The Von Bondies-c'mon c'mon live on Letterman

En effektiv og fengende låt med hitpotensiale skal være to, tre minutter. Her er et veldig bra eksempel. The Von bondies varmet opp for The Cramps i New york når jeg så de der i 2003, men mens VB spillte stod jeg utenfor og kranglet med svartebørshaier. De på sin side prøvde å være så diskre' som mulig siden det var fullt av politi i omårdet, og svartebørs salg er noe de slår hardt ned på. Så da gikk jeg glipp av denne låta og andre hits de sikkert også har.

Photoshop

Det finnes mange kreative folk der ute med fotoprogrammer på pc'en som sitter og koser seg og lager alle mulige slags bilder. Av og til er det moro for andre og, som dette.

David Bowie - Five Years Live 1972

Dette opptaket ble gjort noen måneder før jeg ble født. En fantastisk sang med en ikke akkurat koselig tekst. Bowie var det helt store når jeg var åtte, ni, ti år gammel og denne sangen og hele Ziggy stardust plata var og er favoritten ennå. En utrolig bra versjon av låten på dette klippet, for en karismatisk mann! Og det er han ennå.

På Ikea i Tsjekkia

Ikea i Tsjekkia er akkurat som her, men bare litt billigere. Ja, faktisk. De småtingene som nesten ikke koster noe her koster enda mindre der.

Meg og Jan-Arne dro dit for han skulle ha noen ting til leiligheten sin.

Den første forskjellen jeg så på Ikea her og i Tsjekkia var, uteom prisene, maten i kafeteriaen.
De hadde f.eks en svær frityrstekt ost som var så full av kalorier at det nesten var komisk å spise den. Det var skikkelig instant heartattack på en tallerken. Men det var veldig godt. Hadde Grethe Roede sett menyen der hadde hun sikkert vaklet inn på do og kastet opp. Men det er hun sikkert vant med å gjøre allikevel. Nei, det var en litt stygg avsporing, men jeg lar den stå.

Så skulle vi dra hjem, men først måtte vi innom kiosken som var ved utgangen. Det var morsomt å se svenske varer der. Og så fant Jan-Arne ut at jenta bak kassen studerte svensk og da begynnte han å snakke norsk til henne. Han syntes nok det var kjekkere enn henne for etter en stund begynnte hun å se ganske utilpass ut og ba han slutte.

Da vi kom ut og skulle ha taxi og lastet inn alle tingene våre og sjåføren spurte hvor vi skulle og vi sa hvor vi skulle, bråstoppet han taxien og gikk ut og kastet ut ale tingene våre av taxien. Det var kaldt og glatt og han ville ikke kjøre opp den lange bakken til leiligheten til Jan-Arne. Da vi skulle gå å få en annen taxi hadde den råtne taxisjåføren gitt alle de andre taxiene beskjed om hvor vi skulle over radioen, så ingen ville ta oss med. Så vi måtte ta buss og dra med oss masse ting opp den lange bakken som var kjempeglatt.

Sånn var det å handle på Ikea i Tsjekkia. Litt sånn som her, bare med litt flere kalorier som vi sikkert mistet igjen når vi var nødt å slite på alt vi hadde kjøpt opp den lange bakken.

Sugar Copper Blue

I dag var en glad dag i heimen, for i postkassen lå en liten pakke fra USA med en cd plate oppi. Det skjer jo støtt og stadig, men dette var spesiellt siden plata oppi pakken hadde vært savnet i tretten år og nå kommet tilbake til meg.

Ok, i 1994 lånte jeg bort Sugar plata Copper blue til en kompis. Han rotet den vekk og jeg så aldri noe mer til den. Dette har vært en av mine favorittplater noensinne.

Spol litt tilbake i tid til 1992. Det nærmer seg jul. Meg og noen venner sitter i Kafe Akvariet i Stavanger og de setter på den nye plata til vokalist/gitarist og frontfigur i nå nedlagte Hüsker dü, Bob Mould. Bandet heter Sugar og jeg hører platen for første gang. De andre rundt bordet liker det ikke noe særlig, men jeg synes det høres knallbra ut.

Jeg får plata til jul, og hører den mye i knappe to år før en kompis får låne den og jeg aldri får den igjen.

Så leter jeg i bruktsjapper og den er ikke å se hverken i London eller i Stavanger. Kan godt forstå det jeg, ville aldri kvittet meg frivillig med den plata selv heller.

I tretten år hender det at jeg tenker på plata, på låtene, lurer på om jeg noensinne vil få den tilbake av han som lånte den. Mot slutten av nittitallet innser jeg at det ikke vil skje.

Så en kveld i september 2007 finner jeg ut at nok er nok og søker på ebay. Er den eneste som byr på plata og får den for et par dollar.

Og i dag kom den i posten! Jeg løp opp til leiligheten min og satte på The act we act, Changes, If I can't change your mind, Hover dam, og de var enda bedre enn jeg husket. Bob Mould har ikke skrevet bedre låter siden Metal circus og Zen arcade spør du meg, og han har ikke skrevet noen bedre etterpå heller. Selv om Beaster som kom etterpå også er bra er Copper blue suveren.

Brian Dewan

Vil slå et slag for en allsidig og talentfull kunstner fra New York som ikke akkurat har solgt haugevis med plater her til lands gjetter jeg. Brian Dewan har gitt ut to plater; "Brian Dewan tells the story" (1993) og "The operating theater" (1998). To kjempebra plater der tekstene er historier det er like kjekkt å høre for søttitredje gang som første og musikken er melodiøs rock/pop/folk med framtredende vokal. Han spiller på sin egenbygde zither med 88 strenger og gitarpedaler bl.a.

Foruten å bygge sitt eget instrument har han designet møbler, laget forskjellig kunst og designet ting til plate cover (bl.a David Byrnes "Uh-oh" og Neutral milk hotels "In an aeroplane over the sea".) og musikkvideo rekvisitter. Han lagde et slags "alter" til sine venners nyttårs selskap hvert år, disse vennene innbefatter bl.a bandet They might be giants som han har jobbet endel med, bl.a åpnet for de på mange tidligere turne'er. Ett år ble "alteret" så bra at det ble coveret på They might be giants fantastiske "Licoln" plate fra 1988.

Begge platene han har gitt ut er verd å sjekke ut. Får håpe det kommer en ny snart!

Tekstene hans kan ofte leses som små historier, her er et eksempel;

The cowboy outlaw

Gather 'round my children, and I'll tell a tale of woe
About a famous cowboy outlaw who lived a hundred years ago.
Today his soul at last is resting peacefully in hell
Though many years have passed away since through the gallows-trap he fell.

He was sitting propped up in a chair just after he was hanged
And they photographed his body as a distant churchbell rang.
A circus man was waiting with fifty dollars in his coat
And he bought the cowboy outlaw so he could have him in his show.

And very soon he was embalmed and toured from town to town
People paid to see the outlaw that they'd heard so much about
He stood before them with a pistol against a painted scene
The greatest cowboy outlaw that the world had ever seen

But in time he was forgotten and no one knew his name
And when he began to fall apart they took his booth away
They painted him with varnish and put a crown upon his head
Come and see the king of Egypt said the sign out front instead

And then one year the circus closed, the tents were packed away
And he was sold to an amusement park on Massachusetts Bay
He was sold for next to nothing and they packed him in the van
They thought they'd bought a dummy but they'd really bought a man.

He was sprayed a special color to help him look a fright
And they hung him from a gallows 'neath an ultra-violet light
He hung there in a spookhouse for many, many years
As youthful faces passed him by in tiny railroad cars

Until one fine and fateful day in 1976
He fell down from the gallows when the hangman's noose unhitched
His arm broke at the shoulder as he clattered to the floor
And the man who went to fix him was stunned by what he saw

And the teenage boys did holler, and the teenage girls did faint
When they saw the bone protruding from the varnish and the paint
A coroner came to serve him and ran a slew of tests
they found out who he was, in time, and laid his soul to rest

A hundred hears have come and gone since he spoke his final words
I'm not afraid to die and leave behind this rotten world
So go and pull the lever hangman, now my race on Earth is run
And he thought his life was ended but it had only just begun