserier om noen kan vel skilte med fire filmer der alle er bra? Ennå er toeren min personlige favoritt, den er så full av action og morsom hele tiden så du glemmer alt annet og sitter igjen med en like full skål popcorn når den er ferdig.

Men så var det Indiana Jones og krystallhodeskallenes rike sin tur. Den begynner med kjekke replikker og ikke mange minuttene ut i filmen hopper og svinger 66 år gamle Harrison Ford seg mens kuler og krutt flagrer om ørene hans. Og filmen leverer! Noe småpirk er det, og det irriterte meg litt i går. Men nå husker jeg bare alt det kjekke og underholdene som filmen hadde og har glemt småtingene. Filmen kunne godt vært fra 80 tallet, Spielberg og Lucas holder seg til kjente triks. Men det er mange scener her som vil bli like klassiske som løpe fra kjempesteinen fra eneren, levende mat buffeten fra toeren osv... Her er noen fascinernede kjempemaur og masse annet moro og ekkelt. Actionscenene er av kile-i-magen og le typen. Jepp just what the doctor ordered!

onsdag 21. mai 2008

Ekstramateriell

Du har leid en dvd og har satt deg godt til rette i sofaen med noe godt å spise og drikke. Filmen du har lånt viser seg å ikke være det helt store, den er faktisk ganske kjedelig og dårlig. MEN dvden er i det minste fyllt opp av masse ekstramateriale! Ok, hvem gidder å se på timesvis med intervjuer av skuespillere og regissører og andre etter å ha slitt seg igjennom en dårlig film? For å ikke snakke om ørten dokumentarer om filmen og innspillingen, kommentarspor og mer?

Men hva så om filmen er bra og du gjerne vil se mer? Se, da er ekstramateriell en fin ting. Selv om det er særdeles få dvder jeg har sett alt av ekstramateriale på. For her er det veldig stor variasjon, både i mengde og kvalitet.

Noen som alltid leverer når det gjelder ekstramateriell er den amerianske regissøren og skuespilleren Christopher Guest. Han er nok mest kjent for de fleste som den idiotiske rockestjernen Nigel Tufnel i tulle-rocke dokumentaren This is Spinal tap. Men også etter dette har han brilliert i andre filmer sammen med en ganske fast gruppe skuespillere som har spesialisert seg på falske dokumentarer der all dialog er improvisert!
Denne kunsten er godt innlært blant de involverte, noe som kan sees på f.eks intervjuer med bandet Spinal tap (de opptrådde som et ekte band i etterkant av filmen, de hadde et ganske omfattende comeback på begynnelsen av 90-tallet), de er alltid utrolig morsomme!

Min favorittfilm av disse folkene (utenom Spinal tap - som hadde en annen regissør og ikke så mange av de som senere ble med i Guests filmer) er Best in show. Den handler om mange forskjellige mennesker som alle skal til en stor hundeutstilling. Her kan de fleste nikke gjenkjennende til mange typer hundeeiere, du har garantert truffet noen av de! Filmen er kjempebra og utrolig morsom, og kommentarsporet på filmen med Christopher Guest og geniale Eugene Levy (kjent som faren i American pie filmene), er minst like morsomt som filmen.

Kan også anbefale tulledokumentaren A mighty wind med de samme folkene om forskjellige folkemusikere som kommer sammen for å hylle en nylig avdød konsertarrangør (!). Det er veldig overbevisende, alle skuespillerne synger og spiller selv i denne filmen, som har et fantastisk bra soundtrack! Catherine O' Hara (mest kjent som Kevins mor i Alene hjemme filmene) lærte seg til og med å spille harpe til denne filmen!

mandag 19. mai 2008

Madrasser!


I en ny serie om veldig merkelig internettsider har vi i dag kommet til www.streetmattress.com som vier sin plass på www til folks bilder av madrasser som er kastet, enten i hagen, på gata eller mens søppelbilen plukker de opp. Jeg syns det blide jeg har lagt inn her var ganske artig.

Utenfor hip hop hip hop


RJD2 som det er en video av nedenfor regnes som en hip hop aritist, da utvides begrepet en del. Jeg digger dj'er og artister som har base i hip hop, men beveger seg inn på andre genre. Og ofte utvikler de seg bort fra hip hop og lager sin helt egen ting etterhvert. Hip hop artister har somregel et utrolig vidt spekter siden de sampler fra all slags musikk. Den nevnte RJD2 har på sin siste plate, den også nevnte The third hand gått bort fra sampling og spiller instrumenter og synger på nesten alle sporene på plata.

Et annet eksempel er duoen Blue sky black death som ga ut noe som ser ut til å bli en veldig god kandidat til årets plate, Late night cinema, i slutten av sist måned. De har før samarbeidet med rappere, men dette er deres første instrumentalplate. Og den er utrolig bra! Litt tilbakelent hip hop, litt elektronika, litt post rock, alt sammen blandet sammen til noe som har fin flyt igjennom hele plata. Jeg foretrekker å ha sånne hip hop relaterte plater på vinyl, men denne er det greit å slippe å snu to ganger og heller bare høre igjennom hele mesterverket mens jeg ligger i solen og drømmer meg vekk. Sjekk den ut før hypen tar helt av. Duoen består av Kingston og Young god og disse produsentene kan godt være de som tar over etter Neptunes og Timbaland, så bare begyn å namedrop med en gang så er du også blant de kuleste. OG sjekk for all del ut Late night cinema!

RJD2 - Chicken Bone Circuit

Jeg elsker trommer! Trommeslageren har alltid vært den kuleste i bandet for min del. Forskjellen på et bra og et knallbra (særlig live) band avgjøres av hvor bra trommisen er. Og så kan trommebeats samples og legges inn her og der og det høres somregel skamtøfft ut! Produsenten og dj'en RJD2 ga ut den fantastiske plata The third hand i fjor, denne låta er fra hans første plate den like glimrende Dead ringer. Anbefales veldig!

onsdag 14. mai 2008

Justice "Phantom Pt. II"

Det mest dansbare som kom ut i fjor sammen med en kul video - bursdagselskap og dansende mennesker i alle aldre, til og med et spøkelse!

tirsdag 13. mai 2008

La terza madre


Nostalgi er dyrkelse av noe som har vært, noe som ga en god følelse og noe man vil oppleve igjen og igjen for å få den gode ofte ungdommelige følelsen igjen. Jeg så nettop den Italienske mesterregissøren Dario Argento (ja han er nevnt i bloggen noen ganger før) sin siste film; Mother of tears. Den er det avsluttende kapittelet i trilogien om The three mothers som ble påbegynt med tidenes aller beste skrekkfilm Suspiria i 1977 og følgt opp av Inferno som kapittel to i trilogien i 1980. Det skulle ta 27 år før del tre kom i fjor. Jeg tror det var nostalgi som gjorde at jeg så denne filmen. Kanskje Argento ville vise et lite glimt av storhet en siste gang for første gang på 20 år. Men innerst inne visste jeg at det var en dårlig og kjedelig film før jeg satte meg ned og brukte litt over en og en halv time på å gi filmen en sjangse. Det var bortkastet tid gitt.

Siste Argento film jeg så før Mother of tears var Opera fra 1987. Den var ok, men langt fra så bra som klassikerne hans fra 70 tallet og tidlig 80 tall. Og de filmene som han lagde mellom Opera og Mother of tears har alle fått lunken mottagelse og skal visstnok være middels på sitt beste. Jeg tar de som har sett de på ordet, og ihvertfall nå etter jeg fikk sett Mother of tears.

Dario Argento blir 68 år senere i år. Han var, som de fleste kunstnere, best når han var ung og innovativ. Nå virker det som han bare trasker i sine egne og andres fotspor med en helt utrolig blodfattig historie skrevet av han selv om okkulte krefter som blir sluppet løs i Roma og gjør at hele byen går berserk. På toppen av galskapen står den siste av de tre superheksene (de to første ble drept i Suspiria og Inferno). Hennes tilhengere ser mest ut som dårlig utkledde karnevalsdeltagere og er mer latterlig enn skremmende. Filmen har da også blitt ledd ut på forhåndsvisninger.

Dialogen i filmen er tåpelig, skuespillet er fra middels til horribelt, men mest av alt er filmen det skrekkfilmer ihvertfall ikke skal være; nemlig ganske kjedelig og uengasjernde. I hovedrollen bruker han også datteren sin Asia Argento uten videre stort hell.

Den første scenen i filmen er noen som graver opp en grav på en kirkegård. Så sier den ene "Hey, there is something down here!". Veldig overraskende å finne en kiste når man åpner en grav på en kirkegård liksom.

Nei nei nei. Se heller hans tidlige krimfilm, den enestående The cat o nine tails, eller de to første kapitlene i trilogien om mødrene (de kan godt sees hver for seg, de henger ikke sammen), Phenomena er og kul. Og ikke minst Tenebre.

mandag 12. mai 2008

Pass opp!


Var og gikk tur (og tok årets første bad!) ved en kraftstasjon i dag og fikk øye på dette stilige skiltet. Heldigvis ble ingen luker åpnet.

fredag 9. mai 2008

Fransk skrekkfilm


I går kom en kompis på besøk og hadde med seg en fransk skrekkfilm. Ingen av oss hadde sett en fransk skrekkfilm noen gang, så vi lurte på hva franskmennene syntes var skummelt. Vi gjetta på en film om en franskmann som blir britisk statsborger. Eller en film om en fyr som går på en fin gourmet resturant og bestiller det dyreste de har for så å ta opp en medbrakt flaske ketchup som han heller over hele retten. Eller kanskje en film om at nasjonalretten i Frankrike har blitt fish & chips og at alle bruker masse eddik på maten.

Men til vår store overraskelse handlet ikke filmen Frontier(s) fra i fjor om mat eller engelskmenn i det hele tatt. Den tok for seg opptøyene som herjet i landet høsten 2005 og med utgangspunkt i de viste den ungdommer som flyktet fra opptøyene, etter å nesten ha drept en politimann og stukket av med mange penger. Ungdommene havner hos en familie som viser seg å være kanibaler med stort slakteri der tidligere gjester henger på kjøttkroker. Denne filmen var veldig lik mange amerikanske skrekkfilmer fra 70 tallet - The Texas chainsaw massacre, The hills have eyes og Last house on the left. Tror dette er den mest blodige filmen jeg har sett, ihvertfall en av de. Noen skikkelig makabre og drøye splatterscener som sikkert var moro å lage til, men det ble for mye å se på.

Ikke en storfilm. Men bra laget. Ekkel så det holdt, men det var mest pga blod og innvoller og det kan bli litt billig. Men pluss for en genuint ekkel veldig klaustrofobisk scene der to av ungdommene kravler inni en veldig smal tunell som bare blir smalere og smalere til de nesten sitter fast inni der. Ekkelt!

torsdag 8. mai 2008

Han var litt av et fruktfat!


Du har sikkert hørt noen si om en person de ikke syntes var særlig pen at vedkommende ikke akkurat så ut som noe fruktfat. Roald (24) fra Vedvik i Sogn og fjordane derimot, har rødlig krøllete hår som minner om en klase røde druer. Ansiktet er litt avlangt og hudfargen er gulaktig - det ser ut som en banan. Han har rund kropp med litt piggete hud, man tenker med en gang ananas. Føttene er rødeaktige og har merkelig litt klumpete fasong, som sånn avlang snackspaprika. På føttene har han alltid noen rare runde flate sko som minner veldig om fat. Så fyren ser akkurat ut som et fruktfat. Du skulle tro at han dermed, ut fra uttrykket om at de som ikke ser ut som fruktfat ikke er pene i det hele tatt, var den kjekkeste flotteste mannen i hele verden. Men det er det faktisk ingen som synes. Så og si alle synes han ser rar ut og ikke pen i det hele tatt.

Sola skinner og jeg er så glad...





...synger Joachim Nielsen på låta Sola skinner. Den var på Jokke og valentinernes andre plate, den glimrende Et hundeliv som kom ut i 1987. Men det er ett av få unntak av musikk som passer best å spille på nydelige senvår dager (og sommerdager) som denne i dag som kommer fra 80 tallet. Da passer det bedre å reise tilbake til 1960 tallet. Beklager alle andre tiår, men 60 tallet hadde den beste sol og sommert popmusikken!

The Monkees, The Who, The Hollies, Love, The Angels, Beach boys, Leslie Gore, The Ronettes, The Shangri-Las, The mamas and the papas for å nevne noen veldig få. Samt filmmusikk fra samme tiår går fint å slenge på, f.eks det glimrende soundtracket til Russ Meyer filmene Beyond the valley of the dolls og Faster pussycat kill kill.

Be my baby, You don't own me, Come with the gentle people, The locomotion, My boy lollipop, I can't explain, My boyfriend's back, The warmth of the sun, Daydream believer osv... Sol ute sol på anlegget!

Ny bolig nytt hjem




For første gang har jeg kjøpt min egen bolig. Det er et rekkehus som ligger sentralt på Bryne. Budrunden gikk ut i går, så jeg er rimelig fersk som huseier! I dag syklet jeg ned for å kikke litt der jeg skal bo og hilste på noen av naboene. Det viste seg at flere jeg har jobbet med bor der. Og en kompis som jeg visste om fra før bor og i nabolaget. Hun jeg snakket med hadde bare bra ting å si om plassen, rolig med masse småbarnsfamilier. Litt sånn som her jeg bor nå. Og en lekeplass som ikke ble brukt visst. Er lekeplasser ut blant unger anno 2008? Vel har jo noen nevøer og nieser som sikkert kommer til å bruke den ihvertfall. Så nå har jeg og endelig fått røde tall i boka etter å ha vært ekkelt gjeldfri til nå. Flytter inn tidlig i juni, er klar som bare det jeg!

Og alle lesere av bloggen er selvsagt invitert til å komme på besøk når jeg har flyttet inn!

Merking


Har tollvesenet blitt så slappe at trailersjåfører må merke doningene sine med hva de har med seg? Og må de være 100% ærlige også i forhold til smugling og ulovlige varer? Her ser du en som ihvertfall ikke legger skjul på hva vedkommende har i lasten!

Skogens og vannets ro


Var ute å gikk tur i skogen med en kompis i går siden det var knall vårvær. Forslaget mitt var å gå i en av de tetteste skogene i området, kanskje litt meningsløst for da slipper ikke sola til så veldig. Men det er en veldig fin skog (Salteskogen for lokalt kjente) og det var da områder med sol og. Fikk tatt et bilde også limer det ovenfor her.

Senere på dagen var jeg på jobb, og da dro vi på fisketur. Mens jeg stod ved det store vannet og kastet uti tenkte jeg hvor deilig det er å ha en sånn jobb særlig på fine dager som i går. Det er få ting som er så avslappende og føles så bra som å fiske. Fikk en liten ørret, men den slapp jeg ut igjen.

tirsdag 6. mai 2008

Alan Partridge

Et kort klipp av den morsomste karakteren til komikeren Steve Coogan. Utrolig morsomt!

Bad news

Klippet virker ikke, så klikk her


Beste coverlåten noensinne! Bad news var fire engelske komikere som hadde et tulle heavy metal band på midten og slutten av 80 tallet, men som virkelig spillte både konserter og plater (fikk noen hiter også!). Da lagde også to dokumentarfilmer om bandet der særlig den siste More Bad news er knallbra! Her er de på et engelsk tv program. Priceless! :OD



Steely Dan - Do It Again

Steely Dan er et av de bandene det ikke var noe hippt å like i det hele tatt en stund. Så ble de samplet av hip hop artister og fikk en velfortjent oppsving når softrock bølgen skvulpet såvidt innom musikkverdnen igjen for noen få år siden.

Jeg digger bandet og skammer meg ikke over det. Jo det kan høres litt glatt og muzak aktig ut til tider, men hva så? For det meste treffer de spikeren på hodet med fengende og ekstremt bra skrevet låter og tekster. Deres første plate "Can't buy a thrill" er min favoritt, og denne låta er fra den. Men de fleste av skivene deres er knallbra, også "Katy Lied" fra 1975 som de var så misfornøyde med at de skrev en beklagelse på coveret av plata(!). Låta "Dr Wu" fra denne plata min personlige Steely Dan favoritt.

Her er de live fra 1972 (året jeg ble født!) med vokalist David Palmer som desverre ga seg etter den første plata.


I et tre satt det to jenter. Den ene hadde fletter og hvit kjole med røde prikker på. Den andre var mørk og hadde på seg blå shorts og gul overdel. De satt og kikket utover sjøen som lå nedenfor de som et endeløst bølgete blankt teppe. Det blåste såvidt, men vinden var varm og behagelig. Det var bare ett og annet måkeskrik å høre ellers var det helt stille. Men så hørte de små plask langt borte. De kom nærmere men var lave korte plaskelyder. De kikket ned, rett nedenfor klippen som treet de var oppi stod kom det to gutter roende i en liten gummibåt. En sånn du helst ikke skal ro lenger ut med enn der du kan hoppe ut og stå i bånn og trekke den inn igjen når du er lei av å ro rundt i den. Men disse to guttene hadde dristet seg ut på åpent hav så og si selv om de holdt seg nær land. Men skulle de få problemer ville de uansett slite med å komme seg på land, for det var bratte klipper ned i havet så langt øyet kunne se.

Den ene jenta, hun med den hvite kjolen ropte ned til guttene og spurte om de trengte hjelp, om hun skulle ringe redningsmannskaper. Guttene bare lo og vinket tilbake. Sjøen var rolig og det gikk akkurat å ro rundt i en sånn liten gummibåt midt på havet, selv om det egentlig var galskap.

Mellom de to guttene i gummibåten lå det en død måke. Men det så ikke ut som de brydde seg om det, de rodde videre bortover og forsvant ut av syne for de to jentene i treet etter nesten en time. Da klatret jentene ned av treet og gikk hjem.

søndag 4. mai 2008

Tagged!


Somregel når jeg får tagged meldinger på eposten så er det noen som har skrevet navnet mitt på bilder på facebook. Men denne gang var det Svenn fra den glimrende og ikke minst hyppig oppdaterte bloggen Wyatting som tagget meg og ga meg følgende kommando;

1. Plukk opp nærmeste bok.
2. Slå opp side 123.
3. Finn den femte setningen.
4. Post de neste tre setningene.
5. Tagg fem mennesker, og skriv hvem som tagget deg.

Min første tanke var Å nei, stress. Men når jeg nå har begynt å gjøre det, så var det ganske morsomt faktisk. Holder på å se tvserien Lost for tida, og dette høres nesten ut som noe mystiske greier fra den serien. Men jeg tar utfordringen.

Den nærmeste boka hos meg var en fotobok med litt tekst. Til alt hell var det bare tekst på side 123! Å ja boka er Gutta - På veien med Jokke og valentinerne med bilder av May-Irene Aasen og tekst av Mode Steinkjer, Guttorm Nordø og Anders Giæver.

Her er de tre setningene fra og med setning fem : Som da Jokke & valentinerne gjennomførte Redselsferden, den første og eneste gangen de følte seg unge nok til å dra på nachspiel etter hver eneste konsert. Haavard hadde satt turneen ut fra den andre plata, som var forsinket. Som alle uetablerte band spillte de med lav garanti fra arrangøren, men med høy andel fra døra.

Det var jo tre veldig fortellende setninger, så den var jeg heldig med!

Jeg er ennå slappere med å tagge enn Svenn, så nå Olav må du gjøre jobben for fem!