Nei til EU!

Der nede i Europa ligger det. Monsteret. Ligger og puster tungt og fælt lukter det og. Venter på at vi skal si ja. Men det vil vi ikke! De fleste i dette landet sier nei nei nei og har gjort det i to folkeavstemninger og i følge visse kilder er nei-siden større enn på mange år. Hvorfor? Mest fordi vi er redde for forandringer. Vi liker brunost på skiva og ski på beina selv om det ikke er så mye snø alle plasser lenger. Her oppe i nord har vi det trygt og godt.

Vi får lov å kjøpe øl i butikken fram til et visst tidspunkt og kan godt handle mat på søndager, bare butikken ikke er så stor at vi går oss vill. Det er ekstra lett å gå seg vill på en søndag. I EU er mange av de store butikkene også oppe på søndager. Vi har ikke tallene, men mange mange går seg sikkert vill i de. Det er nok store mørketall.

Og så har vi tollen da. De passer på at ingen av pakkene vi bestiller fra utlandet koster mer enn 200 kroner. Da må de straffe oss. FY DEG og så må vi betale en bot fordi vi er så dumme og kjøper ting over dette internettet som jo egentlig er som et verdens-EU uten noe slags orden eller struktur.

Og oljen og fisken vil vi ha helt selv takk. Vi er rike vi og vi vil ikke dele.

Butikkene i EU har store frukt og grønnsaksdisker. Det er for å få plass til alle de genmodifiserte varene sine. Tomatene er så store at det for det meste er to tomater i hver butikk, så må de skjære de opp. Og melka kommer ikke fra kua, for EU hater jo bønder. Melka blir laget i et labratorium av melkepulver og vann som tilsettes så mange e-stoffer at melka holder seg i mange år. EU elsker e-stoffer. De putter e-stoffer i alt mulig, om det er nødvendig eller ikke.

Når du er på ferie i EU ser alt så greit og fint og fritt ut. Men det er fordi de skjuler alt det fæle som skjer der for oss turister.

Nei, det er nok best å holde seg utenfor. Vi har det jo så godt. For bedre enn dette kan vi vel ikke ha det. Og kan vi det så er vel ikke det nødvendig?

Ja til EU!

Ingen kan vel stå alene? Når har det vært særlig smart? Har man mye vil man ofte ha litt mer.

Velstand handler om rikdom, ikke at rike skal fø på de fattige. Selv om det betyr at enda færre får det bedre, og enda flere får det verre. Vi må jo få noe å si! Vi, dette landet med et ego som vokser fortere enn oljeinntektene. Vi er jo så svære! Nei, vekk med globusen, VI ER SVÆRE SIER JEG!

Når vi bare får kommet med i fellesskapet vil alle høre på oss! Da vil de legge vekk alt de holder på med og sitte målløse og bare vente på hva dette fantastisk kjempedigre lille landet har å si. For vi har jo så mye vi skulle ha sagt. Vi vet jo best! Så ser de på oss, men for sent oppdager vi at de ikke venter på hva vi har å si. For sent ser vi at samtlige øyne er svarte. De vil ha noe av oss, de vil ha mye av oss. De vil ha olje. De vil ha fisk. De vil ha vår rikdom. Så vil de kanskje høre på oss, men da som det lille landet vi er, blant mange langt større.Oisann, nå begynner jeg å høres ut som en nei mann her… For sent å gjøre noe med det.

Det frie markedet = velstand. Tenk så deilig å ta et skikkelig kvelertak på det offentlige, på alle initiativ som ikke er basert på at du må bra med penger og helst være rik. Valgfrihet! Så kan de som ikke har råd til å velge bare holde kjeft. Vi holder festtale her, ikke kom å ødelegg!

Og bønda i fra nord, de spar vi ned i deres egen åker. Her i dette kalde landet må de jo subsidieres såpass kraftig at det ikke er vits i å holde i de kunstig i live. Den aktive dødshjelpen er på vei! Vil du handle på sånne kjekke gårdsutsalg får du ta deg en tur til utlandet.

Og tenk så fint det skal bli når arbeidsgiverne endelig kan begynne å konsentrere seg om lønnskutt i stedet for lønnsøkning! Arbeidsgiverne har blitt plaget og pint i alle år, på tide de og får sine dager i solen. Og snart vil også pensjonsalder være et ord for historiebøkene. For færre og færre har råd til å gå av med pensjon. Nå skal endelig uttrykket Å jobbe seg i hjel bli mer enn bare ord.

Frihet Rikdom Passivisme

Egoisme er gift som en kan ruse seg på. Som kan oppsluke en helt. Som gjør at andre havner bakerst. Og til slutt står man der selv. Det finnes andre egoister også.

Krig Relgion Fred

En agnostisker tenker også på religion. En gud som styrer alt og som har skapt alt? For konkret til å være så abstrakt for meg. For mange er relgion noe de må ha, det er en så stor del av livet at uten det ville de ikke overlevd. Det å ha en hensikt med dette livet, og vissheten om et sted å dra når livet er slutt.

Her og i andre rike land har mange erstattet religion med ting. Materialismen er spiritualismens største fiende. Men mange religiøse har også blitt spist opp av materialismen.

Religion er en fin ting når den er en privatsak. Så snart noen bruker det som maktmiddel ovenfor andre blir religion bare et redskap brukt til å se ned på andre mennesker, dømme de, prøve å få de til å bli som seg selv – supermennekset som har funnet den eneste rette meningen med livet.

Men det finnes ting i religion som også kan brukes av mennesker som ikke er relgiøse og.
Etikk, tanker, ord, visdom. Men det finnes mer enn en sannhet.

Det finnes mer enn en sannhet. Vær nysgjerrig og åpen. Den som leter etter noe som er bestemt på forhånd vil bare gå i ring. De som har flest svar er ofte de som leter minst.

Placebo

Jeg fikk noe godt som fungerte helt strålende i går. Men så sa noen at det ikke var ekte og at det egentlig bare var vann og luft og ingenting. Da ble jeg skikkelig kvalm. Det var en av bivirkningene av det jeg tok.

Cave In - Inspire

Lenge siden sist post. Så tar en lat en og poster en kul musikkvideo.
Skru opp på volumet til en over høyest og digg!

Friday the 13th - the blog

Neste år kommer en ”nyinnspilling” av filmen Fredag den 13. Det vil si, det er en nyinnspilling av filmserien (det ble ti filmer i alt, elleve om en regner med filmen der Fredag den 13 morderen Jason sloss mot A nightmare on elm street morderen Freddy i Freddy vs. Jason).

I den første Fredag den 13 filmen er Jason bare med noen sekunder på slutten av filmen, da som barn. Og det er ikke før i film nummer tre at han tar på seg den karakteristiske hockeymaska. I ”nyinnspillingen” er han voksen og har på seg hockeymaska.

Jeg var helt oppslukt av Fredag den 13 filmene fra jeg gikk på ungdomskolen og til nå egentlig, selv om det nå er lenge siden jeg har sett en av filmene. Den siste var nok Freddy vs. Jason og den var forferdelig! Her kommer en liten gjennomgang av hele filmserien siden jeg lovte det i en tidligere blogg.

Fredag den 13 (1980)
Regnes som en av de store skrekkfilmene, og få om noen filmer han klart å fostre like mange kopier som denne filmen. Den handler om en gjeng ungdommer som reiser på sommerleir der legenden om gutten Jason som druknet fordi ingen av leirlederne passet på blir fortalt. Etter hvert blir flere og flere på sommerleiren drept. Av hvem? Jason? Filmen regnes som en klassiker, og var sikkert imponerende når den kom, men jeg synes den er kjedelig og jeg liker mange av oppfølgerne bedre.

Fredag den 13 del 2 (1981)
Første oppfølger kom året etter den første. Den starter med at den eneste overlevende etter eneren blir drept. Ah, så kjipt. Så kommer det nye ungdommer til Camp crystal lake eller Camp blood som den heter på skremmende folkemunne. Og gjett en gang hva som skjer med de ungdommene. Akkurat, de blir kvestet en etter en. Denne filmen er faktisk ganske bra, en av de bedre i serien. Den er hakket friskere enn eneren.

Fredag den 13 del 3 (1982)
Et steg fram og et tilbake med denne filmen. En ganske kjedelig film. Men her får Jason hockeymaska på seg som han bar i de resterende filmene. Og den er filmet i 3D. Ellers gjesp gjesp gjesp.

Fredag den 13 del 4 – The final chapter (1984)
Back on track. Dette er kanskje den mest blodige av alle filmene i serien. Jason våkner til liv igjen og denne gangen er han sintere enn noensinne. En veldig spennende film med mange fine hopp høyt i stolen og skrik scener for de som gjør det. Jason møter her Tommy som er en gutt som tar opp kampen mot han og går så langt som å skamklippe seg på håret for å ligne Jason som barn. Og når guttungen i tillegg kan svinge macheten så ligger Jason faktisk ganske tynt an.

Fredag den 13 del 5 – A new beginning (1985)
Del 4 skulle som tittelen tilsier være siste film i Fredag den 13 serien. Men så spillte den inn hauger og lass av penger og da var det jo fristende å lage enda en film. Dette er en av de rareste filmene i serien siden den tar en uvanlig vri. Den er sånn passe bra, vel litt under sånn passe bra...

Fredag den 13 del 6 – Jason lives! (1986)
Min personlige favoritt i serien er vellaget, spennende, skummel og morsom. Det funker på alle plan. Hele filmen har en herlig sensommer følelse. Jason blir vekket til live av en voksen og fly forbanna Tommy ved et uhell. Jason dreper først kompisen til Tommy og så er han tilbake på sommerleiren med nyslipt machete. Tommy prøver å advare om Jason men ingen tror på han, selvsagt. Aller minst tror sheriffen på han. Hans datter er til og med på sommerleiren der Jason lurer i buskene og sheriffen har ikke noe til overs for Tommy og tror det er han som står bak mordene.

Fredag den 13 del 7 – The new blood (1987)
Kjent som den blodløse Fredag den 13 filmen, tross tittelen. Her er det nok av mord, men lite blod og gørr. Men filmen er bra den og kampen mellom Jason og Tina som har sterke overnaturlige krefter er morsom og spennende.

Fredag den 13 del 8 – Jason takes Manhattan (1988)
Denne fikk jeg i sin tid fatt i en kjempedårlig kopi av før den kom i videobutikken (om den noensinne kom dit på den tida da). Og det var kjempestas selv om det nesten var umulig å se hva som foregikk. Kanskje like greit for denne er forferdelig dårlig. Jason gjemmer seg på en båt og dreper folk på vei til Manhattan. Der stikker han i land og forsetter. For noe møl!

Fredag den 13 del 9 – Jason goes to hell (1993)
Så gikk det noen år og så kom Jason tilbake igjen. Jeg var innom videobutikken mange ganger i uka og spurte etter denne. Når den endelig kom ble jeg dritflau over å ha mast på en film som var enda dårligere enn den forrige. Jason er her en slags ånd som kan gå fra skapning til skapning, dette er en ren kopi av filmen The hidden og mye mye dårligere enn orginalen. Et makkverk det vanskelig skal gjøres å overgå.

Fredag den 13 del 10 – Jason X (2001)
Denne tok lang tid å få ut på markedet, aldri et godt tegn. Og grunnen er at dette suger padderompe! Ikke så ille som nieren, det hadde jo vært en prisverdig prestasjon i grunnen! Jason tar seg en tur ut i verdensrommet på en romferge. Det er like teit som det høres ut til. Usj!

Freddy vs Jason (2003)
Noen ideer kunne godt forblitt ideer. Noen nerder kom sikkert på at det hadde nok blitt dobbelt så skummelt hvis man tar Jason fra Fredag den 13 filmene og Freddy fra A nightmare on elm street filmene og lar de sloss mot hverandre. Resultatet er så begredelig at å se på maling som tørker blir en fest i forhold. Dette er det mest bedritne og menigsløse produktet Jason fra Fredag den 13 filmene har vært med på. FYSJ!

Og neste år kommer altså Fredag den 13 filmen. Skal bli spennende å se hvordan det blir. Bør vel helst ikke glede meg, men kjenner det skal bli moro å se en helt ny film i serien. Kanskje den i hvert fall kan få en til å glemme de siste tre filmene i serien og ikke minst Freddy vs Jason.

Har du sett sånne tv programmer med folk som reiser rundt til forskjellige fornøyelsesparker og tar de forskjellige berg og dalbanene om og om igjen? Jeg kunne godt ha vært med i ett sånn program, jeg digger berg og dalbaner og har allitd gjort det.

Når jeg var mindre, si sju åtte år var jeg ofte overmodig og satte meg oppi all slags ting når jeg var i disse parkene. En gang på Liseberg i Gøteborg satte jeg meg helt fremst i den største berg og dalbanen der og lurte på hvorfor ingen andre satt så langt framme. Jeg var så liten at jeg ble slengt fram og tilbake i setet jeg satt i (beregnet på to litt større personer). Etter første bakken ble jeg livredd og tårene kom. Men heldigvis klarte jeg å skjule det siden turen tok en liten stund og det ble bedre etter hvert.

Denne turen gjorde ikke at jeg ble redd og ikke turte ta berg og dalbaner mer, neida. Jeg har tatt de hvis jeg har hatt sjansen fra jeg var liten fram til nå. I 1996 og 1998 var jeg i Blackpool i England og tok bl.a The big one som visstnok har verdens lengste 90 grader rett ned bakke. Den var drøy! For drøy syntes jeg etter første tur. Men jeg måtte ta en tur til og da var den ikke så ”ille”.

Når jeg var i California og Nevada i 2005 tok jeg en rekke berg og dalbaner, bl.a The mummy ride i Universal studios parken. Den var en innendørs berg og dalbane som var helt utrolig rå. Alt foregikk i bekmørket, dvs du begynte ute i lyset, så gikk to dører opp og berg og dalbanen akselrerte fra 0-100 km/t på ett par sekunder! Inne var det somsagt bekmørkt og svære mumier med sverd og div fra filmen var malt med selvlysende maling på veggene mens det var skumle stemmer og lyder over høytalerne. Veldig kjekkt. Tok den tre ganger. Og når vi kom til Las vegas var det en svær berg og dalbane rundt New york hotellet. Den var knallbra! Det er den som er på bildet.

Nå har jeg ikke tatt noen berg og dalbane siden 2005 og jeg kjenner abstinensene komme. Satser på en tur til Tyskland om ikke så lenge til en svær park der.

Mandag 28 juli 2008

Det er mandags morgen. Jeg våkner av at solen skinner inn vinduet. Når jeg trekker fra gardinene står det en kattunge på plenen og vasker seg. Jeg står opp, dusjer og lager meg frokost. Så spiser jeg mens jeg leser aviser og chatter med venner. I lokalavisen står det at det har vært slosskamper og et ran i løpet av natten. Jeg tar på meg solbriller og går ut.

Det er 25 grader og klokka er litt over elleve. Det kommer til å bli enda en varm dag. Utenfor står grillen, meg og noen kompiser grillet for to dager siden og jeg har ikke fått ryddet den bort ennå. Denne dagen har vært en helt vanlig sommerdag til nå. Når jeg kommer ned på veien ser jeg at postbilen akkurat har kjørt fra der postkassen min står. Jeg går og kikker oppi og der er det et blad jeg abonnerer på og en hentelapp. Jeg tar med meg bladet og går opp og slenger det innenfor ytterdøren og sykler til sentrum. Der henter jeg pakken på postkontoret. Det var visst et par t sjorter jeg bestillte for noen uker siden. Tollen har latt de slippe igjennom tollfritt, de er på grensa til at jeg må betale toll. Så ringer kjæresten min og lurer på hva vi skal gjøre senere. Nedenfor postkontoret ser jeg en kompis og sykler ned og hører hvilke planer han har senere. Han har ingen derfor spør jeg om han vil være med å grille sammen med meg og kjæresten min. Det vil han. Så stikker jeg og handler grillmat og litt chips og brus og reiser hjem. Der tar jeg med meg bladet jeg fikk og legger meg ute i hagen på et pledd og leser det. Så ligger jeg litt i sola og kjenner jeg blir svett så jeg går inn og begynner å lage til grillmaten. Så kommer kjæresten min hjem fra jobb. Og en time senere kommer kompisen min. Grillen er varm og vi legger på masse forskjellig og god grillmat. Vi spiser lenge og blir stappmette. Mens vi spiser ringer en annen kompis og lurer på om vi skal gå å bade dagen etter. Det høres ut som en plan sier jeg og gleder meg til det.

Når det er midt på vinteren, selv om det ikke er snø eller mange minusgrader, så lengter man til sommeren. Særlig når sommeren året før ikke var verken varm eller solrik. Kan hende mandag 28 juli 2008 blir helt forskjellig enn det jeg har skrevet nå, men jeg håper ikke det.

Indianeren på Rimi

Det er ikke hver dag man møter en vaskekte indianer. I hvert fall ikke i kassen på butikken et sted sør-vest i Norges land. Det gjorde jeg her en dag. Jeg skulle bare inn og handle litt brød, melk og bananer. Så kommer jeg til kassen og der sitter det en rødhudet mann med langt svart glinsende hår, vakre litt dyreaktige øyne og en flott fjærpryd på hodet. Jeg kikket nok litt lenge på han for han sa plutselig ”Ugh!”. Jeg våknet opp og ventet nok at han skulle le eller noe, for jeg trodde han spøkte når han sa ”Ugh!”. Men han bare nikket mot varene jeg hadde i handlekurven og ville tydeligvis at jeg skulle legge de på båndet. Jeg la varene på og kikket hele tiden ned på de som om jeg ikke helt husket hva jeg hadde kjøpt. Av og til kikket jeg forsiktig opp og fikk et lite glimt av indianeren. Nå satt han med armene i kryss og kikket rett foran seg som om han mediterte. Varene forsvant forbi han uten at han enset bananer, melka eller grovbrødet som var på tilbud. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Skulle jeg si at han måtte slå inn varene. Ville det være i overkant etnosentrisk av meg? Jeg stod og ventet litt for å se om han hentet seg inn og våknet fra transen han helt tydelig var i. Men han tok bare fram den ene armen og gjorde tegn til at jeg kunne gå forbi. Når jeg passerte han la han plutselig den ene hånda si på skulderen min og tok fram den andre armen og viste en flat hånd. Han ville ha betaling. ”Hvor mye skal du ha?” spurte jeg og snakket så langsomt og tydelig jeg kunne uten at det hørtes nedlatende ut. Nå kikket han rett fram igjen og svarte ikke. Jeg tok opp en femtilapp. Han ristet på hodet. Så tok jeg opp en hundrelapp. Han tok den og ga meg 48 kroner tilbake. Jeg tok i mot pengene og syntes nok det var litt dyrt å betale 52 kroner for et brød, en liter melk og fire bananer. Mens jeg tok varene oppi en pose slo plutselig indianeren på båndet og jeg kikket på han igjen. Han tok opp en tøysekk og nikket mot meg. Jeg nikket tilbake for å være høflig. Så trakk han opp noe fra sekken og kastet det på båndet. Nedover mot meg kom en død hare. Det var en diger pil gjennom halsen på den. Indianeren sa ”Ugh!” igjen og tok fram begge armene og gjorde tegn til at det var en gave fra han til meg. Jeg tok automatisk hendene mine sammen og nikket mot indianeren til takk.

Så tok jeg haren oppi posen og gikk.

Babyshambles - Delivery

Pete Doherty kan mer enn å misbruke narkotika og date supermodeller. Synd han er mest kjent for de fleste for å gjøre førstnevnte. Shotters nation er en av de aller beste platene som kom ut i fjor, og akkurat nå er dette verdens beste sang!

Juno

Amerikanerne har begynt å lage kule ungdomsfilmer igjen! Jeg likte godt Superbad og nå går Juno på kino her til lands. Et par av skuespillerne fra Superbad er med her og, bl.a Michael Cera i en av hovedrollene. Og så er Jason Bateman med som spillte sammen med Michael Cera i den utrolig morsomme serien Arrested development.

Juno handler om en 16 år gammel jente som blir gravid. Hun vurderer abort, men velger å bære frem barnet som det heter og gi det bort til et par som ikke kan få barn. Filmen er jordnær og troverdig. Og morsom. Kanskje litt i overkant ”kul” men det er en smaksak, for meg fungerte det helt fint. Masse popkulturelle referanser hele tiden, som f.eks da Juno (som er den 16 år gamle jenta) diskuterer med mannen som skal adoptere barnet hennes om hvem som er tidenes skrekkfilmregissør. Juno mener Dario Argento (jeg heier på Juno!) og adoptivfaren mener Herschell Gordon Lewis . En enkel, men komplisert film som er tidvis knallbra underholdning og grei å plukke med seg en søndag på dvd.

Masse kul musikk og, Kimya Dawson fra Moldy peaches har skrevet mesteparten av filmmusikken, og filmen avsluttes med at de to hovedpersonene synger Anyone else but you av Moldy peaches til hverandre, fin scene! Ellers på lydsporet er bl.a Sonic youth, Velvet underground, The kinks og Mott the hoople.

En annens oppfinnelse

Rødmalte hus blir det færre og færre av. Bare se. Det er en grunn til det. Ikke mange vet dette, det er derfor jeg nå forteller om en dame som holdt på å bli en av de mest kjente personene i hele landet. Men så skjedde noe utrolig og skremmende.

For åttito år siden, det vil si i 1926, var det en dame som het noe på S til etternavn. Jeg kan ikke røpe hennes fornavn, da vil jeg få problemer. Denne fru S hadde i mange år vært elskerinnen til en oppfinner som året før fant opp en av tidenes største oppfinnelser. Jeg kan heller ikke røpe hans navn, men det er bare å google litt så finner du det kanskje ut selv. Uansett, denne S hadde kommet med forslaget til oppfinneren å prøve å finne opp denne tingen og gitt han ideer om hvordan han skulle gå fram, hvilke materialer han skulle bruke osv. Når han så fant opp tingen ville hun ha noe av æren for det. Da ble oppfinneren ganske så paranoid og kuttet all kontakt med damen. Men hun på sin side fant ut hvor oppfinneren bodde, nå som han var kjent og hun visste hans navn. Hun brøt seg inn i huset hans og stjal tegninger og ideer han jobbet med.

Oppfinneren ble rasende og forstod med en gang hvem som stod bak.

Noen uker etterpå jobbet fru S med en oppfinnelse, den kom til å bli den størst oppfinnelsen noensinne. Men oppfinneren som hadde vært hennes elsker hadde leid en mann som hadde fått flere hundre kroner for å ta livet av henne.

For å gjøre resten av historien kort og grei så fant fru S ut hva som var på gang og klarte å flykte til en annen del av landet hvor hun bosatte seg og startet ett nytt liv. Til og med mannen hennes fant aldri ut hvor hun bodde.

Så spoler vi fram noen år til 1975. Jeg var tre år og på besøk hos fru S. Hun bodde rett over oss i en aldersbolig. Hun fortalte meg denne historien da, siden oppfinneren hadde dødd noen uker tidligere. Og hun ga meg en skrevet versjon av historien som hun ba meg gjemme til jeg ble voksen. Hun sa at jeg aldri måtte vise den til noen så lenge hun levde. På baksiden av arket der denne historien stod skrevet var tegningen og ideene til oppfinnelsen som hun aldri fikk fullført. Jeg sitter med lappen her nå. Det er en oppfinnelse som hadde vakt oppsikt også i dag og som jeg sikkert kunne tjent meg veldig rik på. Men jeg er litt engstelig for hva etterfølgerne til oppfinneren kan finne på hvis får greie på hva jeg vet. Får håpe de ikke leser blogger.

Hva har dette med rødmalte hus å gjøre? Enda en ting jeg ikke kan si desverre, men jeg har helt rett, ikke sant?

Mystery science theater 3000 - best of samling

Perfekt start på helga! En bra liten samling av høydepunkter fra denne fantastisk morsomme serien. En mann og to roboter gjør narr av dårlige filmer. Se også tidligere blogg om Mystery science theater 3000.

Bad Brains

Noen ting er bare så utrolig bra at det ikke er vits å si noe mer.

Dexter

Tv serier har virkelig fått en oppsving på 2000 tallet. Når jeg var på ferie i California i 2005 og innom Universal studios i Hollywood var de fleste innspillingshallene der brukt til tv serier og ikke filmer. Tv serier er billigere å produsere og man kan gå dypere inn i personer og handling enn i en film. Den siste serien jeg har vært skikkelig hektet på er Dexter. Den er basert på bøkene av Jeff Lindsay og har kommet i to sesonger til nå (i 2006 og 2007 - begge sesongene er basert på boka Darkly dreaming Dexter). Bøkene og serien handler om Dexter Morgan som er kriminalteknisk blodekspert for Miami politiet. Samtidig og i skjul driver han sin egen dommer og bøddel virksomhet og finner seriemordere som har unsluppet loven og tar livet av de. En seriemorder som dreper seriemordere altså. Samtidig deler han leilighet med søsteren som også jobber i Miami politiet. Masse dilemmaer oppstår i serien, det er både interessant og utrolig spennende.

Dexter Morgan spilles av Michael C Hall kjent fra Six feet under, en annen kjempebra amerikansk serie (ihvertfall første og andre sesong).

Det er 12 episoder i hver sesong, og ofte er det greit å ha flere episoder (gjerne alle) tilgjengelig, for det er lett å bli hektet og se fire, fem, seks episoder i slengen.

I 2008 kommer sesong 3. Jeg gleder meg veldig!

Normal og lykkelig?

Ordet normal er kanskje det mest subjektive ordet som finnes. Lykkelig er også et utrolig subjektivt ord. Hvert menneske har sitt syn på hva som er normalt og hvordan man skal bli et lykkelig menneske. Men så har vi de som er usikre på seg selv og tror at ting må være på en måte som andre har bestemt for at de skal være normale og lykkelige. Og så har vi de som vet at folk er usikre på disse områdene og vet å utnytte det.

Det finnes ingen mal for hva som er normalt for alle. Folk er rett og slett altfor forskjellige. Men det lages et inntrykk av det finnes en gjennomsnitts mal for det å være normal og en for å være lykkelig. Selv om noen synes det er helt normalt å stå opp klokka seks og stikke ned på treningsstudioet og ta en time med hardtrening, noe jeg vil anse som svært sykelig og langt langt fra normalt. Og noen blir lykkelige av å ta seg en tur i klesbutikken og handle masse. Det er for meg en kjedelig nødvendighet jeg aldeles ikke tenker på som lykke.

Når jeg jobbet på psykiatrisk post på et sykehus ble det meste sykeliggjort av noen som jobbet der. Ting som egentlig var helt naturlige og "normale" ble sett sammen med diagnoser osv. Jeg reagerte ofte på dette og stilte spørsmål rundt det, men jeg var da ikke fagperson så vet ikke hvor mye de hørte på meg. Hvis en person er lei seg og frustrert kan vedkommende bli skikkelig forbanna, særlig hvis man er innelåst på et sykehus og føler at ingen hører på en. Det opplevde jeg mange ganger når jeg jobbet der. Jeg forstod at folk ble forbannet. Det hadde vært unormalt hvis ikke.

Det finnes selvsagt ytterligheter hvis noen absolutt skal peke på ting som er unormalt og mene at det er jo noe alle kan være enige i er unormalt. Men hvis man følger lovverk og ikke skader andre mennesker så skal man ikke være så forbaska engstelig for å være unmormal eller strebe etter en utopisk lykke som ikke vil oppnås, men i stedet vil forsøket på å bli lykkelig ende med stor skuffelse og en knekk for selvtilliten.

Hvis alle var normale ville ingen være lykkelige. Hvis alle var lykkelige ville ingen være normale.
Tenk litt på det og hvis du vil helgradere; vær deg selv!

Terningkast tre

Vil komme tabloidavisene og andre aviser som triller terning litt i forkjøpet. Skal trille to treere på to filmer som jeg egentlig hadde trodd bedre om. Spesiellt den første jeg tar for meg.

No country for old men (2007)
Jeg er svak for filmene til Joel og Ethan Coen, for det meste. De har laget ræl de og eller semiræl ihvertfall. Men etter å ha lest forhåndsomtaler og hørt på lovordene om denne filmen så jeg et skinnende lys i enden av tunellen og et hadde et håp om at de hadde funnet tilbake til godformen.

Kanskje var forventningene skrudd for høyt, eller kanskje den rett og slett ikke er så bra som "alle" sier. For det første er historien om å finne masse penger og dop og dilemmaet om man skal la det ligge eller grabbe det med seg ganske velbrukt. Men selvsagt grabber man med seg så mye det går an å grabbe med seg og stikker av. Men det straffer seg, selvsagt! Skal ikke gå altfor mye inn på handlingen. Men hovedpersonen er skuffende anonym til Coen brødrene å være. De pleier å være knallbra på karakterer, men Josh Brolin er glemt så fort en forlater kinosalen. Den en husker er uten tvil Javier Bardem som den kompromissløse superslemmingen Anton Chigurh. Beste rollekarakter i en Coen film siden The big Lebowski! Og Bardem spiller knallbra! Veldig velfortjent Oscar nominasjon! Ellers inneholder filmen noen skikkelig drøye voldscener og ikke så mye mer. Desverre. Dette var en skikkelig skuffelse, midt på treet filmer er det aller verste som finnes. Skikkelig dårlige filmer kan ofte ha en ekstra underholdningsverdi ved å være ufrivillig morsomme ved å ha en så usannsynlig tynn historie, kjempedårlig skuespill eller dårlig klippte scener. Men her er det bra håndverk og middels gjennomføring (unntaket er som sagt Bardem). Men mange vil elske denne filmen, noen fordi de har blitt fortalt at de må like den gjennom Oscar nominasjoner og forhåndshype, andre igjen fordi de virkelig liker den. Smaken er forskjellig, jeg er klar over det. Avisene vil være rause med terningen her, ser for meg en eller to seksere og mange femmere og kanskje et par firere og. Men jeg skjærer igjennom all hype og bullshit og gir den en treer!

Sweeny Todd - The demon barber of Fleet street (2007)
Tim Burton. Igjen en regissør jeg har utrolig sans for, som er kjent for stilistiske filmer som ser bra ut. Og igjen en ujevn merittliste. Har likt stort sett alt han har gjort, men han har et par feilsteg, bl.a ett som het Mars attacks. Her har han gitt seg i kast med en musikal. Ikke så overraskende kanskje siden han har vært borti generen før med The nightmare before christmas og The corpse bride, selv om det ikke var rene musikaler. Nå må jeg med en gang si at jeg har store problemer med at dialog blir sunget i utgangspunktet, så jeg var litt kritisk på forhånd. Og det er bare å ta det med en gang; "sangene" er tullete, de bruker en hel sang til å si noe som kunne blitt sagt i et par setninger på vanlig vis. Og "musikken" eller "arrangementene" høres akkurat ut som andre musikaler som f.eks Phantom of the opera. Og så inneholder filmen en rekke andre musikalklisjeer og, gutt ser jente som er fanget og vil befri henne, bla bla bla. Johnny Depp spiller bra, og slike roller som den syke og hevnlystne barbereren er jo skapt for han. Han synger bra, minner litt om David Bowie. Men jeg klarer det ikke jeg, synes musikaler er langtekkelige klisjeer, beklager. Og om det pøses på med blod og ubehagelige scener med folk som blir sluppet ned en fall-lem og havner med hode og nakke først på hardt steingulv så gjør ikke det noe til eller fra heller. London i Tim Burtons øyne ser utrolig bra ut, han er flink på kulisser. Det ser selvsagt mørkt og fabel aktig ut. Men det er også alt. Nå fikk jeg lysst å gi denne en toer, så det blir en svak treer fra meg det her! Her kommer nok de aller fleste aviser å havne på en firer. Filmanmeldelser er så utrolig forutsigbare! Mye stil her, synd med innholdet.

Trettiseks fjorten

Kranen hadde vært stengt i flere dager. Nå var den åpen igjen. Før varte det varme vannet bare et par minutter så ble det kaldt. Så fant Jens ut at det gikk an å bare bruke kaldt vann, når en gjorde seg vant med det. Da sluttet det å komme vanlig vann ut. Det som kom ut var helt tørt. Det gikk ikke an å vaske seg i det. Det gikk ikke an å drikke det. Han kom til å dø.

Malingen hadde flasset helt av veggene, noen plasser var det små biter igjen av en merkelig blåfarge på den grå murveggen. Han satte seg ned på det harde betonggulvet. Rommet var seks kvadratmeter. Det var her han bodde. Da han flyttet inn hadde han tre rom. Og da betalte han mindre enn nå. Med en gang han hadde signert papirene steg husleien. Først slik at han så vidt hadde råd til mat. Så måtte han gi opp soverommet og flytte inn i stua som hadde en liten kjøkkenkrok. Så steg leia igjen etter noen uker. Så flyttet han inn på det lille badet med en do og en dusj.

Det var umulig å flytte ut. Han hadde skrevet under på å bo der til han eller huseieren døde. På det samme arket stod det at huseieren kunne øke husleien når han ønsket. Jens visste at det arket ikke hadde vært i den kontrakten han skrev under på, at det hadde kommet der etterpå. Men han hadde ingen andre som hadde sett kontrakten. Det var hans ord mot han som eide huset og halvparten av alle bygningene i byen.

Før Jens hadde flyttet inn i sin nye lille leilighet hadde han vært en rik mann. Det var før han ble fratatt nesten alt han hadde fordi han nå var en del av en større bygning og kunne ikke bo alene. De andre i bygningen måtte få det han hadde. I Jens’ hage var det en stor stein. Den var det gull i. Men når han som eide halve byen fant ut det ble han tvunget til å selge både huset og hagen med steinen i og flytte. For at han skulle få bestemme mer i byen sa mannen. Men når han flyttet inn i bygningen fikk han bestemme noe allikevel. Han var så liten og de så mange og mektigere.

Til slutt døde Jens. Innelåst alene på sitt lille baderomsgulv. Eller det var ikke hans lenger, det ble fratatt han dagen før han døde. Han var en liten stor mann tidligere som klarte seg fint på egenhånd. Han hadde naboer og venner overalt som var vennlige og hjelpsomme. Men han som snart eide hele byen ville ikke at en mann skulle klare seg så bra alene. Han ville ha den rikdommen denne lille mannen hadde. Han lurte han og tok alt fra han.

Norsk Gallup ringer

Hallo

Ja hei dette er fra norsk gallup, vi har en undersøkelse som går på folks turvaner. Kan vi få spørre deg noen spørsmål?

Ja bare spør du.

Ja, hvor gammel er du?

41…… nei, he he, sjuogtredeve

Kjønn

Hva mener du kjønn, hører du ikke at jeg er mann?

Det er ikke alltid like lett å høre. Noen damer har og ganske dyp stemme.

Ja ja, prøv å snakke deg vekk. Du syns jeg har en feminin stemme gjør du.

Neida. Beklager da.

Hvorfor beklager du hvis du ikke syntes jeg hørtes ut som et kvinnfolk?

Ville bare være høflig. Kan vi gå videre?

Ja du gjør så du vil du så.

Hvor mange bor det i din husstand?

Nei, det er bare meg og hunden og to katter. Av og til bor eks’en her, men ikke akkurat nå.

En da.

Nei fire av og til fem, kan du faen ikke telle?

Ja, men vi teller ikke med husdyr.

Så du mener at eks’en min er et dyr og nå. Har du kanskje truffet henne?

(*stille* og så et sukk)

Hva er det du sukker for, det er jeg som blir plaget av å bli oppringt av noen jeg ikke kjenner og mest sannsynlig ikke ville likt som person heller.

(trekker pusten) Ok, hvor ofte reiser du på turer som er lenger enn tre timer inkludert transport?

Det er ikke ofte. Etter at Ladaen ga seg har det liksom ikke blitt så mange turer.

Men hvor ofte det siste halve året da?

En gang. Det var en hyttetur på hardangervidda. Husker ikke en drit av det, men jeg har sett bilder fra turen der jeg ligger og sover eller står og spyr på bildene. Så jeg var nok med på den turen ja. Ellers har de bare laget det på data, sånn billedmanipulering. Jeg så det på ei pornoside en gang, ei kjerring som hadde pupper store som medisinballer, har du sett de? Det var garantert manipulert.

Kan du vennligst bare svare kort og greit på spørsmålene?

Ja ok, ikke noe å gå helt pms for da, herregud!

Har du reist til syden noen gang?

Ja

Ok hvor mange ganger de siste fem årene?

Ingen.

Når var du i syden sist da?

Helvete heller, er dette purken eller? Det begynner å minne om et avhør av en drapsmistenkt altså, tenkte bare jeg ville si det. Forstår jo at du skal ha noen tall du kan skrive ned på det sure skjemaet ditt sånn at arbeidsgiveren din blir fornøyd og du kan få betalt for den drittjobben din, men det går liksom an å ta det bittelitt rolig for det om.

Du, jeg tror ikke dette har noe for seg.

Beklager da, skal svare skikkelig. Jeg har vært i syden fire ganger, sist for tre år siden.

Men du sa jo at du ikke hadde vært i syden de siste fem årene.

Ok, men da misforstod jeg spørsmålet.

Har du vært i syden flere ganger fra 2002 til 2007 da?

Ja en gang til i 2006, i fjor.

Ok…. Har du reiseforsikring?

Ja nå har jeg fått det.

Har du reist uten noen gang?

Ja mange ganger. Men i fjor ble jeg ranet av en degos og det var ikke noe kjekt skal jeg si deg. Og når jeg ville ha penger igjen av reiseselskapet som hadde sendt meg til det mest kriminelle reisemålet de hadde i katalogen sin så sa de bare at siden jeg ikke hadde reiseforsikring så ville jeg ikke få en krone. Forbanna rævhål!

Hva blir ditt neste reisemål?

Hm, tror det må bli Afrika.

Hvorfor Afrika?

Nei, mest på grunn av dyrene. Det er liksom ikke så mye annet der. Kunne tenke meg å være med på sånn safari ute i jungelen og plukke bananer rett fra trærne og sånn. Og kastet kokosnøtter på apekatter, det ser ganske stas ut.

Hvilket reisemål vil du gjerne dra tilbake til?

Mallorca. Drakk bare herlige drinker og lå i svømmebassenget til jeg så ut som en skrukkete nittiåring. Bare sol fra jeg stod opp sånn i fire tida på ettermiddagen til jeg hadde drukket frokost. Så ble det mørkt og så festet jeg og holdt leven til i åtte, ni tida om morgenen. Helt fantastisk plass! De som bare har reist med danskebåten vet ikke hva de har gått glipp av!

Hvilket reisemål reiser du aldri tilbake til?

Den der drittplassen i Ungarn der jeg ble ranet, hva tror du? Skal jeg tilbake dit skal jeg finne han som ranet meg og brekke armene på han og sparke han i magen til han ikke har en eneste tarm som fungerer igjen.

Ok, da har jeg bare et spørsmål igjen, kunne du tenkt deg å feriere mer i Norge, ditt nærmest ferieland?

Nei jeg kunne ikke tenkt meg det nei. Her er jeg jo allerde, liksom. Ferie skal liksom være avkobling og å oppleve noe nytt. Jeg vil heller ikke bli ruinert på ferien min, hver gang jeg kjøper noe her til lands føler jeg meg både lurt og flådd. Vet du hvor mye en drink på Mallorca koster eller? Fem kroner! Du blir jo full på en hundrings! Her hjemme, hvis jeg går på bar, noe jeg sjelden gjør siden jeg ikke vil bli utsatt for lovregulert ran, så koster en kveld meg minst to tusenlapper. To tusen! Og da har jeg ikke kjøpt meg hore heller hvis du trodde det din jævla gris! Det er kun drikke. Vil jeg betale en hundrings for å kose meg så mye en kveld at jeg ikke husker noe dagen etter eller vil jeg betale to tusen for å bli fortalt av pripne nordmenn at jeg oppførte meg som en tosk og klådde på dama deres og at de skal slå ut alle tennene på meg neste gang jeg gjør det uansett hvor full jeg er. Nei takk du, Norge ditt nærmeste ferieland, det høres mest ut som en dårlig vits. Den personen som kom på det slagordet bør tas ut på en parkeingsplass og plaffes ned. Jeg er imot dødsstraff altså, men en plass må jeg også sette grenser. Hvis jeg skulle lage en reklamekampanje for Norge som ferieland så ville jeg gått for en mer ærlig kampanje som ”Norge -du tror det ikke før du sitter der i unniken, blakk som ei trygda kirkerotte”, eller ”Norge - i stedet for å reise fra drittværet, reis til det!”. Eller så kunne jeg tatt en litt ironisk en ”Norge – som et eventyr”. Hei, den var jo ganske bra! Kanskje du kan formidle den til norsk turistforening eller noe, for de har vel en finger med i spillet her? Men da skal jeg ha betalt for det altså! Ikke prøv deg på noe, hører du? ……… Hallo?

Hektet

Tynne fiberknekkebrød med kaviar fra tube. Det er helt utrolig godt. Jeg har spist det flere ganger i dag. Klemt på tuben og fått en lang krøllete stripe rundt omkring på hele knekkebrødet, så mye at det ikke behøves å smøres utover. Nå er snart tuben med kaviar tom. Godt er det. Ellers ville jeg nok blitt lei. En kompis av meg spiser Witabix til frokost ofte, nesten hver morgen. Jeg har vært hekta på det og. Så hard var min avhengighet at jeg ikke orker å spise det mer. Her om dagen når meg og han var i butikken lurte jeg på å ta en pakke Witabix og prøve igjen. Men hånden stoppet av seg selv før den kom til esken med de små sponplatene.

Jeg har bodd på hybel. Og spist nudler. Ikke fordi jeg hadde så dårlig råd, men fordi jeg likte det. Veldig godt. Enkel og grei middag. Kveldsmat. Lunsj. Og det hendte vel jeg spiste det i mellom de måltidene og. Til frokost hadde jeg Witabix. Nå er det svært sjelden jeg spiser nudler, et par ganger i året kanskje.

Er også ganske hekta på sushi. Men det er ikke godt å spise for ofte. Det har skjedd at jeg har spist sushi to ganger i uka et par ganger. Og det er for mye. Sushi er best hvis det blir spist med ihvertall en måneds mellomrom.

Prøver somregel å spise variert. Og rimelig sunnt. Og spise ofte og mindre porsjoner. Men av og til må man bare ha noe. Mye. Ofte. Og så blir man lei. Kanskje går det over og så liker man det igjen neste dag. Kanskje orker man aldri å spise det igjen.

Sosial surfing

Hvem sa at surfing er en egoistisk og usosial ting? Vel, de som sa det må jammen spise ordene sine, for her kommer surfebrettet for de som vil kjøre kollektivt også i bølgene!

Weekly world news

Weekly world news var en tulleavis som kom ut første gang i 1979 og ble lagt ned i fjor sommer. Det var alltid minst en sann historie i avisen, men avisen nektet alltid å fortelle hvilken. Den kunne kjøpes i amerikanske supermarkeder og kiosker, mens den ble solgt på platebutikker og bokhandlere i Europa. Avisen var ren underholdning og skrev siste nytt om Loch ness monsteret, ufoer, Elvis (som selvsagt ennå er i live i følge avisen), og de mest fantastiske konspirasjonsteorier du kan tenke deg. Jeg abonnerte på avisen et halvt år for femten år siden og det var alltid dagens høydepunkt i kollektivet jeg bodde i da når avisen kom i posten og vi leste høyt fra den og holdt på å le oss ihjel.

Min favoritt i avisen var den ukentlige spalten "Dear Dotti". Det var en typisk gi råd spalte som det er i ukeblader, der en dame gir råd angående det meste til leserne. Somregel er det en hyggelig og hjelpsom tone i sånne spalter, men Dotti derimot var dønn ærlig og viste de som vågde å spørre henne om råd hvor skapet skulle stå. Utrolig selvsikker og særdeles krass var hun og det var utrolig morsomt å lese! Her er ett par eksempel;

Fourth time is no charm for bad-news bride's parents!

Dear Dotti: I'm getting married again. But my folks say they're not going to pay for the wedding! It's not fair! It wasn't my fault that my first husband turned out to be a stupid jerk who didn't have two nickels to rub together and ran off with a showgirl. And it certainly wasn't my idea that my second husband refinanced my parents' home with a guy he barely knew who worked at the bank. My third husband thought he was doing my parents a favor by selling their TV and all their furniture and giving them some of the money. The judge dismissed all the charges against all three of my husbands, so why do my parents still hold it against me? -- Always the Bride in Chicago

Dear Always: If stupidity were a handicap, you'd have the best parking spot. You can get married as many times as you want. Just don't expect anyone else to foot the bill

My family is too fat to fly!

Dear Dotti: When my family and I tried to go on our annual vacation to Hershey, Pa., the pilot told us we had to get off the plane! They said that my husband, our two sons and I were grossly overweight and that they would not attempt to fly with us on the plane. We each paid for our two seats and if they're worried about us blocking the exits then they ought to make larger exits. I want to sue them, do you think I have a case? I believe I have the law on my side. -- Big Boned in Little Rock

Dear Big Boned: There are two laws working against you: The law of physics and the law of gravity. Take a train next time. A freight train.

NoMeansNo - Dark Ages

Enda en livevideo i dag. Har sett Nomeansno live flere ganger enn jeg klarer å huske og telle. De har turnert nesten sammenhengende siden de startet i 1979 og kun skiftet ut gitarist en gang på alle de årene. Brødrene Wright på trommer og bass, sykt samspillte og alltid morsomme å se spille. Dark ages er en av favorittlåtene mine. De spiller punkrock som det var jazz og er like friske og entusiastiske nå som de noensinne var.

Battery - Metallica (Live 1989)

...og der var en billett til Metallica i Bergen bestillt. Ikke lett, vanvittig pågang og nå knappe to timer etter billettsalget startet er konserten utsolgt. 900 kroner er utrolig dyrt for en konsertbillett, men men...
Har vært Metallica fan siden midten av 80-tallet, så det skal bli stas å se de før de blir altfor gamle. Dette klippet er nitten år gammelt, men har tro på at det vil svinge i sommer og. De siste 12 årene har de bare gitt ut tulleplater, men live kan de ennå være knallbra.

Døde menneskers pust

Hva glor du på? sa mannen som kikket på gutten. Gutten svarte med samme strofe.
Mannen ble sint og kallte gutten frekk. Gutten påpekte at mannen hadde glodd på han først.
Mannen så en annen vei og bannet. Gutten gikk videre og smålo. Mannen hørte det og fulgte etter gutten og tok han igjen. Jeg hørte deg din frekke drittunge, eier du ikke respekt for de som har levd litt lenger og vet litt bedre? Mannen spyttet mens han sa dette. Gutten fikk ikke spytt på seg men tørket seg demonstrativt i fjeset allikevel. Da ble mannen enda sintere. Gutten bare så på han, løftet skuldrene, snudde seg og gikk. Mannen stod stille for å høre om gutten lo av han igjen. Han hørte ikke en lyd.

Hvor har du vært? sa kona da han kom inn døra. Bare ute svarte han. Kjøpte du ukeblad til meg sa hun. Du sa ikke at jeg skulle kjøpe ukeblad sa han. Men det er jo mandag, du vet at ukebladene kommer ut på mandager skrek hun. Han gikk ut igjen og kjøpte ukeblader. Han kjøpte to siden han ikke husket hvilket hun likte best. Når han kom hjem tok hun bladene uten å si et ord. Han gikk inn på soverommet og gråt uten en lyd. Hun satt i stua og leste bladene.

Han satt på hotellrommet og kikket på henne. Hun tok på seg trusa og lo. Hun hadde en liten rompe, den var fast og fin. Han hadde skrudd av mobiltelefonen. Det kom til å bli et sant helvete når han slo den på igjen. Det ville være minst ti tapte anrop, alle fra kona hans. Og sinte meldinger med trusler. Men nå ville han ikke tenke på det. Hun hadde sagt at han måtte slutte i jobben sin fordi han reiste så mye. Han hadde tredeve reisedøgn i året. Hadde han ikke hatt det ville han ikke overlevd.

Vinduene på soverommet stod vid åpne. Det blåste voldsomt. Gardinene danset inn i hverandre og ut av vinduet. Hun satt og kikket på hendene sine. Det var røde og sammenknyttet. Hun ville prøve å ringe igjen. Nå skulle hun fortelle han hvor udugelig han var og hvilken tabbe hun hadde gjort da hun ble glad i han. Hun kunne ikke huske sist hun hadde tenkt på han og blitt glad. Kanskje hun aldri hadde gjort det, hun kunne ihvertfall ikke huske det nå. Sengen var myk, den var best når hun satt alene i den. Når han lå ved siden av henne lyttet hun etter snorking og kjente etter ekkel kroppslukt. Noe som kunne få henne til å hate han. Hun ringte igjen. Damen som snakket på telefonsvareren var like blid som sist gang. Før damen hadde gjentatt hele frasen sin lå telefonen knust på gulvet.

Han prøvde å ringe henne opp igjen. Men ingen tok telefonen. Han ble bekymret. Prøvde å ringe naboen. Ikke noe svar der heller. Det ble så stille overalt at han ble livredd. Når han satt på flyet hjem kikket han ut vinduet og lurte på hvor lenge det ville ta å falle ned fra flyet og treffe bakken. Om han ville tenke noe når han falt. Om han ville kjenne noe i luften. Han var ikke lei av livet. Han var lei av livet sånn det var nå.

Da han kom hjem var hun ikke der. Når hun kom tilbake hadde han reist. Etter en uke orket han ikke mer og kom tilbake. Hun hadde i mellomtiden tenkt på han og vært litt bekymret. Det skremte henne. De sa ikke et ord om det som hadde skjedd og fortsatte som før. Å sakte ta livet av hverandre.

Nå skal det bli andre boller

Noen dager må du bare gjøre som alle andre. På julaften må du pakke opp pakker og spise masse usunn god mat, på nyttårsaften må du se på raketter og på bollesøndag må du bake boller. Selv om jeg ikke faster nå etterpå skal jeg nok noen ekstra ganger innom Elexia neste uke...

Den store alligatorprøven

Når jeg var yngre hadde jeg en kompis som kanskje var noe utenom det vanlige. Jeg vet ikke, det var mange som snakket om han og familien hans ihvertfall. Men for meg var han helt normal egentlig, alt det rare rundt han og i hodet hans var jeg så vant med at jeg ikke så på han som noe annet enn en god kompis det alltid var kjekkt å være i lag med.

Jeg spurte han en gang om jeg kunne fortelle historien om han til folk som ikke var fra der vi er fra og det kunne jeg. Men han ville ikke jeg skulle bruke navnet hans og han ville velge ett nytt navn og det ble Jonas. Det er jo et fint navn i grunnen og ligner ikke på det virkelige navnet hans i det hele tatt, så det passet jo veldig bra.

Da jeg ble kjent med Jonas hadde han akkurat flyttet til et sted som ikke lå så veldig langt fra der jeg vokste opp. Vi gikk på samme skole. Foreldrene hans var ikke tilhengere av å bo i samme hus som sine barn, så Jonas bodde i et slags uthus rett utenfor huset til foreldrene. Det høres kanskje litt fælt ut men det var som et vanlig barnerom i et hus, bare litt større. Søsteren hans bodde også i et uthus rett ved siden av Jonas sitt. Der laget de mat til seg selv og vasket selv klærne sine i et annet uthus som det var fryseboks og vaskemaskin i. Foreldrene ville at barna skulle bli selvstendige. Mine foreldre syntes selvsagt det var galskap og mange hadde prøvd å ringe barnevernet. Men både Jonas og søsteren hadde det veldig bra, og de var mye mer voksne av seg enn andre barn. Men de var ennå vanlige barn som var sammen med venner og lekte.

Jonas hadde en utrolig fantasi og fant alltid på mye morsomt og spennende. Somregel ga dette seg utslag i at han foreslo at vi skulle finne på ting, ikke alt var like lurt kanskje, og jeg ble alltid med. Når han ble større begynte han å få litt problemer. Om det var den frie oppdragelsen eller bare sånn Jonas var vet jeg ikke. Men da han på tentamner på ungdomskolen ikke gadd å skrive stiloppgavene som ble gitt og heller skrev om Donald og Mikke mus og allitd fikk Lg startet vel problemene for alvor for han.

Etterhvert mistet jeg mer og mer kontakt med han, og han ble venn med noen intellektuelle hasjrøykere fra nærmeste storby og var der nesten hele tiden. Det viste seg å ikke bare være hasj de røykte, det hendte de røykte Marlboro og. Det hendte til og med at de tok litt kokain for å ikke kjede seg for mye. Jeg vet ikke, jeg hørte dette fra andre.

Og så venter vel noen at historien skal slutte med at Jonas ble narkoman og så avruset og har nå fått seg familie og jobber som eletriker og at vi har funnet tilbake tonen fra barndommen.
Det var ikke helt sånn det gikk.

Jeg fikk kontakt med Jonas igjen for noen år siden når jeg var i USA. Jeg så forsiden på en avis og der stod det en mann og holdt en alligator. Jeg syntes det var noe kjent med det ansiktet. Det var fra et alligatorshow i Louisianna. Det så spennende ut. Og jeg ville finne ut om mannen på bilde var den jeg trodde det var, selv om det virket umulig. Så jeg fant en billig billett til Louisianna siden jeg egentlig ikke hadde andre planer. Jeg kom meg på alligatorshowet og han som brillierte foran en fullsatt tribune var Jonas. Det var ikke tvil. Han ble svært overrasket, nesten litt skremt når jeg oppsøkte han etter forestillingen.

Han hadde jobbet som søppelbilsjåfør i mange år og blitt lei. Da han var på ferie i Louisianna noen år tidligere hadde han fått prøve seg på et alligatorshow der. Der hadde han et naturtalent han ikke var klar over og tok over hele showet. Han ble tilbudt jobb på flekken og var nå en stor kjendis i byen der han bodde. Dagbladet hadde kontaktet han og ville lage en artikkel om han for lørdagsmagasinet sitt, men han ville ikke ha oppmerksomhet i det landet han hadde flyttet fra. Det er ikke alle fra gamlelandet som trenger å vite hvor jeg er nå sa han litt småkryptisk.
Det var utrolig kjekkt å se Jonas igjen og vi var ute og spiste sammen og på byen flere kvelder. Etter det har jeg ikke hørt mer fra han. Men han stapper nok hodet inn i gapet på alligatorer ennå kan jeg tenke meg.