Between the wars

Hvis du spør folk hvilken sang de forbinder med 1 mai så svarer nok en god del Internasjonalen. Men den første sangen jeg tenker på når jeg hører 1 mai er Billy Braggs Between the wars. Sjekk ut låten og ikke minst les teksten! Ha en fin 1 mai!

Between the wars

I was a miner
I was a docker
I was a railway man
Between the wars
I raised a family
In times of austerity
With sweat at the foundry
Between the wars

I paid the union and as times got harder
I looked to the government to help the working man
And they brought prosperity down at the armoury
"We're arming for peace me boys"
Between the wars

I kept the faith and I kept voting
Not for the iron fist but for the helping hand
For theirs is a land with a wall around it
And mine is a faith in my fellow man
Theirs is a land of hope and glory
Mine is the green field and the factory floor
Theirs are the skies all dark with bombers
And mine is the peace we knew
Between the wars

Call up the craftsmen
Bring me the draughtsmen
Build me a path from cradle to grave
And I'll give my consent
To any government
That does not deny a man a living wage

Go find the young men never to fight again
Bring up the banners from the days gone by
Sweet moderation
Heart of this nation
Desert us not, we are
Between the wars

Dave Cloud

Kommer rett fra Dave Cloud konsert og det var litt av en oplevelse! Mye pga en av de mest underholdene menneskene jeg har sett på en scene. Dave Cloud fortalte om låtene på en egen og finurlige måte, han viftet med hoftene såpass at de fleste rødmet en smule, fortalte dårlige vitser, spillte luftgitar og gjorde det veldig personlig og gikk bort til publikum lengst foran og sang rett opp i ansiktet til de heldige utvalgte. Han hadde et solid band i ryggen og som rocket avgårde, men også roet det ned på noen låter. Det var MC5/Roky Erickson aktig rock, litt bluesaktig rock, mer dempa ting der Dave Cloud hørtes ut som en poet som leste opp dikt med musikk til.

"The next song is called Cockfight, and is about the the awful animal cruelty. This activity is banned in all states in america. Hope you like it!" sier han på sin helt særegne måte, før han forteller om neste låt som skulle bli et stort omfattende verk som han tenkte ut mens han lå på sykehus, men så ble det en punkrock låt i stedet.

Og så lovte han at de 40 første som kjøpte plater etter konserten skulle få hans private telefonnummer og de kunne ringe når som helst, dag og natt. Dette generøse tilbudet og den fantastiske konserten - mer kan man vel ikke gi fansen?

Jukseruss

Om ikke russen selv klarer å ødelegge ryktet sitt, så kommer nå jukserussen og herjer. Det er "vanlige" studenter som tar på seg russedress og bøller og urinerer på offentlig sted. Hvorfor har ikke dette kommet før lurer jeg på? Det er jo litt morsomt spør du meg, selv om jeg ikke har noe til overs for hærverk. Men om det er ekte eller falsk russ som pisser oppetter en vegg betyr vel ikke så veldig mye?

Men hvorfor stoppe med russen, hvorfor ikke få falske busssjåfører (her har pirattaxi sjåførene fått herje fritt og alene altfor lenge!) som kjører rundt i egen buss. Tenk så kult når bussen plukker opp pasasjerer og de spør hvor bussen går, og så sier bussjåføren hvor vil du? Her er mulighetene uendelige! Falsk er the new real!

Uncut

I fjor når feriepengene kom ble jeg plutselig såpass rik at jeg fant ut at et bladabonnement eller to kanskje ikke var så dumt. Først tenkte jeg å abonnere på et musikkblad, men ville også abonnere på et filmblad. Hva med et blad som skriver om både musikk og film? Uncut gjør det. Vel, mest musikk, de har noen få sider film bakerst i bladet. Og det bladet var definitivt bedre før. Hvis jeg ikke husker feil så var de mindre mimreblad enn nå. Men noen nummer er veldig bra, som det siste som kom i posten lørdag. Det er nummeret som kommer i salg her førstkommende fredag, eller muligens fredagen etter det. Hovedoppslaget er om David Bowie, de 30 beste låtene hans er valgt av forskjellige kjente musikere (de har valgt en hver). Dette har blitt gjort noen ganger nå, men det er ganske så interessant å lese om de forskjellige valgene og hvorfor de har valgt akkurat den låten. Jeg er enig med Dave Gahan fra Depeche mode som valgte Moonage daydream fra The rise and fall of ziggy stardust and the spiders from mars, en låt jeg elsket som åtteåring og som ennå er favoritten min.

Ellers følger det med en cd med coverversjoner av Bowies låter framført av for det meste store og kjente band og artister.

Og om ikke det var nok er det også med en morsom bok med såkallt unyttig kunnskap om rock. Bl.a en liste over ti band som er oppkallt etter navn i A clockwork orange av Anhony Burgess, hele singeldiskografien til Creation records, 16 rockeband med tvillinger, diverse brev skrevet til NME av Morrissey mens han var en vanlig leser på 70 tallet, alle coverne David Bowie har spillt og mye mer. Veldig artig!

Stavanger punkrock festival 2008 - deler av lørdagen

Dag tre faktisk på Stavanger punkrock festival 2008 og jeg klarte endelig å
slepe meg bort. Ville gå på torsdagen og, men da måtte jeg jobbe.
Ellers fristet lørdag mest, mest pga gjenforeningen av et band jeg
aldri hadde trodd skulle gjenforene seg. Men mer om det senere.

Årets festival var i kjelleren på Folken i Stavanger, under jorden i "Grottene" som
mest ser ut som en fritidsklubb.

Første band ut lørdag var Piss drunk bastards et lokalt band som spiller sint og
kjapp punk rock. Utrolig bra rett og slett å høres så friskt ut i en genre med mange
begrensninger der man ofte har hørt det før. Sånne unge punkere vil vi ha!

Så kom City råkkers fra Oslo, det var kjedelig det. Rett fram punk, litt oi! aktig innimellom hvis jeg ikke hørte feil. Men befri meg tenkte jeg og stakk ut etter tre låter eller noe.

Heldigvis ordnet C.H.U.D opp etterpå. Kallt opp etter en kjempedårlig skrekkfilm
fra åttitallet (se tidligere blogg) og med rimelig rutinerte folk som har
spillt i andre bra band før låt det steintøfft. Mer metal enn punk, eller thrash.
Og med atomkrig faren som mest framtredene tema ("Atomkrigen vil komma enten dokke vil eller ikkje") Ikke koselig, men uhorvelig bra! Mer!

Etterpå mer metall eller hva i all verden man skal kalle Kvelertak. Enda et lokalt band med flinke folk. Tre gitarister, så her ble det masse riffing og kniving. Noen småfrekke soloer er det også plass til. Orginalt og moro, dette er et spennende band!

Og så kom det ihvertfall jeg og min kompis Kjetil hadde ventet mest på. I 1979 kom norges første punksingel ut (litt uenighet om den virkelig var den første, men gidder ikke å gå inn på det her). Bandet het Pink dirt og var ikke gamle karene (rundt 15 år) når de spillte inn Hey Sir og Hooker som var de to låtene som er på singelen. Det er ikke akkurat stødig og samspillt, ofte høres det ut som de ikke skal klare å halte seg gjennom låtene. En veldig uventet gjenforening dette her, men veldig gledelig. Jeg digger singelen, de er tydelig sterkt påvirket av Sex pistols, men spør du meg blåser de det bandet fullstendig av banen når som helst! Ok, så til dagens utgave, de er naturlig nok ikke så gamle som mange andre punkeband fra så lenge siden - siden de var så unge i 1979. Og så høres de bra ut og, mer samspillt, men ikke så mye at de ødelegger den skeive sjarmen fra singelen. Og de har mange flere låter enn de to fra singelen på lager, det ble spillt inn en Lp og back in the day, men der rotet posten bort mastertapene så den kom aldri ut. Det var i tillegg til singellåtene en om at punken ikke er død og en om gamle griser som de dedikerte til seg selv. De så ut til å virkelig kose seg på scenen og det var utrolig gøy å se og høre på og.

Kvelden i grottene var ikke slutt med Pink dirt, men for meg var det kveld. Valgte å ta siste tog hjem før midnatt, var gåen etter en lang dag med platemesse og trasking i Stavanger. Fikk ikke sett Ronny pøbel, Haggis (som jeg riktignok har sett et utall ganger før, men ikke på en stund...) og Mad sin (som jeg har sett før og ikke likte).

Bildet er av Piss drunk bastards og er brukt helt uten tillatelse i god anarkistisk punkånd. De med opphavsretten kan spy meg i hodet hvis det plager dem. Raaaap.

Lufte ut!

I dag når jeg våknet var det ennå litt sol ute. På soverommet luktet det alt annet enn friskt, så jeg åpnet det ene soveromsvinduet på vidt gap som jeg pleier hver dag. Jeg gikk og fant mat (spiser alltid på soverommet), når jeg kom tilbake luktet hele soverommet av kubærsj. Så da var jeg like langt. Det er vår på jæren. Å lufte ut er risikosport. Å tørke klær ute betyr at de sannsynligvis ikke vil dufte friskt av tøymykner nå du tar de inn.

Dæ æ noge drid, men me æ vande mæ dæ.

Nummer sytten

Nå har Bryne endelig fått en skikkelig resturant/spiseplass! Den åpnet i sist uke, heter Nummer sytten og ligger i Storgata midt i Bryne sentrum (husnummeret klarer du kanskje å gjette). Var der i dag med en kompis for å spise og se hvordan det hadde blitt der (de har pusset opp og jobbet på spreng særlig den siste tiden). Og det var en utrolig positiv overraskelse! Lokalene er romslige og luftige, utrolig stilig og moderne innredet, er ikke så flink til å forklare sånn gå å se selv. Maten var også enestående, bestillte vårlig salat med parmaskinke og pasjonsfrukt/ananas smoothie. Begge deler var utrolig friskt, og selv om jeg har spist salat utallige ganger før av all slag, så var denne topp på orginale råvarer (bl.a melon og nepe i kjempesmå terninger) og virkelig vårfrisk og kjempegod! Smoothien var også en miks jeg aldri før har prøvd, men garantert prøver igjen. Prisnivået var rimelig snillt og, her har alle råd til å gå en gang i blandt! Jeg skal ihvertfall tilbake snart og kommer til å bli en fast gjest der!

Stedet er lunsjplass/kafe om dagen og resturant om kvelden. Genial plass, anbefales!

Tur til Sokndalstrand 23.04.08

Lift - Paul Stanley

Ah, gamle helter! Paul Stanley er hovedmannen i Kiss, og ga ut en soloplate i forfjor var det vel. Denne låten burde fått en skikkelig video, den er FANTASTISK! Den hjemmelagde billedsamlingen her er merkelig, men drit i den og hør på låten.

Vampyrer

Jeg har hatt et ganske stort vampyrproblem i det siste. Blodtørstige vandøde som banker på (ringeklokka virker ikke) til alle døgnets tider og vil suge blod. Ja de er her til alle døgnets tider. Om dagen kommer de inntyllet i svarte kapper og solbriller for å beskytte mot den (for de) dødelige solen. Først var det litt skummelt og litt irriterende (særlig å bli vekket midt på natten), så ble det bare irriterende. Så jeg ringte et skadedyr firma. Når jeg sa at det var vampyrer som plaget meg lurte de på om det var flaggermus. Jeg prøvde å forklare at de er det og, men at de er i menneskeform når de er på døra mi og plager meg. Fikk bare til svar at de ikke hjelper folk som går på stoff og så la de på. Frekkt! Nå har jeg strødd godt med hvitløkspulver utenfor døren, så hvis du kommer på besøk nå og ser hvitt pulver utenfor så vet du hva det er og hvorfor det ligger der. Og jammen ser det ut som det virker, jeg la det ut i går og har vært helt vampyrfri siden!

Mens vi er på youtube og det er mandag

Sjekk ut denne. He he. Jeg er somregel sjeleglad når mandagen kommer jeg...

Die Ärzte-Junge (uncut)

Advarsel, dette er blodig! Men morsomt. Tysk er ikke det mest melodiske språket, men kult at de synger på morsmålet. Gammelt punkeband det her som ennå kan sakene sine. Utrolig fengende låt!

Promp!

Fising er kjempemorsomt! Bare innrøm at du ler så du rister av denne videoen. Kom an!

Tyrkisk stjernekrig

Har skrevet litt på en blogg om de beste filmene jeg har sett. Det er omfattende og litt vanskelig å velge, men den kommer nok en gang. Men hvilken film er den aller dårligste jeg har sett?

Her er jeg fristet til å nevne mange, men må jeg bare velge en så velger jeg den tyrkiske "remaken" av Star wars. Dünyayi kurtaran adam er orginalnavnet på denne megakalkunen fra 1982.

Tyrkerne lager ofte egne versjoner av store kjente filmer, de har laget sin egen Rocky, Supermann, Dirty Harry, osb. Jeg har bare sett deres tolkning av Star Wars. Og den var så uhyggelig elendig at jeg ikke orker å se flere tror jeg. Har lest mange artikler om tyrkiske kopifilmer og det står visstnok ikke så mye bedre til i de andre filmene de har laget om igjen.

For det første har de stjålet bilder og lyd fra orginalfilmen. Begge deler, særlig bilde, er av skikkelig møkk kvalitet. Det ser ut som noen har stått og filmet en dårlig vhs kopi på en ødelagt tv skjerm.Det er uklart og veldig veldig dårlig.

Dette er en slags vag heltehistorie som er veldig vanskelig å følge hvis du ikke har laget filmen eller har spist fleinsopp. Ikke sikkert du forstår bæret da heller forresten.

I introduksjonen (som varer unødvendig lenge), kommer en historie fortalt i et så rasende tempo at skjermen blir fullt opp av tekst som egentlig bare skal stå på en fin diskre liten linje helt nederst.

Det som ikke er stjålet fra den orginale Star wars foregår stort sett i en ørken. Det er sterke menn som knuser stein med hendene (som jo det mest sentrale i Star wars og), og ”skapninger” laget på et kostymebudsjett som nok for det meste sa ”sy selv”. "Darth vader" er også skurken her, men ellers må også heltene sloss mot en robot med et giantisk gullsverd synlig laget av tre. Filmen er mye mer voldelig enn orginalen, "Darth vader" ender f.eks sine dager med å få hodet delt på midten av helten som bare bruker nevene (ikke noe lyssverd eller kraften der i gården nei). Au!

Etter filmen var jeg så utslitt i hodet at jeg sikkert kunne hatt godt av en ukes ferie. En uvant og stressende film som riktignok var veldig morsom nesten hele tiden. Helt ufrivillig selvsagt.

Hva er den dårligste filmen du har sett?

Amoeba music - verdens beste platebutikk?

Sommeren 2005 var jeg på rundtur i California og i Las Vegas. Turen begynte og sluttet i San Fransisco. Den byen hadde jeg hørt mye bra om fra før, og den levde virkelig opp til forventningene. En utrolig fin by med en gjestfri og vennlig personlighet. Til og med politiet spøkte og smilte. Det er en by alle bør besøke en gang. I enden av Haight street, som bl.a er kjent for hippier, ligger en av verdens største uavhengige platebutikker, Amoeba music. Tror den er kalt opp etter låten med samme navn av punkebandet The Adolescents. Uansett, jeg så veldig fram til å besøke denne legendariske platebutikken. Og for en plass det var. Den var på størrelsen med en ganske stor norsk matbutikk og det var plater overalt. 2200 kvadratmeter med bare plater! 100 000 forskjellige titler. Hmmm…

Jeg hadde med en handleliste fra en kompis og min egen liste, og jeg fant så å si alt sammen, og mer. De som jobbet der var utrolig hjelpsomme og hyggelige, så det var ikke noe problem å finne det man lette etter.

Etter å ha vært der har ikke det å gå i platebutikk lenger blitt det samme. Jeg vil tilbake!

Konfirmasjonen II

Konfirmasjonsbloggen min slo godt an. Og som en hver suksess, må det komme en oppfølger.

Dette handler om en gutt som jeg dessverre (?) ikke var i konfirmasjonen til. Men to av mine kompiser var, så jeg fikk skikkelig referat etterpå. Det var det morsomste de hadde vært med på sa de. Jeg ble litt misunnelig.

Egentlig var mye av det ganske tragisk når man ser på det med voksne øyne (hvis jeg kan kalle meg voksen da, føles litt ubekvemt må jeg si). Men uansett, sett med litt mindre empatiske barneøyne var denne konfirmasjonen en rekke sitcom sketsjer av noen uforusette og uønskede hendelser.

For det første hadde maten kommet godt forsinket. Noen av gjestene hadde droppet frokost for å virkelig gasse seg og få valuta for mer eller mindre kostbare konfirmasjonsgaver (la oss nå være ærlige her). Og når maten kom så var det feil levering. Maten var en bestilling til en begravelse dagen etterpå. Så det var smørbrød til 12, 13 personer til en konfirmasjon med 27 gjester og en marsipankake med ”Fred over minnet” skrevet med sjokolade. Det siste trodde jeg ikke noe på da de fortalte det, men jeg fikk se bilder som viste kaken i all sin prakt.

Det endte med at folk tok et smørbrød som forrett, så ble det bestilt middag fra nærmeste hotell, som ikke var så veldig nær. Det ble mer kveldsmat enn middag for å si det sånn. De fleste med mindre barn gikk hjem før maten kom også.

Så var det underholdningen. Onkelen til konfirmanten hadde spandert på nevøen sin to amatør komikere som var venner av han. Problemet var at disse sikkert hadde passet bedre i et utdrikkningslag som innslag før stripperne kom. For det var rimelig heftige vitser som ble servert. Ingenting handlet om annet enn å drikke mye alkohol, historier fra voksne campingturer der alt var selvopplevd, sex av diverse slag og det var til og med en mindre heldig sketsj om å kjøre bil i beruset tilstand. De kunne selvsagt ikke vite at far til konfirmanten nettopp hadde vært i fengsel i et par uker på grunn av promillekjøring, men stemningen var ikke på topp under ”showet” kan man tryggt si.

Det ble forsøkt å gjøre det godt igjen med leker av den uskyldige sorten som eggløp, gjettelek og rebusløp. Men folk var såpass sultne etter hvert at det ble ikke så veldig entusiastisk som det kanskje kunne blitt.

Gavene konfirmanten fikk var heller ikke like midt i blinken alle sammen. Han fikk penger, noen smykker, duk, heklet sengeteppe – altså for det meste normale konfirmasjonsgaver. Men så var det en presang som ingen visste hvem var fra. Den lå utenfor døren da de siste gjestene kom. Konfirmanten pakket opp og alle så på siden noen mente at da kunne folk se om det var noen som hadde mistet pakken utenfor. Oppi pakken var det en stor tøy-elg med et overdimensjonert kjønnsorgan. Onkelen til konfirmanten og kompisene hans lo såpass høyt av det (som de eneste) at de fikk skylda for presangen, noe de prøvde å benekte uten at noen ble særlig overbevist.

Ellers gikk visst konfirmasjonen greit. Ingen taler, hva skulle sies uten å komme inn på alt som hadde gått galt. Det tok mer enn bare noen timer før familien kunne le av uhellene, hvis de noensinne lo av det i ettertid da. Kompisene mine derimot sa at de aldri hadde ledd så mye inni seg som den dagen.

Og som en sidenote til historien kan det legges til – uten at det egentlig har noe direkte med historien å gjøre - at konfirmanten, som konfirmerte seg i kirken, dagen etter konfirmasjonen meldte seg ut av statskirken.

Bø! sa avisen

Vi skal tilbake til tabloidaviser igjen i bloggen, denne gangen skal det handle om de kjekke forsidene og overskriftene som advarer oss mot å spise - vel hvis man ser på alle samlet - mat i det hele tatt. Eller, den ene uken er det livsfarlig å spise sjokolade, man vil garantert få hjerteinfarkt hvis man lar seg friste til å spise sånne kaloribomber. Men så uken etter er sjokolade plutselig det mest fantastiske man kan stappe i seg. Det har nesten blitt et vitamintilskudd som kroppen rett og slett må ha.

Lightbrus har fått skikkelig juling det siste året spesielt. Det har vært kreftfremkallende og mer fetende enn vanlig brus. Bak disse sensasjonsoverskriftene (som selger aviser) ligger det ikke noe mer sensajonellt enn hvis noen hadde kastet en ert i middelhavet. Hvis lightbrus (med det omdiskuterte søtningsstoffet apspartam) skal være kreftfremkallende må en person drikke rundt 7, 8 liter brus hver dag. Hvem gjør det? Og hvis noen gjør det burde de vel visst at det ikke var noe særlig lurt eller sunt?

Sånne overskrifter kommer hyppigere og hyppigere mens dagens -forby alt som er farlig, uheldig og usunt - regjering styrer landet, det har blitt en ukultur som gjør voksne mennesker til barnehagebarn igjen. Og avisene fyrer opp og skremmer. Ikke gjør ditt, ikke spis datt.

Det er en ganske enkel løsning på dette; bruk sunn fornuft og ikke overdriv ved å spise mye og ensidig over lengre tid. Hold deg i grei fysisk form ved å trimme litt av og til, enten gå en tur med en venn, gå å svøm i en svømmehall, stikk på et treningstudio eller noe annet som du synes er kjekkt. Men en sånn overskrift hadde nok ikke solgt mange aviser.

Hva forskere kommer fram til når det gjelder ernæring er ofte avhengig av hvem som har bestilt undersøkelsen. Opplysningskontoret for kjøtt vil nok ikke ha igjen et resultat som sier at folk spiser for mye kjøtt og må kutte ned forbruket. Og Tine meierier vil nok ikke at det skal komme ut at kumelk passer best for kalver og ikke mennesker som har en tendens til å utvikle allergi ved inntak av kumelk. Og tabloidavisene vil ikke ha noe annet enn at maten enten er livsfarlig eller overraskende sunn (om en matvare man før trodde var usunn).

Neste gang du ser en avis som forteller deg over hele første side at du kan dø av å spise rabarbra eller noe sånn lurt, så ikke kjøp den. Kjøp deg heller noe godt å spise og kos deg med det med god samvittighet og la hysteriet gå sin vante gang uten deg!

Stranglers - Goodbye Toulouse

Hipp hurra for youtube, det meste finnes her. Søkte på favorittlåten min av The Stranglers (vel, delt med Hanging around). Veldig bra lyd til å være amatøropptak. Og ristingen av kamera er helt forståelig, jeg hadde heller ikke klart å stå helt i ro å høre på denne låten!

Et lite eventyr ved ukens slutt

Det var en gang en gutt som møtte på et troll.
Jeg skal spise deg opp sa trollet til gutten.
Ja bare spis meg du sa gutten, for jeg har skarpe negler og
kommer til å klore meg ut av magen din.
Trollet brydde seg ikke og spiste gutten.
Da gutten kom ned i magen på trollet begynte han med en
gang å klore seg ut. Når den ene hånden kom gjennom magen
på trollet ble det redd og ropte til gutten at han ikke måtte
komme ut igjen, for da ville han dø.
Dette brydde ikke gutten seg om selvsagt og klorte seg ut
med den andre hånden også. Trollet var nå livredd og
ba enda en gang instendig om at gutten måtte slutte å klore seg ut,
for da ville han dø. Gutten brydde seg ikke noe mer denne gangen
og tok hodet ut og begynte å åle seg ut av magen på
trollet. Da begynte trollet å skrike at han kom til å dø.
Gutten ålte seg helt ut og ble liggende på bakken og se at trollet kom
fallende mot han. Så var det ute med både trollet og gutten.

Mastodon-Blood and thunder

Metall nå om dagen er jammen ikke mye å skryte av spør du meg. Hvis jeg skal høre på tyngre og hardere musikk blir det ofte å ta fram gamle plater av Metallica, Slayer, Black sabbath, osb.

Men alt er ikke bare krise, for Mastodon fra Atlanta, Georgia i USA er både nyskapende og interessante. De oppstod i 1999 klare til å redde metallen fra å bli totalt uinteressant pga repeterende musikk og imageoverdrivelse.

Dette er musikk som er frisk og spennende, og veldig fengende spør du meg. Og for en trommis! Live skal de visstnok knuse det meste, og det tror jeg så gjerne. Får håpe å oppleve det selv snart!

Mormor er ukebladjunkie

Frode, en kompis fra hjemtraktene hadde en mormor som samlet på to ting; gamle klokker og ukeblader. Klokkene var helt fra hennes barndom og fram til klokka før den hun gikk med på armen, hun samlet på de ødelagte klokkene hun hadde hatt før. Det var for galt å kaste de, det kunne jo hende de begynte å gå igjen sa hun. Det hadde ikke skjedd de siste 50 årene, så hennes optimisme var i grunnen litt imponerende når jeg ser tilbake på det nå. Hun likte ihvertfall svært dårlig når meg og Frode i mangel på dartpiler kastet klokkene hennes på dartskiven. Jeg har aldri sett mormor til Frode så sint noen gang før eller etterpå, hun sparket oss bokstavlig talt ut av huset og løp etter oss og sparket etter oss mens vi prøvde å flykte fra henne. Dette er helt sant, ser det for meg ennå, det var litt av et absurd syn kan jeg tenke meg!

Men det var ikke klokkene det skulle handle om i denne bloggen egentlig. For selv om den samlemanien var en smule bisarr, kom det helt i skyggen av hennes mørke hemmelighet som hun trodde ingen kjente til.

Mormor til Frode kjøpte fire ukeblader hver uke. Hun satt alltid ved kjøkkenbordet og leste i ukeblader, det er sånn jeg husker henne. Men det skulle vise seg at hun ikke bare leste i bladene, hun fikk også inspirasjon til å lage sine egne ukeblader. Disse, som var notatbøker fulle av håndskrevne sider med alt mulig som ukeblader inneholder, fant meg og Frode en gang vi lekte på loftet hos henne. De lå godt gjemt nederst i en skuff under noe vintertøy. Notatbøkene var nummerert og det var dato på de. Den første var skrevet få uker etter hun ble enke.

Vi bladde litt i bøkene før vi fant ut hva det dreide seg om. På første side stod det innholdsfortegnelse. Det var matoppskrifter, fra virkeligheten historier, reportasjer om naboer og familie og sånne spørrespalter der folk kunne skrive inn og få råd. Når vi så nærmere på det som stod skrevet skulle vi nok helst ønsket at vi aldri hadde rotet i tingene hennes, særlig Frode. I det ene hjemmelagde ukebladet var det en artikkel om han. Min datter gjør sin største feil og føder og oppfostrer et grusomt barn het den og det var ikke videre hyggelig lesning.

Men mest forstyrrende av alt var nok spaltene der "leserne" kunne sende inn spørsmål. Her viste mormor til Frode seg fra en riktig så mørk, makaber og ofte uforståelig side. Særlig ett av spørsmålene husker jeg godt; Kjære Smarte Sara, jeg har drept en person. Hva skal jeg gjøre?
Det var bare såvidt vi turte å lese svaret, Frode ville ikke, men nysgjerrigheten tok overhånd.
Kjære morderske. For det er det du er nå. Kast liket i bilen og kjør langt vekk, grav det ned et sted folk ikke ferdes. Ser noen deg, så drep de og, for da er de vitner. Hvis du ikke får tak i liket bør du flykte fra landet, gjerne til et arabisk land som er rikt på olje og finne deg en rik mann der. Med vennlig hilsen Smarte Sara.

Spaltene i de hjemmelagde ukebladene hennes var utrolig voldelige og makabre som sagt og som dere ser i eksempelet over. Men hun var veldig glad i krim også må jeg legge til, både i bokform og å se på tv. Så det kan være dette inspirerte henne til å skrive som hun gjorde. Jeg vet ikke, hun var en ganske normal og hyggelig mormor egentlig. Kanskje hun hadde mørke sider som hun bare måtte få ut? Det var jo bedre hun lagde ukebladene sine for seg selv i stedet for å leve ut fantastiene sine?

At vi smugleste ukebladene hennes ble aldri oppdaget heldigvis, ikke som vi vet ihvertfall. Hun lever ennå og er kanskje inni sin 29 årgang som ukebladredaktør for alt det jeg vet.

Endelig vår!

Solen rister endelig liv i både smil og blomster. Alt blir så mye lettere når det akkompanieres av pent vær. Her er regn og vind nesten synonymt med vær i det hele tatt, så de få dagene disse vante værfenomenene ikke dukker opp settes det ekstra stor pris på deres fravær.

Hvis solen presser seg inn vinduet ditt betyr det at du må komme deg ut, ikke sitte inne og kaste bort en flott dag. Ta med deg de du bor sammen med på sykkel eller gåtur, ring en venn og be vedkommende med på piknikk eller bare gå ut alene og trekk den herlige friske vårluften godt inn!

Beatnik

Beatniks var hippe, krasse samfunnskritikere på slutten av 1950 tallet og begynnelsen av 60 tallet. De assosieres med pologensere, bongotrommer, poesi, svarte solbriller og rusmidler. Og hør etter på damen i klippet, minner ikke dette endel om rapping?

Forfatteren Jack Kerouac og poeten Allen Ginsberg knyttes til beatnik bevegelsen.

Det kom noen filmer om "bevegelsen" på slutten av 50 tallet, bl.a filmen The Beatniks. Ofte ble de framstillt som voldelige og lite sympatiske i disse filmene.

Beatniks var, sammen med rock n' roll på rundt samme tid, det første ungdomsopprøret. Deres antimaterialistisme og åndelig søken var en forgjenger for hippiebevegelsen senere. Og beatnik bevegelsen var en inspirasjon for artister som Bob Dylan, The Beatles og Pink floyd.

The Worst Conversation in a Movie Ever

...og her er litt herlig dialog fra filmen nedenfor, krydret med friske kommentarer av de fine folkene/robotene i Mystery science theater 3000!

The Incredibly Strange Creatures Who Stopped Living -Trailer

Tidenes aller beste (og lengste?) filmtittel?

Proteiner

Proteiner er et veldig viktig næringstoff for planter og dyr (herunder også pattedyret menneske). Det er byggesteiner og drivstoff i cellene våre.

Ordet protein kommer fra det greske ordet protos, som betyr "den første", det viser igjen hvor viktig proteiner er for planter og dyr.

Protein blir også brukt til å bygge muskler ved trening enten ved inntak av proteinpulver/sjokolader før eller etter trening, eller mat med høyt proteininnhold.

Proteiner finnes i egg, innmat, fisk, melk og ost, brød og kornvarer, grønnsaker, linser, bønner, kjøtt og kjøttvarer.

Bare å hogge inn!

Dolly was here?

Dette bildet burde vært med på verdens største posten min, men fant det først nå. Veldig morsomt bilde. Kunne dratt noen billige Dolly Parton vitser nå, men skal holde meg for god (med unntak av overskriften).

Det er mandag!

Reis deg opp og prøv på ny!

Midnatt

Nå er det snart midnatt, klokken er to minutter på tolv. En ny dag og en ny uke begynner nå.

Før var midnatt midt mellom solnedgang og soloppgang, og varierte fra årstid til årstid. Kanskje mer logisk enn nå som midnatt er klokken tolv på natten hver natt hele året.

Midnatt er også en mystisk og mytisk tid og ofte knyttet opp til overtro i forskjellige land, kulturer og religioner. De døde våkner, vampyrer står opp ved midnatt for å lete etter noen å suge blod fra.

I følge kristen overtro kan dyr snakke ved midnatt mellom julaften og første juledag. Demoner og djevler hører på menneskers ønsker - om de ønsker noen døde, vil inngå en pakt med djevelen eller vil kaste en forbannelse på noen. Derfor er hekseri og trolldom av den svarte sorten knyttet opp til midnatt.

Descendents - Hope - Live

Jeg digger virkelig Descendents og har gjort det siden jeg første gang hørte "Milo goes to college" deres legendariske debut lp fra 1982. Denne låten er fra den platen og må jeg velge bare en favorittlåt noensinne av alle bandene og artistene jeg liker, så vinner denne. Og det er ikke bare nå, det har det vært i rundt 15 år og kommer til å være til noen lager en bedre og mer fengende låt enn det her. Sjekk også ut bandet ALL som har de samme medlemene, men en annen vokalist, kanskje enda bedre enn Descendents (på sitt beste).

Du valgte hva?

Lurer på hva en kjent norsk dikter som ikke er blant oss nå lenger tenkte på da han valgte akkurat denne måneden vi er i nå da han skrev et av sine mest kjente dikt. Han var ihvertfall ikke her på sørvestlandet en kald aprildag blant mange kalde, våte aprildager i 2008!
Siden mannen er død for lengst skal jeg hjelpe han å skrive om diktet hans, modernisere det litt og gjøre det mer i tråd med virkeligheten her, nå.

Jeg ombestemmer meg, jeg velger en annen måned!

Jeg velger meg ikke april!
I den de gamle hutrer,
i den det ny får feste, like kald som vinteren;
det volder litt rabalder,- ok, mye da
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg ikke april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler lunefullt, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i neste måned blir kanskje somren til!

Sun Ra - Space is the place (1974)

Har nettop fått fatt i denne filmen, den virker rimelig ute. Så nettop Sweet movie også, så jeg får vente litt med denne her, det kan bli for mye rart på en gang. Må sjekke innom virkeligheten av og til. Hvis jeg er virkelig da?

Heroes

Jeg er litt sent ute, men endelig har jeg fått begynt å se på serien Heroes. Den hadde premiere høsten 2006, og sesong 2 er akkurat ferdig vist på tv. Det er til nå vist 34 episoder.

De fleste har vel fått med seg at serien handler om vanlige mennesker som finner ut at de har superkrefter. Jeg så tidlig en trailer for serien, men denne og beskrivelsen av serien gjorde at jeg ikke sjekket den ut. Den virket altfor fantasiaktig for min smak, jeg liker best tv serier som er litt mer jordnære.

Men etterhvert begynte mange å snakke om serien, kompiser og arbeidskollegaer ble hektet og hadde bare bra ting å si om Heroes. Så fikk jeg hele serien på dvd av en grei kar jeg jobber med, så da hadde jeg ikke noe unnskyldning lenger for å ikke se hva "alle" snakket om.

Første episode var grei, det var en bra skrevet serie med en spennende historie og interessante karakterer. Neste episode og det begynner å bygge seg opp mer spenning, historien og karakterene utvikler seg. Og der var jeg hektet. Nå er jeg kommet til 17 episode og kommer nok til å sluke resten av episodene som er laget til nå rimelig kjappt.

Det er en serie som er en salig blanding av sci-fi, drama, thriller og det er mye morsomme replikker i den og. Den er fantastisk og til tider skummel, akkurat som en annen serie som gjorde meg like hektet for rundt 18 år siden; Twin peaks. Heroes har endel av de samme elementene som Twin peaks, særlig mot slutten av den serien; en skolejente er hovedkarakteren, den/det onde i serien er en diffus karakter som ikke blir avslørt hvem er før et godt stykke ut i serien, det finnes mange andre likhetspunkter også.

Seriens hovedkarakter er nok heiajenta (cheerleader) Claire som har en selvhelende kropp. Hvis hun skader seg, fikser kroppen seg selv med en gang. Ellers har vi den japaneren Hiro som kan manipulere tid og rom, politimann Matt som kan høre andres tanker, maleren Isaac som kan male framtiden og mange andre. Det finnes både gode og onde mennesker som vil ha tak i disse folkene med superkrefter og det er både en kamp for de forskjellige karakterene å leve et liv med disse kreftene og en kamp mellom det gode og det onde om å styre disse kreftene.

Å forklare serien er veldig vanskelig, det høres ganske platt og tegneserie aktig ut. Man må nesten se selv. Serien kan virkelig anbefales alle som liker velskrevet og veldig avhenginghetsdannende dramaserier som er svært spennende og morsomme.

Verdens største...

Jeg er en miraklenes mann, bare se her :

En morgen strømmen hadde gått i løpet av natten, stod klokkeradioen og blinket på 12:00 og sollyset var sterkere enn det burde være om morgenen. Det var fordi det ikke var morgen i det hele tatt, men ettermiddag. Jeg hadde ikke forsovet meg, nei, for jeg har alt annet enn en ni til fire jobb eller hva det nå i disse fleksi-moderne-tider kalles. Men det er somregel ikke kjekkt å våkne opp og finne ut at man har sovet 14 - ja fjorten - timer. Det er jo ganske sykt. Men jeg våknet ihvertfall i det hele tatt, det må tas med på pluss siden. Men det var en fattig trøst når mange ting som jeg hadde planlagt gikk i vasken. Frokost kunne jeg bare glemme, ingen spiser frokost halv tre på ettermiddagen. Selv om du disker opp med egg, te, juice, en avis, tøfler, en halv banan, et rundstykke med hvitost og en liten remse rød paprika oppå - så blir det ikke frokost, det blir brunsj eller en litt tidlig og veldig rar middag.

Jeg gikk ut på badet og startet dagen som vanlig der. Jeg vasket hendene og ansiktet, det gjør jeg hver morgen eller dag. Hvem vet hvor hendene har vært i løpet av natten. Og hvem vet hva som har kravlet over ansiktet og hva det har gjort der.

Når jeg gikk inn i dusjen stod det en bolle med grøt der. Det kunne ikke jeg huske å satt inn i dusjen, så jeg tok opp bollen og luktet på grøten. Den var varm og luktet søtt og godt. Jeg var sulten og tenkte hvorfor ikke og slo på dusjen, lente meg framover så det ikke skulle komme vann oppi grøten og spiste bollen med grøt mens jeg dusjet.

Når jeg var ferdig satte jeg skålen på gulvet og tørket meg inni dusjen som jeg alltid gjør. Når jeg kom ut av dusjen var skålen borte.

Ute på gangen stod en helt ny sykkel. Den var grønn og kjempefin. En sånn sykkel jeg ikke hadde tatt meg råd til å kjøpe selv, men var veldig glad for at plutselig hadde dukket opp hos meg. Rammen var av carbon og var kraftig og flott å se på. Hjulene var av hybrid typen, bra til både terreng og veisykling.

Det skjedde mange andre merkelige, men kjekke ting denne dagen, det var uten tvil den aller beste dagen i mitt liv.

Dagen etter våknet jeg tidlig, jeg var klar for mer fantastiske opplevelser. Men ingenting utenom det vanlige skjedde. Ingen god mat i dusjen. Ingen gave på gangen. Ingen limousine som stod og ventet nede ved veien og hvor det lå 50 000 i kontanter til meg i baksetet. Ingen ny seng med verdens beste madrass når jeg skulle legge meg. Alt var som før, alt var som vanlig.

Hallo det er hos doktoren

En kompis av meg er doktor. Og når jeg treffer han, eller vi treffes sammen med andre venner har han alltid noe morsomt å fortelle fra jobben sin. Han passer på å holde seg godt innenfor taushetsplikt grensene, jeg og mange av vennene hans ellers jobber også innen helsesektoren, så vi hadde sagt ifra hvis han var på vei til å bryte taushetsplikten.

Det meste av det syke (pun intended) han forteller stammer fra telefoner han får fra pasienter. Det er en overvekt av dumme spørsmål som "Kan jeg svelge tabletten med brus, eller virker den bedre hvis jeg bruker vann?", "Nå sovner jeg av meg selv, men bør jeg ta sovepiller allikevel, bare for å være sikker?" og "Jeg vet jeg er sykemeldt i to uker nå pga hoderystelse, og jeg skal ikke gå på jobb, men kan jeg bli med kompisene mine på rafting til helga?".

Her kommer en telefonsamtale som nok er den mest utrolige han har referert fra;

Kvinnelig pasient : Katten min bet meg nettop, det blør veldig og jeg har ikke tatt stivkrampesprøyte.
Lege : Da bør du gå på legevakten.
KP: Men det er ikke til deg?
Lege : Nei , det er på ***** legesenter.
KP : Ja men det vil jeg ikke.
Lege : Hvorfor ikke?
KP : De er ikke så flinke med katter der.
Lege : Skal du ha med katten?
KP : Ja, den må vel ha en sprøyte den og?
Lege : Nei, det er bare du som trenger det.
KP : Ja, men jeg bet den tilbake.
Lege : Bet du hardt?
KP : Den blør. Og så bet og klorte den meg etterpå.
Lege : Og da bet og klorte du tilbake?
KP : Nei, da var jeg ikke i stand til det...
Lege : Ok, du kan ta med deg katten til veterinær, men jeg tviler på at den trenger noe behandling. Det viktigste er at du får stivkrampe sprøyten så fort som mulig.
KP: Ok... det er noe jeg må si.
Lege : Ja?
KP : Du har taushetsplikt, ikke sant?
Lege : Ja.
KP : Og ingen hører det vi snakker om nå?
Lege : Ingen hører noen ting, jeg sitter alene på kontoret mitt.
KP : Det er ikke en katt jeg har, det er en tigerunge. Den ble smuglet inn i landet i fjor og jeg kjøpte den av en bekjent som hadde kjøpt den til ungene sine. Den egnet seg egentlig ikke som kjæledyr for barn, uten at jeg skal gå noe mer inn på det. Det er derfor jeg ikke vil ta den med til veterinæren, for de kommer bare til å kontakte politiet.

Det endte med at kompisen min forklarte damen at tigeren bare kom til å bli farligere og farligere å holde som kjæledyr, og overtalte henne til å ringe politiet og få de til å omplassere den til en dyrepark.

On the beach

Det går mot sommer, sol og veps. Hvis det ikke blir som i fjor da når vi fikk dobbel dose høst; en fra juni til august, og videre fra september til november.

I år har mange helgradert seg og har billett til en eller to uker i sydligere/varmere strøk.
Men det er ikke bare å reise sørover og hoppe uti havet. Noe strender er livsfarlige! Men pga turisme og mulig tap av penger holdes mye hemmelig. Men oppbyggende forfall har drevet litt etterforskning på nett og funnet fram til i hvert fall fire av de aller verste strendene. Og overraskende nok så havnet det en norsk strand på denne lite flaterende listen!

1.Thang-pauo stranden, Thailand
Her kan du risikere å treffe på både dødelige maneter, en spesiell type menneske-etende fisk som kun finnes her og bølger på størrelse med en mellomstor norsk boligblokk. Det er ikke tsunami, bare nesten. Og holder du deg klokelig på stranda og ikke går uti vannet er du ikke helt trygg da heller; her finnes verdens mest agressive strandselgere. Du kan enten kjøpe is av de eller gå hjem med brukket arm. Og i sanden bor den livsfarlige Weo-khlo krabben som har et hat/elsk forhold til menneskelige kjønnsorgan, den bare må borti og klype med et trykk som langt overgår den norske rødkrabben.

2. Byggde stranda, Norge
Ligger i Sogn og fjordane. Her finner du den uhyre sjeldne Kverkje sanden som er våt og kald og som legger seg rundt deg og fremkaller en slags kvelingsfølelse. Og ikke nok med det, vannet inne ved land har ofte veldig behagelig temperatur, men går man litt ut blir det helt plutselig ekstremt brådjupt akkurat et sted der strømmer tar deg med ut et stykke, og der blir også vannet iskaldt og livsfarlig. Og det er nesten ikke mulig å komme seg inn igjen. Få har kommet tilbake og kunnet fortelle om det! Og her holder også verdens mest mannevonde måkeart, Hakkemåken til. Har de små barn (som de ofte har om sommeren) angriper de alt som kommer i nærheten av reirene som er spredd over hele stranden. Lykke til!

3. Shark buffet beach, Australia
Verdens eneste strand der du er garantert å bli spist av hai hvis du våger deg uti sjøen. Noe surfere gir balla og våger seg uti allikevel – best å holde seg på brettet HELE TIDEN!
Ikke noe mer her, men det er jammen meg ille nok!

4. Lumber beach, Canada
Her er det somregel for kaldt å bade, men midt på sommeren blir det brukbart i vannet. Eneste ulempen er at det ligger tømmerstokker overalt i vannet, og kommer det bare en liten bølge (det hender) vil du helst ikke være uti vannet og få en bråte kjempesvære tømmerstokker mot deg. Tro meg, det er ikke særlig moro! Ikke nok med det, men den litt sjeldne saltvannsbeveren holder også til her. Og skulle du være så uheldig å komme borti huset til denne illsinte krabeten kan du regne med å spontanamputere ganske kjappt.

Led zeppelin

Nå har hypen etter O2 konserten og samleplaten Mothership lagt seg. Så da er det på tide med en liten hyllest fra denne bloggeren. Led zeppelin fikk jeg ikke sansen for før jeg gikk på videregående. I min heavy metal periode på ungdomskolen ble de kanskje litt for voksne?

De aller fleste heavy metal band er ganske inspirert av Led zeppelin (og Black sabbath), men Zeppelin var mer en forgjenger for metal enn metal selv, et tungt rock n’ roll band som vekslet mellom bluesinspirert saker, til mer folkaktige ting og var også innom andre genre (som reggae bl.a).

Mine favorittplater av de jeg har hørt mest på, er III og IV (også kalt Zoso, Four symbols), samt Physical graffiti. Jeg digger Black dog, Stairway to heaven og Tangerine, kule og nydelige låter alle sammen. Og den som klarer å spille Bron-Y-Aur stomp (fra III) på gitar må være et lykkelig menneske! Houses of the holy (låten ikke plata) er frisk og frekk og her har nok band som Guns n’ roses plukket opp et triks og to. Og Kashmir er så majestetisk, kul og klassisk at jeg skulle ønske jeg var der når de spillte den i London i fjor! Og The Wanton song får i hvert fall meg til å bryte ut i spontan lufttromming.

Litt vanskelig å velge en soleklar favoritt, men skal du bare ha en Zeppelin skive som ikke er en samleplate, er mine penger på Physical graffiti, den er variert og spennende, og det er bare å sitte å nikke gjenkjennende til alle tyveriene band har gjort i ettertid.

Robert Plant er en fantastisk vokalist, Jimmy Page kanskje tidenes gitarist og John Bonham er i hvert fall tidenes rocketrommis uten tvil, Keith Moon får ha meg unnskyldt (han får en hederlig annenplass, ok?).

Svulstige taler

Fredrik konfirmerte seg året før meg. Så for å finne ut hvordan det var å konfirmere seg gikk jeg i hans konfirmasjon. Jeg var ikke invitert, moren hans visste knappt hvem jeg var. Fredrik sa at jeg kunne komme. Det var ganske uformelt på den tida. Så jeg tok på meg de fineste klærne jeg hadde og ropte til mamma at jeg stakk bort til Fredrik og de når jeg gikk ut døra. Mamma kom på terrassen og ropte ”Men de har konfirmasjon i dag, du kan ikke gå bort da”. Men jeg lot som jeg ikke hørte brølet hennes som helt sikker til og med tunghørte Sivert som bodde ved stasjonen mange hundre meter borte også hørte, mens det gikk et tog forbi.

Når jeg kom bort til Fredrik og de så jeg at mine klær ikke var helt som de andres. De fleste hadde på seg fine dresser og kjoler. Storebror til Fredrik var en mc fyr, så han gikk med dongeribukse og skinnvest alltid, og så ikke noe grunn til at lillebrorens konfirmasjon skulle forandre på det. Så jeg var i hvert fall finere kledd enn han syntes jeg selv. Jeg hadde turkis bukse (kom an, dette var midt på åttitallet!) og en hvit t sjorte med svarte striper på og masse fargerike flekker som var spredd utover hele t sjorta. Og knall gule sko! Jeg så ut som en levende Bobbysocks reklame.

Jeg hadde faktisk med meg en gave også. Men den hadde jeg inni en jakke. Det var skilpadden min, King, oppkalt etter forfatteren Stephen King. Fredrik fikk kalle den hva han ville. En av tantene til Fredrik skrek da jeg tok fram skilpadden og faren hans sa at han ikke fikk ha den i hus. Jeg sa at den likte seg godt i badekaret, men siden det var innendørs og siden familien Strøm likte å holde seg sånn normalt rene, ble det ikke noe av det.

Heldigvis hadde de en dam i hagen og et gjerde rundt dammen, så skilpadden kunne bo der. Det var og en liten øy midt i dammen der han kunne være når han ikke orket å ligge i vannet lenger. Egentlig fikk King det mye bedre hos Fredrik enn han noensinne hadde hatt det i badekartet hjemme hos oss. Vi hadde forresten fått dusj noen år tidligere, så badekaret var Kings eget og bare hans.

Men tilbake til konfirmasjonen. Jeg syntes den minnet veldig om en vanlig stor familiefest. Men det var når vi satte oss til bords at jeg merket at dette var ikke helt som vanlige familiefester pleier å være. For vi hadde så vidt fått smakt på forretten (som var rekecocktail – rundt ti reker slengt oppi et glass med majones og sitron i) før noen slo en t-skje i et glass, kremtet og reiste seg. Det var en blek tynn mann med mørke øyne og et så spesieltt kinnskjegg at jeg lo så jeg hikstet inni meg siden jeg ikke hadde lagt merke til han før. Kjære alle sammen sa han kjære konftirmanten fortsatte han og så på Fredrik som ble knall rød i toppen og synlig flau, både av det den litt skumle og veldig komiske mannen hadde sagt og av at han rødmet mens alle så på han. Videre gikk talen ut på at Fredrik nå hadde tatt sine første skritt mot voksenlivet. At han ikke lenger satt på mammas fang og at han snart måtte finne seg en kone og få seg en jobb og et hjem. Etterpå fant jeg ut at mannen var en litt alkholisert onkel av Fredrik som var homofil, arbeidsløs og bodde hjemme hos moren sin. Han ville tydeligvis at Fredrik skulle bli alt annet enn det han var.

Fyren talte i mange timer virket det som, men egentlig tok det 17 minutter. Jeg satt mesteparten av tida og så på den kule klokka jeg hadde fått til jul. Den var digital, noe som var svært stas og moderne på den tida. Jeg brukte stoppeklokka til å ta tida på taleren.

Etter han var ferdig (han burde gitt seg lenge før han gjorde, siste delen av talen, som varte i tretten av de søtten minuttene var stort sett gjentagelser og lange perioder med pinlig stillhet mens han uten hell prøvde å finne på nye ting å si) tenkte jeg at nå skal jeg endelig få spise litt mer mat. Jeg var veldig sulten. Men før jeg rall å få en reke forkledd i majones på gaffelen plinget det utrolig nok igjen i et glass. Alle slapp gaflene samtidig og kikket opp, du merket at rommet fyltes av oppgitthet og sultne mager (det pep verre enn på et musesirkus hvis du har vært på det noen gang). Denne gangen var det en litt eldre dame som hadde reist seg. Hun hadde altfor mye billig pynt på seg, hun så ut som en blanding av et juletre pyntet av sinnsyke og et vandrende blinkende loppemarked. Hun hadde grønn pels rundt halsen og noen voldomme briller som lå nede på nesetippen. De så ut som de skulle ramle av når som helst. Hun tok fram et papir fra lommen som talen stod på. Det var heldigvis bare ett ark kunne jeg se. Talen begynte som den forrige, med at Fredrik nå var blitt så stor, nesten voksen. Hun fortalte om når Fredrik var liten og tisset på en av plantene hennes. Alle lo, men hun som holdt talen lo ikke, hun smilte ikke en gang. Det var tydelig at det ikke var ment som en morsom og søt historie, men mer som en påminnelse om at den lille drittungen haddde tatt livet av hennes kjæreste plante. Videre kom det flere lignende historier om da Fredrik knuste en vase, når han ikke så seg for å slengte ytterdøren igjen så kongepuddelen hennes ble klemt og pep så høyt at hun var sikker på at det var siste gangen man kom til å høre en lyd fra den stakkars hunden. Det var den ene episoden etter den andre, og alt var gale ting Fredrik hadde gjort. Til min store forskrekkelse så jeg at hun ikke leste opp fra arket, men bare kikket på det av og til. Når hun brettet arket midt i talen fikk jeg se at det ikke stod annet enn en lang rekke stikkord på arket. Det hadde gått over 20 minutter, og hun var bare halvveis. Nå begynte folk å bli urolige, dette var veldig pinlig. Mor til Fredrik var den som var knall rød i toppen denne gangen, men ikke av å være flau, hun var så sint at du så hun nesten kokte. Far til Fredrik kremtet. Den gamle damen kikket så vidt opp. Så kikket hun på arket igjen og sa Hvor var jeg? Da kremtet far til Fredrik igjen, litt høyere denne gangen. Da kikket damen opp igjen og så skarpt på far til Fredrik og sa Kan du ikke gå ut å kremte din uforskammede mann? Sånn oppførsel er jo helt typisk for din side av familien! Men hun tok heldigvis hintet og satte seg.

Etter dette var det ingen flere taler mens vi spiste heldigvis. I det hele tatt burde jeg vel si. Men far til Fredrik syntes nok det var trist at sønnen bare skulle få to forskrudde taler i konfirmasjonen sin, så han reiste seg opp på slutten, når alle hadde spist opp og skulle gå fra bordet og sa Jeg skal ikke si mye, bare gi konfirmanten ett råd – det som du kjenner inni deg er det som er rett. Nå har vi prøvd å oppdra deg riktig, nå er du stor nok til å bestemme selv hvordan du vil ha det. Vi skal bestemme over deg noen få år til, men fra nå av styrer du det meste selv. Den gamle damen som hadde talt ristet demonstrativt på hodet av talen og himlet med øynene. Men alle andre smilte og applauderte når talen var ferdig.

Resten av dagen var bare kjekk. Jeg traff noen av slektningene til Fredrik som jeg ikke hadde hilst på før, og de aller fleste var veldig hyggelige. Ungene og ungdommene var veldig opptatt av skilpadden Fredrik hadde fått av meg, og Fredrik satte veldig pris på presangen han også.

Mamma ble litt opprørt når hun hørte at jeg hadde vært i konfirmasjon og gitt bort King. Egentlig litt rart siden hun aldri hadde likt King noe særlig og var rasende når jeg kjøpte han uten å spørre om lov først.

Jeg var litt nervøs året etter før min egen konfirmasjon. Men heldigvis slapp jeg pinlige taler og eksentriske slektninger.

Les et eventyr!

Hvor mange ganger har du ikke opplevd at unger vil høre eventyr på de mest upassende tidspunkt. Og ofte vil de høre lange eventyr det tar en evighet å fortelle. Så her kommer noen korte eventyr som ikke tar lange stunden å fortelle.

*
Det var en gang en konge som bodde i et land langt langt borte. Faktisk så langt borte at ingen ante hvem kongen var eller hva han drev på med.

*
Det var en gang en liten jente som skulle gå å hente vann i brønnen. Ved brønnen var det en magisk frosk som kunne snakke. Men jenta så ikke frosken og satte bøtta rett oppå den så den ble most.

*
Det var en gang en jente som kunne synge så fint at alle som hørte henne synge fikk en fantastisk følelse av glede, oppstemthet og kiling og prikking i hele kroppen. En prins som kom ridene forbi huset hennes fikk høre jenta synge og red inn og spurte om hun ville bli hans kone. Det ville hun. Når jenten ble prinsesse sang hun i selskaper som kongen hadde på slottet. Alle som hørte jenta synge kunne ikke få nok av den vakre stemmen hennes og følelsen det ga dem. Når de kom hjem og ikke hørte den vakre sangen hennes fikk de nedtur og ble syke. Til slutt var hele slottet omringet av en stor menneskemengde som ville høre prinsessen synge hele tiden. Kongen forstod at jenta sønnen hans hadde giftet seg med ikke var bra for slottet eller kongeriket, så han sendte bud på henne (hun bodde i naborommet så han kunne vel strengt tatt bare gått inn der selv) og kunngjorde at hun skulle halshogges. Dette ble så dårlig motatt av menneskemengden utenfor at de stormet slottet og fikk tak i kongen. De rev den stakkars kongen i filler og bar den syngende prinsessen ut på gullstol.

Spise i Praha

Skal du til Praha en gang er det to spiseplasser som bør besøkes! Den ene heter U modre ruze (I den blå rose) og det er en koselig grotteresturant under jorden. Menyen er ganske så sprek, du kan bestille krokodille, klapperslange (anbefales ikke, dyrt, smakløst og full av bein!) og struts bl.a. For de som ikke vil spise sine venner (jeg har jo vært veggis selv, men jeg tror nok ikke jeg ville vært venn med en krokodille uansett) er det alternativer der og, fisk har de og.

http://www.umodreruze.cz/en/

Den andre heter Milhouse sushi og ligger midt i sentrum. Som de fleste forstår er dette en resturant som serverer rå fisk. De har et svært "belte" som går i en bue og folk sitter rundt, og så kommer sushien (og makien, temakien, sashimi og nigiri) rullende forbi. Da er det bare å forsyne seg. Det geniale med denne resturanten er at de har en "spis så mye du vil" mulighet. Man betaler rundt 200 norske kroner, så kan man sitte i to timer og bare spise. Kvaliteten på fisken og resten av tilbehøret er ypperlig og de har mye spennende som jeg ikke har smakt andre steder. Er det noe man ønsker skal komme forbi en på beltet, er det bare å snakke med kelneren eller kokken. De håndlagde temaki rullene var spesiellt geniale! Nam nam, må tilbake dit snart! Noen som blir med?

http://www.millhouse-sushi.cz/eng/home.htm

Levende som bare vann kan være

Det renner en elv gjennom en by. Skittent vann som driver forbi den travle storbyen hele tiden som en drivende masse uten begynnelse og slutt. Mange hundretusner ser elven hver dag, de går over broer og kikker ned fra hus og bygninger. Det er også båter på elven, mange hundre. Nesten ingen tenker på den, de går bare over broene, eller sitter og kikker ut vinduet og ser på båtene som er på elven, eller på andre mennesker som står ved elven.

Det er sikkert noen som virkelig ser på det brune vannet og kikker opp og rundt og tenker at dette er en elv, den er forurenset, og den renner igjennom byen. Den er på flere steder enn noe menneske eller framkomstmiddel klarer å være på en gang. Egentlig så er elven det mest markante og omfattende i hele byen. Ikke de kule bydelene, ikke de svære bygningene, ikke milliardæren som eier store eiendommer i sentrum. Den skitne elven som de fleste, hvis de tenker på den, tenker – tenk på fisken som svømmer der den er sikkert uspiselig. Eller; stakkars de som bor her, de har ikke rent drikkevann, Eller; så synd å ha en så stor elv og ikke kunne bade i den. Men elven er der og vil alltid renne gjennom byen og selv om ingen liker den eller synes den er noe å se på, så vil elven alltid være den samme selv om det alltid vil være nytt vann som renner forbi. Nytt, brunt ekkelt vann.

Herr Bever

Livet består for det meste i å vente på noe. Når tingene skjer er vi der bare en liten stund og så venter vi på neste. Men det finnes noen som ikke lever på denne måten. Jeg kjenner i hvert fall et par mennesker som ikke lar seg jage rundt i hverdagens stressende sirkus der penger og det å være vellykket teller aller mest. Den ene av disse, vi kan jo kalle vedkommende Herr Bever, så har vi i hvert fall helgradert når det gjelder anonymisering. Herr Bever er en person jeg bare ser når han vil. Jeg kan ikke ringe herr Bever en dag og spørre om han vil ha besøk. For det første har ikke herr Bever telefon. For det andre liker han ikke at folk besøker han uten at han synes det passer med besøk. En arrogant og egen person er sikkert et bilde jeg har laget av han så langt, men han er egentlig en utrolig fyr. Når han var ferdig med ungdomskolen forsvant han i mange år. Ingen visste hvor han var. Noen trodde han var død. Foreldrene hadde en minnestund etter to år uten livstegn. Vi gikk ikke på samme skole, han bodde mange mil fra meg. Men de hadde hytte der jeg kommer fra og jeg ble kjent med han en sommer og etter det var vi sammen hver gang han var i hytta sammen med foreldrene. Han var utrolig intelligent og ikke bare det, han var også en ekspert på å få det som han ville uten å smiske eller være noe særlig sjarmerende eller sympatisk. Ingen kunne si noe annet enn ja hvis han ba om noe. Og han utnyttet det ikke mer enn at det var så vidt jeg merket det som en av egenskapene hans. Når han forsvant ringte moren hans til meg og lurte på om jeg visste hvor han var. Da hadde jeg ikke snakket med han på mange måneder, men han snakket visst om meg rett før han ble borte.

Litt over fire år etter han forsvant dukket han opp en dag hos onkelen sin. Han hadde ikke noe annet enn en sort treningsbag full av penger. Ingen fant noensinne ut hvordan han fikk tak i pengene. Først ble familien sjokkerte og naturlig nok utrolig glade. Etter en stund roet ting seg og Herr Bever kjøpte en kjempefin leilighet på nesten åtti kvadratmeter. På den tiden var leiligheter mye billigere enn nå, så han betalte bare 600 000 for den. Nå er den verd nesten tre millioner (den er pusset opp og litt sånn da).

Herr Bever får det alltid som han vil. Og han vil ikke ha en sjef som forteller han hva han skal gjøre og når han skal gjøre det. Han vil ikke være lønnslave som han sier. Han vil ikke at NOEN skal fortelle han hva han skal gjøre. Om dagene gjør han akkurat som han vil, han eier en internettside som drives av en person som han har ansatt på fulltid. Selv stikker han bare innom kontoret når han føler for det. Firmaet hans går alltid med stort overskudd, men han vil ikke utvide, han har det godt som han har det. Selv om han har en stor flott leilighet er han ikke opptatt av materielle ting. Han har somsagt ikke mobiltelefon, heller ikke fasttelefon. Og mest utrolig av alt, han driver et internettselskap, men han har verken pc eller mac hjemme. Ikke tv heller.

Hva gjør så Herr Bever? Han gjør som han vil. Det går ikke an å spørre han om man kan stikke innom en dag, for han er sannsynligvis ikke hjemme. Han reiser mye. Han lever for å oppleve og lære sier han selv.

Av og til dukker han opp på døren min. Hvis jeg er hjemme spør han alltid om vi skal dra på tur. En gang dro vi til København på sparket, bare for ett par dager. Han er lommekjent over hele verden. Jeg kjenner ingen som vet så mye om folk og kulturer som han. Han har ofte levd noen dager og uker i forskjellige land.

Herr Bever gjør som han vil. Og jeg misunner han litt må jeg innrømme. Men i stedet for å gjøre det til en negativ ting, misunnelse er jo et negativt ladet ord, så prøver jeg å heller se det som en inspirasjon til å frigjør meg selv fra den stressende hverdagen.

Han er en utrolig sosial person, og han har sosiale antenner så det holder. Selv om du ikke kan kontakte han, han kontakter deg, så er det så utrolig inspirernede og mest av alt utrolig moro å være i lag med han, at det glemmer man og tilgir han med en gang.

Herr Bever sender aldri kort, og forteller lite fra reisene sine. Men når du er med han er han hundre prosent til stede, og sitter ikke med mobiltelefonen eller tenker på hva han skal ha til middag i morgen når han snakker med deg.

Det moderne mennesket skyter seg selv i foten, så i brystet og til slutt i hodet sier han og kikker ut i luften, men så i neste øyeblikk smiler han bredt og sier men først skal vi ha det så bra som vi bare kan.

Herr Bever kommer aldri til å lese denne bloggen, han surfer aldri på nettet. Men dette vil jeg si om han allikevel; han er en enestående person som alltid er der når han selv vil være der.