Kjøre tur med hunden

Ikke la deg lure

I overimorgen er det første april. Det burde egentlig være en offisiell fridag, sånn at alle kunne konsentrere seg om å pønske ut og utføre aprilspøker og lure venner, familie og andre trill rundt.
Aprilsnarr kommer fra Frankrike og går tilbake helt til 1500 tallet.

De fleste er såpass obs på denne dagen nå, så det er ikke så lett å lure noen lenger. Aviser og nyhetene på tv har alltid en aprilspøk, men somregel er den lett å finne.

Men noen spøker er verd å minnes, her er et lite utvalg;

Smell-o-vision: I 1965 hevdet BBC at de skulle ha et forsøk med en ny teknologi som tillot sending med lukt over luftbølgene til alle seerne. Mange seere skal ha kontaktet BBC og rapportert om forsøkets suksess.

26 dagers maraton : i 1981 skrev den engelske avisen The Daily mail om japaneren Kimo Nakajimi som hadde løpt London maraton, men hadde misforstått og trodd at man skulle løpe i 26 dager, ikke 26 miles. Avisen kunne fortelle at Nakajimi var ute på veiene i England, fast bestemt på å fullføre løpet.

Venstrehånds-Whoppere: I 1998 hadde Burger king en annonse i USA today som sa at folk kunne få en Whopper (en type hamburger som er fast i menyen til Burger King) for venstrehendte, og som var designet slik at fyllet rant ut på høyre side.

Hong Kong forblir britisk: 1997 gikk flere britiske aviser ut med at regjeringen hadde fremforhandlet en avtale om at Storbritania skulle få beholde Hong Kong, mot at Kina fikk Nord Irland.

Spagettitrær: BBC sitt TV-program Panorama kjørte en berømt spøk i 1957 som viste sveitsere som høstet spagetti fra trær. Mange folk kontaktet BBC og ville vite hvordan de kunne dyrke sine egne spagettitrær.

Skyggenes bakside

I stegene følger en skygge
rett bak med krummet rygg
det ansiktsløse vesenet er lydløst
men redselsfullt og stygg

Nå svever det over stien
og går mot den som venter
i mørket ser man lite
men dagen forteller der natten tier

Det ligger tåke over stien og skogen
hvit og fuktig
ingen spor ingen tegn
ingen blader på bakken

I natt blir noen fattigere
mens ingen blir rike
sånn er det når det levende
til slutt og helt må vike

Siste dag på platebutikken

Til mitt forsvar vil jeg først si at dette skjedde for mange, mange år siden. Jeg ville aldri vært så fæl mot noen nå.

En gang jobbet jeg i en butikk. Bare en liten periode. Det var en platebutikk (selvsagt, sikkert ikke noe stort sjokk for de som kjenner meg). De aller fleste som kom innom platebutikken kom der for å lytte på plater de somregel ikke kjøpte, jeg vil anslå noe sånn som 70 %. Helt ok det, de aller fleste var hyggelige, vanlig høflige folk.

Men det var noen stam”kunder” også. Jeg bruker hermetegn for å vise at disse menneskene bare var ute etter å slå i hjel tid ved å stå og prate om ting som var like interessant som å se på vann renne ut av springen. Og samtlige av disse vesnene hadde verdens grusomste musikksmak. De visste alt om karrieren til svenske danseband og han som vant den spanske finalen i melodi grand prix to år tidligere, som hadde gitt ut den fine platen og hvor dårlige vi var som ikke klarte å skaffe den. Folk som ikke har jobbet på platebutikk, eller hva slags helst slags butikk kan jeg tenke meg, tror kanskje jeg overdriver. Men det gjør jeg ikke! Butikker er magneter på sosialt avstumpa og avvikende freaks som ikke har noe bedre å gjøre med formiddagen sin enn å gå rundt å spørre dumme spørsmål, snakke altfor lenge om ting som ikke interesserer andre enn dem selv og i tillegg å være frekke nok til å skjelle ut betjeningen fordi de ikke får god nok service! Når man etter nesten en time høflig peker på de fem som står i kø ved kassen med en plate eller fire og penger til å betale for de og sier at nå må jeg nok ta meg av noen kunder her. Da freser uvesenet som har kastet bort alfor mange timer av livet mitt på intetsigende tøv og går demonstrativt bort til platehylla og blar aggressivt igjennom cd’ene så voldsomt at klakkelyden sikkert kan forårsake hørselskade for de som står nærmest.

Hele tiden jeg jobbet der klarte jeg å holde masken og oppføre meg rimelig høflig ovenfor disse ”folkene”, men av og til måtte jeg gå på bakrommet og slå på en bokseball som stod der for å avreagere. De andre som jobbet der brukte den også. Men det var ikke all oppgittheten og irritasjonen som gikk bort ved å bruke bokseballen. Det lå alltid litt igjen. Og den siste dagen jeg jobbet der fikk jeg utløp for det meste av denne restguffen som til slutt hadde blitt til stort brølende monster som bare måtte ut! Her er et lite utvalg;

No good ”kunde” : Kan jeg få høre på disse?

Jeg : Hvor mange cd’er har du der, er det åtte?

NG”K” : Nei det er fem.

Jeg : Ser du går for Bettan igjen, Chips ja, det var hun også hu der alkoholiserte smultbollen, hva heter hun igjen?

NG”K” : Kikki Danielson, det har jeg jo fortalt deg sikkert femti ganger, men nå synes jeg du er slem! Si sånn om henne.

Jeg : Ok, beklager. Men før jeg setter på en plate, har du tenkt å kjøpe noe?

NG”K” : Hva skal det bety? … vet ikke, må høre om jeg liker platene først.

Jeg : Ok, for du har sikkert bare hørt på disse sju, åtte ganger før, du må ha veldig vanskelig for å bestemme deg. Men for all del; det er ikke noe kjøpepress her, bare lytt du, jeg står bare her og lever av å sette på plater for deg som du aldri kommer til å kjøpe så lenge…

Denne personen bare trakk på skuldrene og hørte på samtlige plater, men kjøpte ingen. Det gjorde bare at neste person, jeg kaller han tyven, han ble tatt for å stjele en gang av meg, men han kom tilbake på selveste siste dagen jeg var på jobb, fikk nok gjennomgå litt ekstra.

Tyven : Har du den siste Bruce Springsteen?

Jeg : Hm, skal vi se… er du sikker på at du ikke heller skal ha denne (jeg tar fram The Smiths singelen Shoplifters of the world unite)

Tyven : Ha ha, veldig morsomt, du klarer ikke å tilgi og legge ting bak deg du

Jeg : De fleste andre butikker hadde stemplet deg som uønsket på livstid, så du skal være glad du ble tatt for stjeling her. Prøv deg på det igjen og så skal jeg love deg at du ikke stjeler noen plass igjen, noensinne.

Ble litt sint på slutten der ja. Fyren bare gikk uten å si noe mer. Denne siste dagen jobbet jeg sammen med en fyr som også mente det samme som meg om disse forferdelige menneskene som altfor ofte var i butikken altfor lenge, så han storkoste seg og måtte flere ganger forsvinne på bakrommet fordi han ikke klarte å holde seg for å le.

Den siste av disse vandrende virusene jeg møtte, rett før jeg sluttet siste dagen fikk virkelig gjennomgå. Kaller henne ”kunde” 3, forkortet til K3.

Jeg : Neimen hei du, det var lenge siden, helt siden i går når du var her i to og en halv time.

K3 : ? (ser bare dumt på meg)

Jeg : Ja, men hva skal det være i dag, tre timer med intetsigende pjatt, høre på plater i over en time og grise til coverne, eller som du gjorde den ene gangen; liksågodt rive i stykker hele coveret. Eller kanskje du rett og slett vil ha noen plater gratis, siden du aldri kjøper noe?

K3 : … (en liten pause) Kan jeg få snakke med sjefen?

Jeg : Såklart, Thomas er borte i dag, dermed er jeg sjefen, hva kan jeg hjelpe deg med?

K3 : Du kan begynne med å si unnskyld fordi du er så frekk i kjeften!

Jeg : Å, nå blander du ordene frekk og ærlig. Frekk er et ord som mer beskriver sånn som du er, du vet, tro at vi som jobber her skal underholde deg gratis i flere timer hver dag, sånne ting.

K3 : Jeg skal ringe politiet og anmelde deg

Jeg : Skal du låne telefonen, eller skal jeg være med deg ned på stasjonen, jeg slutter straks og skal samme vei.

K3 : Du har blitt gal!

Jeg : Ja, og det kan jeg takke sånne som deg for. Men nå må jeg nesten gå, er ferdig her nå for alltid. Du får plage noen andre fra nå av. Lykke til!

Fade to black - en middels blogg fra arkivet

Har noen blogger som ligger i bloggkladd mappen som jeg begynte på, men aldri fikk ferdige. Og noen som kanskje er ferdige, men som jeg ikke postet fordi de ikke var noe særlig. Fant en nå som ble skrevet rett etter at det digitale bakkenettet ble innført og vanlig antenne til tv ikke lenger var tilstrekkelig. Har fikset på et par ord, ellers er den som jeg skrev den.

Nå har jeg ikke tv lenger. Skjermen er svart, hvis jeg ikke hiver på en dvd da eller spiller playstation. Før jeg var nødt til å kjøpe en boks for å se tv så jeg ikke så mye tv allikevel.

Så å si aldri. Men jeg vil ikke bli oppfattet som en ”anti-tv jeg gjør noe kreativt i stedet og tenker selv” person. Jeg bruker altfor mye tid på internett og får tak i de programmene jeg vil se på internett eller så kjøper jeg dvd bokser med hele sesonger. Å få posjonert en episode av en tv serie jeg følger med på i uka til et bestemt tidspunkt passer meg ikke. Hvis jeg vil se fire, fem episoder på rappen fordi det er spennende, så vil jeg ha muligheten til det. Og så vil jeg se det mens det er ferskt, ikke et halvt år etter serien er ferdig i usa og man kan lese om hva som skjer i serien på nettet. Jeg liker heller ikke å sitte å svitsje gjennom kanaler uten å finne noe å se på, det er bortkastet tid.

Nå har jeg vært uten tv en stund, og jeg har ikke lagt merke til det en gang. Ikke kommer jeg til å gjøre det heller. Nrk har f.eks gratis nett tv der det ligger mange programmer. De la også Ut i vår hage ut på nett dagen før de viste det på tv. Og de hadde eget etterprogram på nettet. Det meste kan skaffes på nett. Vel, alt vil jeg tro... Og hvis ikke finnes det om en stund på dvd boks hvor man selv bestemmer når man skal se det og hvor mye man skal se.

Alkoholfrie drinker

Har vært på ferie i et land der det koster mellom 10 og 20 norske kroner for mer eller mindre fancy alkoholfrie drinker. For å variere litt når man er ute å spiser hver dag i to uker kan det være greit å ta noe annet enn bare juice, cola light og vann. Ikke alt var like spennende og noen hadde nesten bare is, men innimellom var det noen virkelig knalldrinker som både så bra ut og smakte fantastisk! Mojito er en av favorittene, den heter somregel virgin mojito eller noe sånn i alkholløs tilstand. Den inneholder lime, rørsukker, club soda, mynteblader og av og til jordbær. Og masse knust is.Virkelig friskt!

Det kan være en ide å handle inn litt club soda, limeestrakt osv… Mine drinker inneholder somregel lime, grapefrukt/juice, og litt appelsinjuice. Er litt nybegynner ennå, men skal avansere etter hvert. Mange muligheter. Det finnes en drøss oppskrifter på nett.

Her er min første selvkomponerte, ja den er litt mojito inspirert, derav navnet M.sr.

M. sr.

2 Lime

Litt appelsinjuice

Litt cola

En grapefrukt

Litt sukker

4-5 frosne jordbær

Godt med knust is

Press ut saften av to lime. Ha oppi litt appelsinjuice og cola. Skjær opp en grapefrukt slik at du bare har rent grapefruktkjøtt – ha dette oppi glasset. Strø litt over en t skje sukker oppi.
Og frosne jordbær og is. Bland godt. Pynt glasset en limebit eller to.

Det kommer mer! Vil prøve å være litt utradisjonell og mener bestemt at alkoholfrie drinker også kan være sterke! (ingefær er en fin ting f.eks).

Påsken er over!

Da var ferien min over. Og påsken var over. Jeg er hjemme igjen. De siste dagene i Brno gikk enda fortere enn de 12 første. Dagen før jeg reiste var vi på en fantastisk bra tapasresturant som var nyåpnet. Kjempegod mat! Og utrolig god service, kelneren oversatte hele tapasmenyen til engelsk! Vi hadde fire retter, masse drikke og hver vår dessert og alt sammen ble på rundt 250 norske kroner. Det var en litt finere resturant, så det var jo veldig rimelig etter norske standarder.

Hjemturen startet ikke så bra. Taxien som var bestilt til halv sju på morgenen kom ikke. Bussen min gikk fra sentrum sju og jeg ringte etter ny taxi. Den kom kvart på sju. Turen til sentrum tar bare rundt fem minutter, men denne taxisjåføren tok en helt annen vei enn vanlig med masse lyskryss der vi stod i kø i ett av de gjennom to runder med rødt lys. Jeg var sikker på at jeg kom til å miste bussen. Men mot slutten gikk det kjappt og jeg var på bussstasjonen tre minutter før bussen gikk.

Ellers gikk turen kjempefint, med en liten forsikelse med flyet fra Praha. Ble hentet av Olav, som jeg snart må gullforgylle!

Det er alltid en omstilling å komme hjem til hverdagen igjen og jeg savner Jan-Arne, men det er også kjekkt å komme hjem og treffe igjen familie og venner her. Og påskesnop til halv pris!

100

Innlegg nummer 100 i bloggen! Så da er det jo naturlig å skrive litt om tallet 100. 100 grader er jo koketemperatur for vann og når noe er hundre prosent er det fullstendig/helt. Tusenbein har egentlig nærmere hundre bein, ikke tusen. Er du i Hellas, India eller Israel må du ringe 100 for å komme til politiet. Sanger med tallet hundre i; " 100 years ago" Rolling stones, "One hundred ways" Quincy Jones og "100 miles and runnin" NWA. Blir du hundre år gammel lever du lenger enn de fleste mennesker og får brev fra kongen. C er romertallet for 100, og betyr Centrum.
Ellers beskrives tallet 100 som den naturlige etterfølgeren etter 99 og den naturlige tallet før 101.

Brno og påsken på hell i 2008

Vel pizzaen tok meg tre timer å lage på onsdag, men den ble visst god. Var fornøyd selv og. Uka tok slutt, skjærtorsdag og langfredag er som alle andre dager her i et land der kirke og stat er skillt. Lørdag var meg og Jan-Arne i dyreparken her i Brno med to hunder. Kanskje litt spesiellt å ta med seg dyr til en dyrehage, men hundene likte seg der. Den ene (skal ikke nevne noen navn) var så ivrig at den holdt på å få øynene stukket ut av en emu (de som ser ut som litt mindre, sprøe stutser). Men det var en kjekk dag, to sjarmører poserte også fint som dere ser på bildet. Ikke alt var like kjekkt å se, noen dyr hadde det nok ikke optimalt bra i burene sine, mens andre så ut til å ha det bra med godt med tumleplass. Så en fantastisk flott havørn fra østen en plass som delte bur (som var DIGERT) med en sånn ultraamerikansk ørn (bald eagle) og masse sjeldne fugler og dyr som det er i de fleste dyreparker og en isbjørnmor med to unger.

Ellers har det blitt film og å slappe av. I går etter dyreparken dro vi ut på Olympia som er et digert kjøpesenter med kino og bowling. Og en kjempekjekk matbutikk som heter Ultranova og som har masse rart som sikkert er en av de dyrere matbutikkene for den jevne tsjekker, men prisene er godt under Rema1000 nivå. Tenk en kjempebillig Ultra eller Meny, men med masse mer kule ting. Fant bl.a østersopp "frø", så nå skal jeg "plante" de i en trestubbe! De hadde og geitemelk som smakte kjempegodt, friskt og ikke så mye geitesmak som jeg trodde. Etter litt handling bowlet vi, kjempekjekkt! Jepp, ikke så lett å merke at det er påske her, for alt er oppe som vanlig. Men har lest litt krim da for å holde på noen tradisjoner. Og ja, så har jeg spist litt appelsin.

I dag har det vært kjempefint vær, så vi gikk en tur med hundene ned til Interspar. Jan-Arne gikk inn og handlet og jeg satt utenfor i solen med hundene. Nå har vi spillt Disney monopol, vel to spiller ennå her, jeg var konkurs for over en time siden.

I morgen er siste dagen min her, så neste blogg kommer nok når jeg kommer hjem.

Grapefrukt

Grapefrukt er en ofte oversett og misforstått frukt. Mange går forbi den i butikken og tenker; det var jammen en overvektig og blek appelsin. Eller de har smakt den noen få ganger og alltid syntes den var bitter og beisk på smak. Men grapefrukt er utrolig godt og har en frisk mild syrlig smak. Det gjelder bare å skjære den opp riktig og få vekk alt som er hvitt (det er det beiske), så har du bare kjempefint grapefrukt kjøtt og da er det bare å spise og kose seg.

Det finnes hvit, rød og rosa grapefrukt, og de er kjempegode alle sammen. Så plukk med deg en i påsken og ha i stedet for den tradisjonelle appelsinen.

Kan avslutte med en litt morsom historie som skjedde i forrige uke. Jeg var nede på Coffee heaven her i byen (Brno) og bestillte ferskpresset grapefrukt juice. Der er det sånn at hvis du bestiller mat går du og setter deg og så kommer de med maten når de har laget den ferdig. Men hvis du bestiller drikke står du og venter til de har laget det ferdig. Så jeg stod og kikket på når hun som jobbet der laget juicen. Først tok hun tre grapefruker og presset de. Det var bare såvidt du så noe i bunnen av glasset når hun var ferdig. Så tok hun tre til. Da ble det ca halvfullt. Så tok hun den siste grapefrukten de hadde, og samtidig så hun på meg og ba meg sette meg, hun skulle komme bort med juicen. Tenker nok hun var en tur innom vannkranen...

Hvis det er noen nå som vil vite mer om grapefrukt, sjekk link!
http://en.wikipedia.org/wiki/Grapefruit

No spam!

Tviler på de som sender ut spam og virus til bloggen min tar seg bryet med å lese noe, så jeg skriver dette på norsk. Til alle medbloggere; aldri åpne vedlegg eller linker som blir sendt av folk du ikke kjenner. Og er du usikker på noe fra venner og, så spør vedkommende før du åpner vedlegg. Jeg har slettet alle linker og "kommentarer" fra ukjente uten å åpne en eneste ting.
Måtte karma virkelig finnes og gi de ufyselige spammerne virkelige virus. Hele påsken under dyna med hoste og feber er det minste de fortjener!

Brno, Cesky Krumlov 14.03-19.03

Helga er over, men det merkes ikke når man har ferie allikevel. Hm, det er jo faktisk snart helg igjen. At tida går så fort merkes heller ikke før det har gått to uker på samme tid som to vanlige dager tar og ferien er over. Men har nesten en uke igjen.

Fortsetter der jeg slapp. Først var vi på Rodeo drive som er en utrolig bra resturant med amerikansk mat; hjemmelagede burgere, biff, ribbe osv... Store porsjoner og veldig billig.
Og ikke minst kjempegod mat!

Så etter en liten tur på en uteplass gikk vi mot toget. Når jeg stod på perrongen klokka halv ett på natta med en nesten ni timer togtur som også inkluderte to bytte av tog foran meg angret jeg ganske mye på at vi ikke heller reiste til Praha, tre timer med buss og så er man i sentrum. Eller Wien som er en enda kortere busstur. Men vi satte oss på toget og skulle til å legge oss og sove i en seksmansskupe, når konduktøren kom og sa at vi måtte flytte, vi var på første klasse. Eller vi kunne kjøpe billett til første klasse, etter veldig mye trykking på et apparat kom konduktøren fram til at det ville koste oss 1000 tjsekkiske hver (ca 340 norske kroner). Da flyttet vi heller noen kupeer ned. De var nesten like. Jeg sovnet litt ihvertfall, verre med Jan-Arne. Så, etter knappe fem timer skulle vi bytte tog i Plzen. Der har jeg vært før. Vi hadde bare rundt ti minutter på oss før neste tog skulle gå, på papiret så det umulig ut med mindre toget var helt presis. Det var det! Neste togbytte noen timer senere var også med bare få minutters margin. Men det gikk bra der og. Etter ni timer var vi i Cesky Krumlov.

Vi spaserte nedover mot sentrum fra stasjonen i det flotte været. Så gikk vi igjennom byen og prøvde å finne pensjonatet vi skulle bo på. Etter en misvisende forklaring fra ei som jobbet på turistinformasjonen og etter å ha spurt en hjelpsom kar i en butikk fant vi fram. Vi bodde få minutters gange fra sentrum, så det lå bra til. Det var hjemme hos en eldre dame som hadde noen rom til leie. Helt greit sted. Kjempebillig og, koster ca 330 nok for begge for en natt.

Hele lørdagen gikk vi rundt og kikket i Cesky Krumlov, var oppe i et tårn med utsikt over hele byen, var og spiste en kjempegod pizza (det stod clazone på menyen, men den var ikke innebakt da, men like god for det), var i en slottshage, handlet litt og bare labbet rundt i finværet (strålende sol hele dagen). I sekstida gikk vi tilbake til pensjonatet for å hvile litt. Vi sovnet visst og jeg slo visst av alarmen på mobilen i søvne. Litt før kl.22 våknet vi, og stabbet ut i halvsvime for å finne en plass å spise middag. Det var ikke så vanskelig siden nesten alt var stengt. Men vi fant en kul underjordisk resturant i en katakombe. Det var ganske grotteaktig og kult der. Vi hadde grillet lam, og det smakte fantastisk!

Så ble det mer labbing rundt dagen etter og litt handling og lunsj på en resturant som var i en av de eldste byggene i byen (fra rundt 1500 tallet). Det var også en gjeng japanere innom som prøvde seg på hvert sitt grise kne(!). En porsjon så ut som nok mat til tre personer, og japanerne spiste ikke opp halvparten hver en gang. Jeg hadde karpe i plomme/nøttesaus, det var veldig godt, men hadde nok tatt noe med en litt mindre søt saus en annen gang.

Så tilbake til Brno, heldigvis var turen hjem litt kortere, "bare" litt over fem timer. Vi skiftet tog en plass og der var toget videre forsinket nesten en time, men vi kom oss til Brno til slutt.

Ellers har dagene her gått med på å gå tur med hund, labbe rundt i sentrum, spise god mat og sånne kjekke ting som man pleier å gjøre på ferie.

Har somsagt noen dager igjen. I dag skal jeg lage pizza til sultne norske studenter, må begynne snart. Sola skinner og det har sluttet å snø heldigvis.

God påske alle sammen, får se når neste blogg kommer.

Brno 11-14.03

Der er jeg på plass i Brno, har vært her noen dager men det kjennes som jeg kom i går. Og det selv om jeg legger meg sent og står opp tidlig. I dag stod jeg opp 06.40 for å lage frokost til Jan-Arne som har bursdag i dag!

Vel får begynne med turen ned. Min skamgode kompis Olav var så snill å lot meg sitte på med han til jobb, det var til stor hjelp, så mye mer lettvint enn å ta tog og buss, noe som også somregel betyr å stå opp midt på natta (flyet gikk 09.35). Vel, flyturen ned var preget av lett turbulens både når vi tok av og landet. Jeg liker turbulens, det er spennende og da kiler det i magen.

Når jeg kom til Praha flyplass ville ikke mobiltelefonen virke. Som det moderne mennesket jeg er ble jeg helt hjelpesløs. Etter mye om og men og om igjen klarte jeg å fikse det ved å finne en pc med internett. Så skulle jeg finne bussbillett. Ikke lett når billettkontoret hadde flyttet IGJEN. Og for å virkelig forvirre har selskapet tre billettkontorer på flyplassen og det er bare i det ene man kan kjøpe bussbilletter. Etter å ha gått til de to andre først (selvfølgelig) fant jeg til slutt det rette, med god hjelp av en smilende og serviceinnstillt dame som kunne engelsk (en sjeldenhet å kombinere alle de egenskapene i dette landet). Vel det var to timer på flyplassen. Så kom jeg meg endelig mot Brno og var der noen timer senere enn beregnet rundt halv seks. Ingen stod og ventet på meg når jeg kom, men når jeg ringte så var Jan-Arne på vei. Men du sa du var her om 20 minutter - Ja det er 25 minutter siden...

Fikk så utrolig god biffmiddag når jeg kom hjem til Jan-Arne, knallgod mat, og med førsteklasses indrefilet til rundt 40 kroner kiloen er man ikke i Norge lenger...

Dagen etterpå, onsdag, var jeg på skolen til Jan-Arne og trente i treningsrommet der. Glimrende sted for alle som er inni treningsutstyr fra kommunisttiden, tjukkaser (madrasser) som har en sjelden brunfarge som nok er en blanding av flere tiår med svette kropper og tæring. Men fikk trent da, og det føltes veldig bra! Så dro vi for å finne en steinbutikk vi ikke fant og for å sjekke ut en Lidl butikk. Attraksjonen ved sistnevnte er at det sitter en transvestitt i kassen i drag. Han er visst så overbevisende at du merke ikke at han ikke er en ekte dame før han sier noe. Men han var ikke der (eller var han den elegante damen i kasse 3?), men vi fikk handlet litt da. Og Lidl her er ganske mye kulere enn Lidl i Norge, ikke fullt så trashy her... eller tysk (no offence).

I går var en typisk ned i byen og kikke, spise og handle litt klær dag. Først jogget meg og Cara (Jan-Arne sin hund) noen kilometer. Vi begynte på en slette og i en skog, og endte opp nesten nede i sentrum. Folk gikk med vinterjakker og hutret, og der kom jeg i shorts og t sjorte. Det ble noe kleskjøp på salg og, 70% salg er ganske ok.

Jepp og i dag reiser vi til Cesky Krumlov. Jeg bestillte rom der uten å sjekke hvordan og hvor lang tid det tok å komme dit. Det er ikke en lett plass å reise kollektivt til, så togturen i natt tar rundt ni timer, men vi kan sove endel da. Det er en flott plass, en gammel godt bevart liten by.
Vel, jeg hadde ikke hørt om den om ikke de to groteske skrekkfilmene Hostel I og II var spillt inn der. Av og til finner man fine reisemål av å være filmnerd. Men kanskje ikke for alle å reise til en plass som er kjent for å være innspillingsted for to filmer som handler om mennesker som tar inn på hostel i byen og blir dopet og sendt til et nedlagt fabrikkbygg der turister betaler for å torturere og drepe de. Forferdelige filmer, men fin by...

Påskeferie i Brno

I morgen reiser jeg til Jan-Arne i Brno og skal være der i 14 dager. Har planer om noen reiseblogger derfra, så følg med! Brno er Tjekkias nest største by, og er på noenlunde størrelse med Oslo. Den er ikke infisert med turister, men her endel internasjonale studenter etterhvert. Men det meste foregår på tsjekkisk og byen anbefales absolutt som reisemål! Rimelig er det, og jeg synes også byen er svært sjarmerende, har absolutt særpreg og er vakker.

Litt fakta om byen fra Wikipedia;

Brno (tysk Brünn) er den nest største byen i Tsjekkia med over 380 000 innbyggere. Den ligger sørøst i landet der elvene Svitava og Svratka møtes, og er den historiske hovedstaden i Moravia. Brno er dessuten et viktig kulturelt, turistisk og vitenskapelig sentrum. Til tross for at byen ikke er Tsjekkias hovedstad, har de viktigste rettsinstitusjonene sine seter her.

Ebba the movie

Musikkdokumentarer finnes det mange av og de fleste er god underholdning, til og med de som er med band jeg ikke er veldig fan av kan være morsomme å se på. Det kommer helt an på hvordan de er laget og man får somregel en innsikt i hvordan det er å leve som musiker/artist og også hvordan turneliv, plateinnspilling, osv fungerer.

De beste musikkdokumentarene jeg har sett er bl..a ; Some kind of monster (om og med Metallica), Dig! (fantastisk film om Brian Jonestown massacre og The dandy warhols), Decline of the western civilization part II-the metal years, Stop making sense (Talking heads, dette er riktignok en konsertfilm, men her bestemmer jeg så jeg tar den med).

Nylig så jeg Ebba the movie, en film om det svenske punkbandet Ebba grön som var aktive fra 1977 til 1983. Filmen følger bandet på turne 1980 og under innspillingen av platen Kärlek och uppror. Det er ikke en bra regissert film, ting kommer hulter til bulter og man vet ikke helt hvor man er i tid og sted. Selv jeg som kjenner bandets historie rimelig godt ble litt forvirret. Og det er endel dødtid i filmen selv om den bare varer knappt en time og et kvarter. Regissør Johan Donner klippte i 1996 filmen ned til 50 minutter, denne har ikke jeg sett, men kan tenke meg at den er bedre. Begge versjonene finnes utgitt på en dvd.

Sentralt i filmen er den nevnte turneen og innspillingen av Slicka uppåt, sparka nedåt låten fra Kärlek och uppror. Men også låten Staten och kapitalet er sentral i filmen. Dette var Ebba gröns versjon av progbandet Blå tåget sin Den ena handen vet vad den andra gör. Har noen et eks av Blå tåget platen med denne låten på er jeg meget interessert! Låten ble først sluppet som b side på Ebba gröns fjerde singel Ung och kåt, men på reutgivelser av singelen har a og b siden byttet plass. Jeg digger låten, den har stor allsang faktor og en slagkraftig tekst.
Sida vid sida, tillsammans hjälps dom åt. Staten och kapitalet, dom sitter i samma båt. Fast det är inte dom som ror, som ror så svetten lackar. Och piskan som kittlar, kittlar inte heller deras feta nackar.

Filmen er som sagt rotete som fy, men inneholder nok interessante scener og liveopptredner til å sjekkes ut. Uten å røpe hele filmen må jeg trekke fram en scene til som jeg lurer på hvordan de fikk tillatelse til å filme. Vi ser en stk Ebba grön gå inn i en kirke og finne et annet medlem liggende og sove på en kirkebenk. Så høres kirkeorgel og vokalist Joachim Thåstrøm som synger hiten Häng Gud. De andre to går og stiller seg opp ved siden av han og så synger han låten videre og spiller på kirkeorgelet; ”Gud år fascist, gud ja visst. For gud gillar inte svartingar og gud gillar inte dom fattiga. Och inte fan gillar han dig, han har glömt dej för lenga sän, Heng gud”. Nok første og siste gang den låten ble framført i en kirke…

Ebba grön ga seg året etter filmen kom ut. Trommis Gunnar Ljungstedt ble med Joachim Thåstrøm til Rymdimperiet, som kjappt skiftet navn til bare Imperiet.

Tittelen på filmen er en parodi på Abba filmen fra 1977 (Abba the movie).

Celebrity apprentice

Det jeg er mest hektet på for tida er celebrity apprentice. Og før noen begynner å rope søppel tv på sitt verste vil jeg bare si med hånden på hjertet at den sjuende sesongen (er nå på episode 10) har vært noe av det mest underholdene, morsomme og engasjerende jeg har sett noensinne.

Det er en stor stor fryd å se Piers Morgan, dommer i Americas got talent og tidligere ”vanlig” apprentice deltager og full tids hurpe Omarosa gå i strupen på hverandre. Og så liker jeg Donald Trump. Han er en intelligent og fornuftig mann, og selvsagt en beinhard forretningsmann, det innrømmer han selv. Og hvis noen lurer på om jeg ikke er redd for å miste kredibilitet av å være fan kan jeg bare si at det er få ting jeg bryr meg mindre om enn om hva andre folk synes om det jeg liker.

Jeg har sett en episode her og der av tidligere sesonger av the apprentice, og så hele sesong seks (forrige sesong). Programmet går ut på at to lag skal f.eks lage en reklamekampanje for si Kodak, de får en dag på seg og så skal representanter for Kodak bedømme hvem som har den beste kampanjen. Laget som taper får en av deltagerne sparket av Donald Trump. I den vanlige utgaven av the apprentice får vinneren som står igjen til slutt jobb hos Donald Trump, mens i kjendisutgaven av programmet får en deltager på det vinnende laget hver gang en del tusen dollar til et veldedighetsformål de velger selv, og vinneren til slutt får mange mange tusen dollar til sitt valgte formål.

Årets sesong har som sagt kjendiser, men det er ikke så mange som er kjente her til lands. De som mest gjorde at jeg begynte å se på var Vincent Pastore fra The Sopranos, og Gene Simmons fra Kiss.

Selv om kjendisene er med for å samle inn penger til veldedighet, er tempreaturen veldig høy til tider og det er underholdene konflikter. Men det er minst like kjekkt når lagene går bra sammen og gjør et kjempebra lagarbeid og passer på å rose hverandre etterpå.

Pizzajenten

En gang kjente jeg en jente som jobbet på en pizzaresturant. Dette var en av de store kjedene. Selv om hun jobbet der i full stilling fikk hun aldri vite hva som var i deigen eller pizzasausen. Hun spurte og prøvde å finne det ut, men hun fikk beskjed om at oppskriften var hemmelig og at svært visste hva de inneholdt.

En dag kom hun over et skriv som det ikke var meningen noen skulle se. Det var en handleliste til ingrediensene til den utrolig gode pizzasausen som var på pizzaene til denne resturantkjeden. Skrivet hadde falt ut av en safe ved et uhell og ble liggende på gulvet. Hun fortet seg å stappe det i buksa bak beltet og gikk inn i resturanten og jobbet videre.

Uken etter ble skrivet etterlyst og det ble utlovet en dusør på ti tusen kroner til de som kunne komme med opplysninger om hvor det var. Og de som hadde tatt det skulle få beholde jobben hvis de leverte skrivet tilbake. De kunne til og med legge det inn på kontoret når ingen så det i en blå konvolutt.

Men skrivet kom aldri på plass. En gutt som pleide å ta imot bestillinger rett før stengetid på pizza som aldri ble hentet ble også mistenkt for å ha stjålet skrivet og fikk sparken.

Jenta som fant skrivet inviterte ofte venner over på pizza, jeg var på fest hos henne et par, tre ganger. Og pizzaen var kjempegod, minst like god som på pizzaresturanten, om ikke bedre. Hun fortalte meg denne historien fordi hun ikke orket gå og holde på hemmeligheten alene. Og meg stolte hun på. Som takk for at jeg gadd å høre på fikk jeg oppskriften på pizzasausen og har laget den flere ganger selv.

Hun sluttet å jobbe med pizza for fjorten år siden og når hun sluttet gråt sjefen hennes. Hun var den beste pizzaselgeren de hadde. Hver gang noen ringte for å bestille pizza anbefalte hun rømmedressing, ekstra hvitløk, ekstra ost, ekstra grønnsaker eller et fyll hun kunne tenke seg de likte og andre ting som kunne gjøre pizzaen dyrere.

Nå jobber hun etter det jeg har hørt på ligningskontoret. Men hun lager visstnok ennå den kjempegode pizzaen sin og inviterer venner over nesten hver helg.

Rolig rop, engstelig ekko

Det begynte som så mange andre tragedier, det begynte utrolig bra. Postkassen var full av brev og en melding om pakke, ingen regninger. Ingen kom plutselig fram fra et kratt og stakk mot mageregionen med kniv. Solen skinte ikke, men da kunne man heller ikke bli solbrent. Det var heller ikke nødvendig med sol for inni kroppen kjentes det som alle organene var borte og erstattet av en stor lys og varm ting som fyllte hele kroppen med en kilende, søtt stikkende følelse. Peres dro på seg gummistøvler selv om det ikke regnet, men det kunne komme. Et edderkoppnett hadde i løpet av natten strukket seg over innsiden av ytterdøren og det måtte ødelegges for å slippe noen ut. Det kjentes litt vondt å rive det ned, en hel natts intenst arbeid som skulle skaffe frokost, middag og kveldsmat til en edderkopp. Når han kom utenfor kunne han kjenne lukten av friske regndråper, det hadde sikkert sluttet å regne for en time siden. Det var vått i gresset og grusen glinset. Bilen stod parkert rett ved postkassene, og naboen stod med hodet nedi og fisket opp reklame og et par brev. Han kikket opp og smilte; Skillsmissepapirer lo han. Bilen var vanskelig å starte etter regnvær om natten. Han måtte prøve fire, fem ganger før den startet og da var det så vidt ville gå. Klokka var halv elleve, det var fridag og han hadde ingen planer og ingen anelse om hvor han var på vei. Det første krysset lå bare rundt hundre meter fra der han hadde parkert. Han svingte mot høyre. Mot venstre var det bare skog og jorder noen mil, mot høyre var det flere byer og fjell og strender. Når han nærmet seg motorveien ringte telefonen. Han tok på handsfree og sa hallo.

Klokka var nesten tolv. Det hadde vært en lang dag. Han skulle til å legge seg, han var trett. Naboen hadde fest igjen. Ungene hadde barnevernet tatt for mange år siden, så nå var det bare ekteparet fyll og spetakkel igjen. De skulle ikke skille seg. De prøvde heller å se hvem som klarte å slå i hjel den andre først. Kona pleide å løpe ut på terrassen naken, ofte dekket i blod, skrikende. De første tre gangene hadde han ringt politiet. Men etter hvert hadde han funnet ut at også hun kunne denge fra seg. En gang havnet mannen hennes på sykehus, det hadde ennå ikke skjedd med henne. Godt de ikke hadde skytevåpen. Eller kanskje han skulle gå bort og gi de ett, slik at de kunne bli ferdige og han kunne få fred i helgene, og særlig i ukedagene.

De andre naboene brydde seg ikke, de bodde for langt unna til å se eller høre noe. Han var lei av å ringe politiet. Politiet var lei av at han ringte og sikkert. De ventet nok også på at de to skulle ordne opp selv. Men det kunne de jo ikke si.

Han sovnet som vanlig. Klokka tre ringte telefonen. Han tok den, men måtte vente noen sekunder for å klare å orientere seg om tid, sted og situasjon. Stemmen i den andre enden var myk og forsiktig. Det var søsteren hans. Hun hørtes stille ut, som om hun ikke ville vekke han. Sov du spurte hun. Nei løy han. Kan ikke du komme bort en tur i morgen, jeg er så ensom? Han hadde ikke snakket med søsteren sin på et halvt år. Ja det kan jeg sa han og la på. Nå var han så våken at han liksågodt kunne ta på seg sko og gå ut en tur. Luften var ikke lenger fuktig og kald, det var varmt ute. Han hadde bare en tynn jakke på seg. Nede på veien var det ingen. Han gikk mot sentrum. Når han kom til gatelysene ved tjernet så han noen ungdommer stå og kaste stein ut i vannet. De så han og ropte etter han. En av de kastet en stein. Den traff han i bakhodet. Det begynte å blø. Han gikk videre, de kom etter. En av de ropte og ba han stoppe. Han gikk videre. En annen hoppet på sykkelen og kom etter han. Han hadde et balltre i hånden. Når han syklet forbi slo han balltreet hardt i hodet på mannen. Han ble liggenede på asfalten. Ungdommene forsvant.

Han lå stille i flere minutter. Ingen kom gående forbi. Ingen som bodde i nærheten var våkne og kunne se han. Etter enda noen minutter kom en bil kjørende. Den klarte ikke stoppe. Det ene hjulet kjørte over hodet hans.

Det var blitt morgen da søsteren hans fikk politiet på døren. De beklaget å meddele at hennes eneste bror var død.

Vinter ikke vår

Og der kom vinteren snikende tilbake, frekkt og freidig i vårmåneden mars. Snø og isklad vind. Er det rart til og med sumobryterne hiver på seg hoppskiene?

China Drum - Fall Back Into Place (music video)

Det er ikke mange band som har kombinert vokalist/trommis, men China drum var ett av de. Melodiøst engelsk punk band som jo minnet litt om et annet engelsk melodiøst punk band; Leatherface. Men de hadde absolutt sin egen stil og. Beste plata de ga ut var Goosefair, men de ga ut noen bra ep'er og. Byttet navn til bare The drum etterhvert og ga seg i 2001. Så da er det snart på tide med comeback?