Animal Collective - Fireworks (live in Heidelberg) 9.3.2009

Har nettop vært en uke i Roma, og ett av høydepunktene på turen var Animal collective konsert. Disse tre karene fra Baltimore, USA har jeg sett live en gang før (i Paris for ca ett og et halvt år siden). Da ga en knallkonsert, en av de beste konsertene noensinne faktisk.

Tidligere på formiddagen sjekket jeg ut hvor konsertstedet var. Og bra var det, for det var ikke akkurat lett å finne. Det er skilt til Auditorium Parco della Musicail over hele Roma, men når du nærmer deg plassen er det derimot dårligere stillt. Men etter masse gåing og litt spørring om veien, fant jeg til slutt fram. Auditorium er mange konserthus samlet i ett gedigent bygg. Det er mest klassiske konserter der, men det finnes også en klubbscene (Teatro studio) der, og det var her Animal collective spillte.

Konserten var utsolgt over en måned før (og kanskje mer, men jeg sjekket litt over en måned før jeg skulle til Roma, og da var den utsolgt), men mine gode venn Kjetil fikset meg gjestelisteplass siden han kjenner ACs lydmann.

Kvelden kom og konsertstart nærmet seg. Først ut var en dj fyr, som spillte noe houseaktige greier, litt spretten ambient og ganske fengende dansemusikk, hørtes ut som en revitalisering av tidlig 90talls ravemusikk. Mannen holdt på litt for lenge, og folk klappet veldig ihverdig til slutt, sånn for å hinte om at det kanskje var på tide å gi seg. Etter tjue minutter eller så kom Animal collective på. De startet med en for meg ukjent låt, den var slepende og lang og en bra start. Så følgte de opp med Also frightened fra siste skiva. Og etterhvert kom også My girls og Summertime clothes. Disse to ble motatt som de hitsene de er, folk sang med, danset og stemningen var på topp. Eller på topp ble nok stemningen mer en drøy halvtime før ekstranummer. Da kom en fantastisk Fireworks fra forrige plata Strawberry jam. Konserten gikk fra å
være knallbra til genial. Musikk, band, publikum alt fløt sammen. Etter en uvirkelig flott og lang Fireworks kom enda en perle som holdt oss i Animal collective transe. Så sa de takk for seg og gikk. Det ble ett ekstranummer, de ville spillt mer, men de fikk ikke lov å holde på lenger.
De fikk heller ikke selge plater og t-skjorter inne, så de sa det ble solgt utenfor.
Jeg var klar for både t-skjorte og plate(r) jeg, men ingen stod utenfor som jeg så ihvertfall.

Animal collective er et utrolig bra band på plate. Men live er de mye bedre.
Ikke noe enestående i det, for det gjelder vel de fleste band. Men det er en større forskjell på bandet på plate og live enn de fleste andre band. Det blir nesten som boken og filmen, der AC live er boken, men AC på plate er filmen som er nesten like bra som boken. Før jeg så de live hadde jeg ikke helt forstått bandet, det er på scenen de genrøst deler Animal collective med publikum og takker for at vi kom. Takk selv!

Morsomme rockestjerner

Det finnes mange bra rockehistorier og sitater, hvor sant det er kan vel diskuteres. Rockestjerner kan være store i kjeften og vil tøffe seg, og noen har også vært påvirket av diverse rusmidler så man kan aldri helt vite om hvor mye som huskes rett. Men det har ingenting å si, en god historie er en god historie og av og til kan sannheten bare ødelegge for god underholdning.

Den siste gode rockestjernehistorien jeg hørte var det Ac/dc gitarist Malcolm Young som fortalte i et intervju. Hendelsen skjedde da de skulle spille inn det legendariske albumet Back in black på en karibisk øy. De kom dit og møtte veldig strenge og skeptiske tollere som bl.a tok fra de gitarer. Når Malcolm så etter en stund fikk spørsmål om de hadde med noe narkotika svarte gitaristen antagelig uten å blunke "Nei, vi har hørt at det er billigere her".

Gallagher brødrene i Oasis er kjent for å slenge med smella i hytt og pine og gitarist Noel fikk en gang spørsmål om han var fornøyd med livet. "Om jeg er fornøyd? Hør her; jeg kjøpte nettop en Rolls royce, er med i verdens største band og skal bygge meg et luksusherskapshus utenfor Manchester. Er jeg fornøyd med det? NEI, JEG VIL HA MER!!!"

Elvis Presley fikk spørsmål om hva han syntes om David Bowies plate "Ziggy stardust" og svaret var "Herregud, hva i all verden har jeg satt i gang?".

Marilyn Manson blir stort sett oppfattet som en sjokkartist uten noe mer å fare med. Men se et intervju eller to med fyren på Youtube og se at karen også er veldig morsom. Han prøvde seg på et stunt som ikke gikk så bra da han spillte i Roma. I anledning besøk i den evige stad kledde han seg liksågodt ut som paven og entret scenen. Da ble han arrestert og kunne tørt kommentere etterpå "De så ikke humoren i det". Bra mann!

Frank Zappa er nok den rockestjernen som har de beste historiene og sitatene, han var både morsom, satirisk og skarp. Her er et par gullkorn : "Det er ikke sikker jorden ender med ild og is, det er et par andre muligheter også - den ene er papirbunker og skjemaer, den andre er nostalgi". Det har gått rykter om at Zappa bærsjet på scenen en gang og at han også spiste bærsjen etterpå. Han benektet dette slik; "Jeg har aldri bærsjet på scenen, heller ikke spist dritt. Det nærmeste jeg har kommet til å spise bærsj noe sted var på Holiday inn buffeten i Fayetteville, North Carolina, i 1973".

8 Mars

Jepp det er damenes dag i dag. Så får skrive litt om det. Siden vi menn har de resternde dagene i året ennå er det kanskje på tide å gi litt mer enn bare en dag. Hva kan man gjøre? Ikke forvente at en dame (din mor, søster, kjæreste, kone) skal gjøre deg tjenester (vaske opp, lage mat, stryke skjorta di, hente et glass øl til deg etc) bare fordi du er mann og hun er kvinne. Ikke la henne komme hjem etter jobb og måtte ta til på jobb nr.2 alene - husarbeid og ungepass osv.

Heldigvis er det mindre og mindre av dette og kjønnsrollene er litt mer blandet enn før. Men ennå er det noen som er gammeldags og forventer at en dame som selv har jobb også skal være fulltids husmor som før i tiden. Det er selvsagt helt uaskeptabelt. Her har menn et ansvar for å gjøre mer hjemme og kvinner et ansvar for å si mer nei og om nødvendig sette opp delt ansvar for arbeidsoppgaver hjemme.

Vi er kjappe til å kritisere andre kulturer for kvinneundertrykking (tenk de må gå med skaut!) og er ikke så nøje om vestlige kvinner må slite og slave i hjemmet, at de sulter seg ihjel for å oppnå et skjønnhetsideal ingen helt vet hvem vil ha og ikke kan gå ute om kvelden uten at sjangsen for å bli voldtatt er tilstede.

En ekte mann står opp for sine kvinner, hyller og setter pris på de. Hjelper til med husarbeid og oppgaver som tradisjonellt før var kvinneoppgaver. Vi kan alle bli bedre på dette!

Og likelønn, lik lønn for likt arbeid må også være en selvfølgelighet. At det i 2009 er en forskjell her bare fordi den ene lønnsmotakeren er av det kjønnet som før (liksom) ble sett på som annenrangs borger er utrolig flaut! Få en slutt på det nå!

God kvinnedag alle kvinner og menn!

Mammut

Etter en uke med Mammutsalg er det nok mange som har fått seg noen nye bøker i hylla. Kanskje den boka som var litt dyr da den kom ut i fjor, men som nå endelig er i hus. Jeg kjenner følelsen. Årets Mammutsalg var litt for bra egentlig, det var mye jeg kunne tenkt meg. Og det er ikke bare penger som setter begrensninger (man kan handle ganske mye på Mammutsalg uten å bli blakk...), men også at bøkene skal leses en gang. Helst før neste salg...

Vel det var en bok jeg måtte ha med en gang og det var Trygve Mathiesen's Tre grep og sannheten Norsk punk 1977-1980. Og en trenger ikke være vaskekte hardcore punker for å få glede av denne boken, det holder at man er interessert i norsk rocks historie og/eller nysgjerrig på en dokumentasjon av innførelsen av et ungdomskulturfenomen fra England til Norge sent på 1970-tallet.

Rocken var i sørgelig forfatning midt på 70 tallet, og her til lands var kreativiteten på bånn. Det var stort sett nyinnspillinger av utenlandske hits med norsk tekst. Men heldigvis kom punken også til Norge, la andre gjøre jobben for deg ble byttet ut med gjør det sjøl!

Boka er veldig grundig, og selv om hovedfokuset er på Oslo og Trondheim (og etterhvert Bergen) så tar den også for seg småsteder rundt omkring (til og med Bryne!), konserter som skulle bli viktige (Sex pistols, The Stranglers, Crisis...), fanziner, politikk, plater som kom ut, osv.

En utrolig bra og grundig bok skrevet av en som var med på det når det skjedde. 350 sider tykk og ser ut som et 10" cover. Anbefales!

Og skulle ikke denne friste så sjekk ut Mammutsalget ellers, det er en uke igjen.