Rjd2 - just when

Har postet RJD2 videoer før, men denne gangen er det bare en låt, det er ikke laget video til den. Vil bare minne om hvor sinnsykt bra The third hand, hans tredje ordinære plate (det er også en instrumental plate). Forfriskende med hip hop artister som faktisk har noe å komme med i 2008, når generen forøvrig lider av idetørke. Nice!

Nei nei nei 2009

Var ikke så fornøyd med denne bloggen og prøvde å finne på noe bedre. Men nei nei nei. Får heller prøve å pønske ut en ny en snart. *God jul*

Husker Du - Could You Be The One

Snart jul så her er en Hüsker dü video. Makes perfect sense!

Dette er fra den siste plate de ga ut, dobbeltalbumet Warehouse:Songs and stories. Virkelig en mixed bag som de sier, men bedre enn jeg husker den var. Denne låten har alltid vært favoritten på den plata, men den inneholder også mye annet bra. Kjøpte den når den kom ut, og det var den første Hüsker dü platen jeg anskaffet meg. Var litt skuffet over at det ikke var mer punk og syntes nok den var litt i lengste laget, men noen låter satte seg da også. Fikk også fatt i bootlegen Pogo of the halfdead som var fra den siste turneen. Elendig lyd, men kult cover og moro å høre Warehouse låtene live!

Må bare poste videoer av dette bandet av og til for å minne på hvor bra de var.

The Last Shadow Puppets - 'Standing Next to Me'

Perfekte poplåter på 3 minutter eller mindre er jeg svært svak for. Her er det Artic Monkeys frontmann Alex Turner og Miles Kane fra The Rascals som har slått seg sammen med produsent og komponist James Ford og dannet The last shadow puppets. Det renner inn med assoisasjoner til 60 tallet og en tid da popmusikk var mindre plast enn det kan være nå. De klarer å revitalisere popmusikk på samme måte som The Smiths gjorde det på 80 tallet. Herlig!

RIP Dexter

Skulle overta denne utrolig flotte kattungen snart, men så døde han i går. Veldig trist, men det ble gjort en utrolig innsats for å få den lille sjarmøren til å overleve. Å si at alt som kunne vært gjort ble gjort er en underdrivelse. Men uansett kommer aldri til å glemme deg Dexter!

Ny gjesteblogger!

Etter sist blog fra Jonatan har det blitt noen tilbakemeldinger som ikke har vært så veldig positive. Mange spør meg rett og slett hvorfor jeg lar en sær, gammel misantrop skrive gjesteblogger, det må vel finnes flinkene bloggere? Vel, jeg likte Jonatan jeg, men etter å ha fått to brev fra han på rappen som jeg rett og slett ikke kan legge ut, velger jeg å avslutte gjestebloggen fra den godeste hr Jonatan som bor inderst i fjorden.

Denne avgjørelsen tok jeg for noen dager siden. Så begynte jakten på ny gjesteblogger. Først tenkte jeg en utenlandsk en som jeg kunne oversette. Men så i forgårs når jeg var og trente traff jeg en ung mann som ofte er på treningsstudioet, og som det hender jeg snakker med i garderoben og hilser på ute i studioet. Denne fyren er 18 år, trener mye og har meninger om det meste. Så jeg spurte han om han ikke kunne prøve å skrive ned noe som jeg kunne poste på blogen min. Han fikk adressen til sida mi så han kunne se hva det gikk i. Samme kveld fikk jeg en mail fra vedkommende, vi kaller han Lars. Han hadde lest alle postene i blogen, og mente det var mye rart der. Han ble ikke klokere sa han, men sendte meg noe i hvert fall. Her følger dette noe.

Mitt liv er kanskje ikke så spennende som ditt, men det er i hvert fall forskjellig. I dag når jeg var ferdig med trening var jeg kjempesulten. Så da gikk jeg innom bowlingen som ligger i første etasje under treningsstudioet og kjøpte meg to pølser med en stor pommfri med ost og en og en halv liter cola. Det gjorde godt, jeg hadde ikke spist før den dagen. Klokka var da halv sju på kvelden.

Av og til drømmer jeg merkelige ting. Sånn som en natt for ikke så lenge siden drømte jeg at en hytte som jeg stod oppå brant opp. Jeg klarte hele tiden å flytte meg så jeg ikke ble brent. Til slutt var det bare en liten flekk igjen på taket som ikke brant. Når jeg såg meg omkring etter en plass å hoppe, fikk jeg se at jeg ikke var et menneske, men flammen som hadde startet brannen.

Bilen min, som jeg kjøpte i vår, er ikke så god lenger. Den virker rett og slett litt sliten. Bruktbilselgeren sa den ville gå i minst fire år til og at jeg skulle få den billig. Han solgte meg den til 3ooo kroner mindre enn lappen i vinduet viste. Jeg måtte love å ikke si det til noen. Så lurte han på om jeg ikke kunne bli med han på kontoret, han var alene, alle de andre var gått hjem. Jeg trodde det var for å avslutte handelen, men han hadde andre planer. Nå er jeg jo singel og bryr meg egentlig ikke om det er menn eller damer som prøver seg på meg. Men bruktbilselgeren var rett og slett ikke min type. Men jeg fikk bilen billigere allikevel.

Nå er jeg lei av å bo hos foreldrene mine, så neste år flytter jeg ut. Mor likte ikke at jeg har tenkt å forlate de, men jeg er jo voksen nå. Eller i hvert fall myndig. Og jeg vil klare meg på egenhånd. Mor mente at det var lurt om jeg først prøvde å være hjemme alene hos de en måned for å se hvordan det var. Før har jeg alltid vært med de på ferie og mor har ordnet det meste for meg hjemme. Så dro far og mor alene til sør amerika i en måned og jeg skulle være alene hjemme. Det gikk fint, jeg kunne mer enn de var klar over. Plutselig en dag kom det en ravn på terassen. Den var ikke mye sjenert eller redd og tok gledelig imot mat fra hånden min. Så kom den hver dag og fikk mat og nå holder jeg på å avvende den med det. Jeg må jo tenke på at mor og de sikkert ikke vil ha en ravn å ta seg av i stedet for meg når jeg flytter.

Jeg leste om de verste sommerjobbene i VG. Min verste sommerjobb var da jeg malte huset til en gammel dame. Hun var snill og betalte meg godt. Men så en dag jeg kom på jobb kom hun ikke ut og sa hei som hun pleide. Jeg tenkte hun sov, så jeg begynte bare å male. Mot slutten av dagen skulle jeg flytte stigen og ta siste strøket på vinduskarmene til stua. Da fikk jeg se henne ligge på gulvet. Jeg fortet meg inn med nøkkelen jeg hadde fått av henne i tilfelle noe skulle skje. Nå hadde det skjedd noe kan man trygt si. Hun var helt kald og jeg kjente ingen puls. Jeg ringte sykebil. Hun hadde dødd kvelden før. Det var uhyggelig og fælt. Sønnen hennes ville at jeg skulle fullføre jobben. Det var egentlig bra for jeg trengte pengene. Og sønnen betalte bedre enn moren. Men det at hun døde var kjipt.

Jonatans andre gjesteblog

Det har vært en fin og lang vår. Mine naboer, markblomstene, har virkelig kommet fram flottere og flere enn noen gang i år. Nå er det snart forsommer, og sikkert skikkelig sommer når du leser dette.

I mai kom de første turistene innover fjorden. De kommer alltid inn dit jeg bor i båt, siden det er inderst i fjorden og forventer seg ofte at det skal være en kafe eller et spisested av noe slag her. Men her er det ingenting! Det er huset og uthuset mitt og så et jævlig fjell bak som er den definitive endestasjonen på turen på fjorden, bare å snu seilet og komme seg tilbake der man kom fra!

Noen tyskere var her i sist uke og de snakket ikke så veldig godt engelsk. Jeg kan litt tysk, men jeg liker ikke tyskere noe særlig. Er ikke rasist på noen måte, men tyskere og folk fra sørlige Thailand har jeg problemer med. Sørlige Thailand pga. en damehistorie som gikk litt galt, med noe familie som kom opp og lagde bråk da hu ikke ville skille seg, lang og kronglete historie.

Vel nå, tilbake til tyskerne, de kom i en stor fin trebåt som de helt sikkert hadde leid. De gjorde som så mange andre turister som kommer hit, de stod og kikket mot fjellene som om de trodde det skulle åpne seg på magisk vis og la de reise videre innover en skjult fjord bak. Så fikk de se huset mitt og at jeg satt utenfor å leste i en bok som jeg så ofte gjør. De begynte å vinke som de fleste turister også har for uvane å gjøre. Det er som en refleks. Det har ingenting med høflighet å gjøre. Hadde de sett totalt fremmede hjemme sitte utenfor huset sitt og lese i en bok hadde de faen ikke løftet en finger for å hilse en gang. Hvorfor skal alle bli så forbanna høflige og greie bare fordi de er på ferie. Og tyskere, hvem er det egentlig de tror de lurer?

Jeg gadd ikke vinke tilbake. Det gidder jeg aldri. Så la de til kaien min, min private. Der snekka mi ligger og der forsynings/postbåten legger til et par ganger i uka. Det hoppet trettet tyskere ut av båten og kom gående oppover mot meg med en middelaldrende feit og rødsprengt mann i blå hawaii skjorte og røde shorts med hvite striper på i front. Jeg har ikke så mye peiling på verken klær eller mote, men det der var uten tvil et fullstendig brudd på alle regler som har med god smak å gjøre. Tyskeren tok fram et lommetørkle, sikkert et han tidligere hadde brukt til å pusse nesen med, og tørket seg over pannen. Jeg kikket etter buser i pannen hans etterpå, men kunne ikke se noen. Så begynte han å snakke på stammende engelsk. Vel, et eller annet språk med en tykk tysk aksent under.

Jeg satt ennå med boka i hånden og tenkte at det ville være hint godt nok til at de ikke trengte å bli. Men tyskeren i front fortsatte bare å bable. Jeg forstod et ord her og der, men uansett så visste jeg hva det gikk i. Vanlige, ikke tyske turister spør alltid om det går an å få kjøpt noe mat, som om de tror jeg er en enmanns kjøkkenmaskin som kan diske opp flotte og eksotiske retter fra inderst i fjorden, delikatesser de aldri har smakt før. Lefse med sukret ørret, rømmegraut med stikkelsbærmousse, rognebæris med brenneneslekrem. Det er turistene utenfor tyskland. De som kommer fra det en gang påtenkte tredje riket lurer på om det finnes noen plass de kan ta med seg primusen og sette seg til å varme opp suppeposene og hermetikken de har med seg hjemmefra? Hvis jeg er behjelpelig med det skal jeg få en porsjon som takk.
Men nei, ellers takk. Jeg vil ikke ha verken deutche leute eller posematen deres på min eiendom. Så jeg sier raus bitte og smiler og nikker med hodet mot båten deres og så går de somregel.

Hvis du synes jeg er krass, uvennlig og litt egen og sær så kan jeg forstå det. Er det ikke kjekkt for en einebuar som meg å få litt besøk av og til? Tiggeren kan ikke velge og vrake sies det, og ok jeg ser den. Jeg skulle bare vært glad til at noen vil komme og besøke det øde stedet jeg bor på. Hadde det ikke vært for den storslåtte naturen rundt og at det er enden av en svær og godt besøkt fjord, hadde jeg ikke sett stort av menneskeheten utenom styrmann Fredriksen på tirsdager og fredager.

Men vet du hva? Jeg kan ikke åpne opp slusene, jeg må holde igjen. Er jeg vennlig og imøtekommende mot noen turister vil ordet spre seg, og snart kommer det hundrevis av de som vil smake på maten jeg har i skapene og sitte på eiendommen min med primusene sine og lage all slags svineri fra bokser.

Jeg har det fint alene. Hvis jeg vil se andre folk oppsøker jeg de selv. Takk for nå og god sommer!

Varme dager

Joda tabloidene lyver ikke alltid, nå er sommeren virkelig tilbake etter en liten gjesteopptreden fra høsten som bare ga oss forsmak på årstiden som kommer etter denne. Men nå er det sommer og kjempevarmt, jeg har plugget i isbitmaskinen og liker det jeg ser og kjenner utenfor. De som våger seg å klage på varmen nå burde vært tvangssendt til sør amerika der de har vinter nå, gjerne oppå et høyt fjell uten strøm!

Det er tiden for store iskremer og bading. Være mest mulig ute. Sommeren som den er nå er absolutt den beste tiden på året. Shorts og t-sjorte er absolutt plaggene jeg er mest komfortabel med. Det frister ikke å sitte inne og skrive blogg på sommeren, det er derfor jeg poster så få nå. Men om jeg skulle poste en så er det mye mulig den handler om varme dager sånn som denne.

Where Your Eyes Don't Go (TMBG) on piano

Enda en They might be giants relatert video, her en cover på piano, mildt sagt veldig imponerende! Han som spiller og synger her har lagt ut flere videoer der han covrer They might be giants låter (veldig bra låtvalg også forresten!). Han lager egne versjoner av låtene og kan virkelig spille piano og jammen kan han ikke synge bra også. Well done! Virker ikke videoen så klikk her.

TMBG Mink Car - Puppet Music Video

Hjemmelagde videoer til låter som det ikke finnes offesiell musikkvideo til dukker oftere og oftere opp på youtube. Mye er slakke og lite forseg gjorte greier, mens andre igjen er kjempebra og kunne i noen tilfeller vært en offesiell musikkvideo for låten. Denne her var mest morsom, men veldig bra laget også. En av mine favorittlåter og muppet show aktige dokker. Veldig artig!

Heksejakt

Alle trenger fiender. Noen som er verre enn seg selv så man kan rettferdigjøre sine dårlige sider, eller ihvertfall tenke at selv om man gjør en dårlig gjerning eller et dårlig valg, så finnes det langt verre.

Samfunn og politikere trenger også skurker, enten de heter muslimer, homofile, våre nye landsmenn - mennesker med feil lukt og feil farge. Heksejakten fortsetter. Og en kjempebra låt av Bloc party!

Å vær eller ikke vær

VG gjentar i dag en overskrift de har brukt 239 ganger siden april måned. Endelig kommer finværet for 53 gang denne sommeren. Har det ikke vært ganske konstant finvær en eller annen plass i landet hele sommeren da? Norge er et langt land, der det finnes store klimaforskjeller. Men sånne overskrifter kommer nok av at det nettop er været folk snakker mest om. Jeg pleier å si at når man begynner å snakke om været er egentlig samtalen over for da har man ikke noe mer fornuftig å si.

Sola skinner allitd bak skyene. Det er alltid roligst før en storm. Regn er våte kyss fra himmelen.
Klisjeer (utenom den siste som jeg fant på nå) men kanskje veldig sant? Vær er det uansett, overalt, alltid. Så var denne bloggenposten slutt.

Common remix

Det kommer snart en remix plate med Common, rapperen, som blir gjort tilgjengelig gratis på nettet. Jeg har hørt litt av den og det høres mildt sagt grisefett ut! Hvorfor gis den da ut gratis? Det kan du lese om nedenfor;

Produer/DJ/Mixer duo K-Salaam & Beatnick are currently working on a remix album featuring the music of Chi-Town's own Common.

Their Common remix album will be titled S.T.O.R.Y. (Stories Told Over Remixed Years).

Once completed, the duo will be making it the album available for free download everywhere.

"Hip-Hop is at the worst state that it's ever been in. Somebody somewhere has to do something. It might as well be us," say Beatnick & K-Salaam of the album, which they decided to create as not only a salute to the iconic rapper, but also to combat the current stale state that they feel rap music is in right now.

For en smakebit fra skiva sjekk her

Reggae pop

Solen og varmen har avtatt litt, men det er sommer! Og hva passer bedre som lydspor til denne årstiden enn reggae? To plater jeg har hørt mye på i det siste er Bob Marley and the wailers : Uprising og Steel pulse : Earth crisis. To reggae plater som er veldig poppete, men som gjør meg i kjempegodt humør.

Begge platene har ganske politiske tekster, den ene er mer relgiøs (Marley).

Steel pulse er farlig nær Sting/UB40 reggae til tider, men det går greit. Reggae puritnaere vil nok ikke ha disse platene blant sine favoritter, men jeg synes Uprising er det beste Bob Marley albumet. Selv om det er poppete så er det noen fantastiske låter og han var like politisk som noen gang og hadde ikke solgt ut på noen måte. Han forlot jorden med all kred i behold og ga alle som er glad i musikk en utrolig rikholdig musikalsk arv.

Steel pulse er fra Storbritania og det høres, de har den litt poppete stilen som mange britiske reggae band har. De holder det ennå gående og ga ut forrige plate i 2004, den het African holocaust.

Michael Jackson - Rock With You

Denne videoen ble anbefalt for meg. Hvordan visste Youtube at jeg digger denne sangen? Jeg har ikke søkt på eller sett på Michael Jackson videoer på Youtube som jeg kan huske, kanskje et par få ganger, men ikke noe som skulle tilsi at dette er artist jeg liker veldig godt.

Denne låten minner meg om når jeg var åtte dager alene i New york og stort sett labbet rundt på Manhattan og var på noen konserter og så litt film på kino. Jeg var på Virgin megastore på Time square og så satte de på Off the wall plata som denne låten er fra. Jeg hadde bare hørt et par låter fra den plata før, men ikke Rock with you som jeg kunne huske. Så kom den som låt nummer to og jeg glemte helt å kikke på plater og stod sikkert med åpen munn og kikket fjernt ut i luften og bare tenkte "wow". Sånn skal bra musikk virke!

Opptatt

Det har vært mange mange dager med knallvær og jeg er snart ferdig å flytte inn i nytt hus.
Derfor har bloggen ligget brakk en stund. Det blir ikke så mye aktivitet her framover heller, må få ryddet skikkelig på plass og så skal jeg snart til Stockholm noen dager. Men heldigvis har jeg fått en gjesteblogger som kan hjelpe meg litt. Han heter Jonatan B Myhre og er en kjempemorsom kar. Han er bestefaren til en jeg gikk på videregående med, så jeg kjenner han ikke så godt. Men jeg har truffet han noen ganger, og det er kanskje den morsomste personen jeg har møtt noen gang. Han leste bloggen min og skrev en mail til meg og sa at han gjerne ville skrive noen innlegg på sida mi hvis det var greit. Han er veldig direkte, er for gammel til å bry seg om politisk korrekthet, men han er ikke slem eller mener noen vondt. Så her er første gjesteblogg fra Jonatan.

God sommer!

Jeg sitter på terrassen og ser utover en fjord som er full av båter. Hadde jeg ikke sitter her hver dag og spist frokost, også når det er dårlig vær, hadde jeg nok ikke visst at det er en fjord der ute. For det er båter så langt øyet kan se. Jeg kommer til å tenke på den gangen vi skulle kjøpe båt hjemme hos oss. Det var to år før krigen, jeg var ikke store karen og far hadde spart i over ti år. Vi ungene, seks av oss, fikk være med når han skulle hente den. Far var veldig kry. Vi hentet båten og satte den ut på det første vannet vi fant for å prøve den. Far var så ivrig at han glemte at vi kanskje måtte ha årer. Mannen som solgte oss båten anså årer for ekstrautstyr, så det fulgte ikke med båten. Men det tenkte ingen på før vi var midt ute på fjorden og bare drev rundt. Vi satt der i åtte timer før båten drev inn til land. Det var ingen folk å se så ingen kunne hjelpe oss. Men vi kom oss opp og ut av båten. Det første far gjorde etterpå var å reise tilbake med båten til forhandleren. Så kjøpte han brennevin for pengene og drakk i en måned i strekk og slo oss ungene til vi ble gule og blå. Det er kanskje ikke det hyggeligste barndomsminnet mitt, men det er vel det jeg husker best fra mine aller tidligste år.

Jeg har bodd her ved fjorden i 37 år nå. Før jeg flyttet hit bodde jeg på et halvstort tettsted som har blitt by nå. Rett før jeg flyttet var det stor oppstandelse i gata der jeg bodde. Det var en veldig krangel om gatenavnet. Noen hadde funnet ut at gaten var oppkallt etter en mann som var en kjent kunstner, men også en stor tilhenger av Tysklands regjering som regjerte under andre verdenskrig. Det ble et ramaskrik og noen nyinnflyttede polakker var ekstra opprørte. De argumenterte med at de hadde vært i Buchenwald. Vel, jeg hadde vært i Hardanger, men brukte ikke mine feriemål som argument, det ble litt søkt syns jeg. Men uansett, jeg hadde egentlig ikke noe bestemt hverken for eller imot gatenavnet, så de fikk gjerne skifte for min del. Det var en person i kommunestyret som protesterte spesiellt mye mot skiftet av gatenavn, men han ga seg når han fikk velge det nye navnet på gaten. Det nye navnet ble Johan Bernhard Hjorts vei, men det ble også forandret etter kort tid, uten at jeg vet hvorfor. Derfor var jeg så lei av gatenavn og adresser og sånn, så jeg flyttet til mitt idylliske lille hus ved fjorden som ikke ligger i noe gate eller vei, jeg har ingen adresse. Jeg har bare en postboks som jeg sjekker hver 14 dag.

Hetebølge

Varmt og godt både inne og ute. Martha & the Vandellas er en av mange artiser/band som har spillt inn gromlåten Heatwave. Teksten går mer på innvendig hetebølge enn det knallgode været her på sørvestlandet for tiden. Klikk på en av linkene og sving deg litt, du er sikkert ganske svett allerede uansett!

They aren't the world

Bandet Culturcide hjelper USA for Africa å være litt mer ærlige. Bitende sarkasme her, men noen bra poenger og kjempemorsomt. Bare innrøm at du lo litt.

Tygge isklumper

Sent i går kveld, etter jeg hadde drukket opp et glass juice med seks isklumper i fikk jeg lysst på noe mer. Men det var så sent, så å lage noe mat var uaktuellt. Så jeg tok en isklump i munnen og tygget på den. Det var såpass godt at jeg spiste en til og plutselig hadde jeg tygget i meg alle isklumpene. I dag surfet jeg rundt på nettet og kom over en side på nettet, eller et forum, for folk som liker å tygge isklumper! Merkelig sammentreff og rimelig sært. Men nå føler jeg meg ikke alene ihvertfall. Vel, følte meg ikke alene i går kveld heller (selv om jeg satt her helt alene da...), men om jeg hadde så kunne jeg slått fra meg det nå. Sjekk her!

Mer busser

Bussreklame

Enda mer reklame!

Reklame!

Oppbyggende forfall er ikke lenger reklamefritt. Blogglisensen var en fiasko, og siden ingen betalte ser du resultatet over.

Kiss Largo MD 1977 - I Stole Your Love

Kiss er i Norge om en uke og spiller først i Oslo den 31 mai og så i Bergen 1 juni. Her er de fra de virkelige glansdagene. Men dæven som jeg gleder meg til å se de for tredje gang! De er ennå et forrykende liveband og selv om noen av de nærmer seg 60 år så hopper de rundt på platåsko og i digre kostymer ennå. Nå er trommis og sologitarist byttet ut, men sminken er den samme så det er nok bare hardcore fansen som bryr seg om det. Jeg synes det er helt greit, de høres bra ut om dagen, spørs om de hadde gjort det med orginaltrommis Peter Criss bak slagverket, han var defintivt best på 70 tallet.

Exploitation filmer

Begrepet exploitation filmer har vært nevnt i bloggen før og det er på tide å dra fram denne lurvete filmgenren som nok har eksistert siden filmens morgen, men som fikk sin mer bevisste form og et navn i USA på 1960 tallet, igjen. Exloitation filmer bruker forbudte og forlokkende tema som sex, vold, monster, bruk av narkotika, galskap, osv og vil derfor oppnå mye oppmerksomhet uten å bruke så mye penger på det. For dette er lavbudsjetts til nullbudsjettsfilmer.

På åttitallet var meg og en kompis endel innom en liten bensinstasjon som hadde noen få videofilmer. Alle av det lugubre slaget. Vi hadde en slags ironisk distanse til disse filmene og lo av hvor dårlige de var. Mannen som jobbet der spurte alltid seriøst om filmen var bra, og så prøvde vi å forklare han at vi bare så filmene på tull, men det forstod han ikke helt. Uansett, en av disse filmene het Hellhole. Det var en skikkelig ræva kvinner i fengsel film (som var en undergenre innen exploitation filmer, mest kjent er nok Caged heat fra 1974) som kunne lokke med voldscener og lesbisk sex på baksiden av videocoveret. Filmens plott var veldig fokusert på et brev som en dame hadde og noen slemminger ville ha tak i, men da damen ble satt i fengsel og tok med seg brevet måtte slemmingene lure seg inn i fengselet for å få tak i brevet. Høres litt moro ut? Det var ikke det! Når slemmingene endelig klarer å lure seg inn i fengselet har plutselig brevet blitt helt glemt i plottet, vi hører ikke et kvekk mer om det. I stedet tar kvinner i fengsel tematikken over og lavmål etter lavmål nås. Bestyrerinnen i fengselet påstås å være lesbisk bak på coveret, men det eneste hun gjør i filmen er å holde rundt en dame. Veldig lesbisk, liksom.

Ai ai ai, sånne filmer er egentlig mer morsomme å lese om enn å se (med noen unntak selvsagt). Og de ble ofte vist som såkallte double features på dårlige kinoer. Quentin Tarantino og Robert Rodriguez prøvde å gjenopplive såkallt grindhouse (som kinoene som viste exploitation filmer ble kallt), ved å lage hver sin film og vise den med falske (og morsomme) trailere mellom filmene. Konseptet ble ingen suksess i USA, derfor fikk vi se dem hver for seg her i Norge. Har kun sett Tarantino sin (Death proof) og den var fantastisk bra og langt mer underholdene og vellaget enn (de fleste) filmene han hermer etter.

Vil du sjekke ut noen skikkelig dårlige filmer som også er underholdene så kan igjen Mystery science theater 3000 serien anbefales, bokser med fire filmer på hver kan kjøpes fra Amazon og Ebay bl.a. Her får du sarkastiske kommentarer som bonus, + små sketsjer innimellom.

Dr. Jones er tilbake!

Etter 19 (!) års ventetid kom endelig Indiana Jones 4. Fra jeg fikk høre om filmen for et par, tre år siden og fram til nå har jeg gledet meg som et lite barn som venter på at verdens største kombinerte snop og leketøysbutikk skal åpne. Derfor var det en selvfølge å troppe opp på premieren i går og kjøpe med godt med popcorn, for Indiana Jones er virkelig popcorn filmene uten like. Og det er faktisk den første Indiana Jones filmen jeg ser på kino. Forventningene var unaturlig høye og en liten skuffelse var helt uungåelig. Men nå som filmen har fått sunket inn litt så var det en veldig bra oppgfølger nr. 3. Få filmserier om noen kan vel skilte med fire filmer der alle er bra? Ennå er toeren min personlige favoritt, den er så full av action og morsom hele tiden så du glemmer alt annet og sitter igjen med en like full skål popcorn når den er ferdig.

Men så var det Indiana Jones og krystallhodeskallenes rike sin tur. Den begynner med kjekke replikker og ikke mange minuttene ut i filmen hopper og svinger 66 år gamle Harrison Ford seg mens kuler og krutt flagrer om ørene hans. Og filmen leverer! Noe småpirk er det, og det irriterte meg litt i går. Men nå husker jeg bare alt det kjekke og underholdene som filmen hadde og har glemt småtingene. Filmen kunne godt vært fra 80 tallet, Spielberg og Lucas holder seg til kjente triks. Men det er mange scener her som vil bli like klassiske som løpe fra kjempesteinen fra eneren, levende mat buffeten fra toeren osv... Her er noen fascinernede kjempemaur og masse annet moro og ekkelt. Actionscenene er av kile-i-magen og le typen. Jepp just what the doctor ordered!

Ekstramateriell

Du har leid en dvd og har satt deg godt til rette i sofaen med noe godt å spise og drikke. Filmen du har lånt viser seg å ikke være det helt store, den er faktisk ganske kjedelig og dårlig. MEN dvden er i det minste fyllt opp av masse ekstramateriale! Ok, hvem gidder å se på timesvis med intervjuer av skuespillere og regissører og andre etter å ha slitt seg igjennom en dårlig film? For å ikke snakke om ørten dokumentarer om filmen og innspillingen, kommentarspor og mer?

Men hva så om filmen er bra og du gjerne vil se mer? Se, da er ekstramateriell en fin ting. Selv om det er særdeles få dvder jeg har sett alt av ekstramateriale på. For her er det veldig stor variasjon, både i mengde og kvalitet.

Noen som alltid leverer når det gjelder ekstramateriell er den amerianske regissøren og skuespilleren Christopher Guest. Han er nok mest kjent for de fleste som den idiotiske rockestjernen Nigel Tufnel i tulle-rocke dokumentaren This is Spinal tap. Men også etter dette har han brilliert i andre filmer sammen med en ganske fast gruppe skuespillere som har spesialisert seg på falske dokumentarer der all dialog er improvisert!
Denne kunsten er godt innlært blant de involverte, noe som kan sees på f.eks intervjuer med bandet Spinal tap (de opptrådde som et ekte band i etterkant av filmen, de hadde et ganske omfattende comeback på begynnelsen av 90-tallet), de er alltid utrolig morsomme!

Min favorittfilm av disse folkene (utenom Spinal tap - som hadde en annen regissør og ikke så mange av de som senere ble med i Guests filmer) er Best in show. Den handler om mange forskjellige mennesker som alle skal til en stor hundeutstilling. Her kan de fleste nikke gjenkjennende til mange typer hundeeiere, du har garantert truffet noen av de! Filmen er kjempebra og utrolig morsom, og kommentarsporet på filmen med Christopher Guest og geniale Eugene Levy (kjent som faren i American pie filmene), er minst like morsomt som filmen.

Kan også anbefale tulledokumentaren A mighty wind med de samme folkene om forskjellige folkemusikere som kommer sammen for å hylle en nylig avdød konsertarrangør (!). Det er veldig overbevisende, alle skuespillerne synger og spiller selv i denne filmen, som har et fantastisk bra soundtrack! Catherine O' Hara (mest kjent som Kevins mor i Alene hjemme filmene) lærte seg til og med å spille harpe til denne filmen!

Madrasser!

I en ny serie om veldig merkelig internettsider har vi i dag kommet til www.streetmattress.com som vier sin plass på www til folks bilder av madrasser som er kastet, enten i hagen, på gata eller mens søppelbilen plukker de opp. Jeg syns det blide jeg har lagt inn her var ganske artig.

Utenfor hip hop hip hop

RJD2 som det er en video av nedenfor regnes som en hip hop aritist, da utvides begrepet en del. Jeg digger dj'er og artister som har base i hip hop, men beveger seg inn på andre genre. Og ofte utvikler de seg bort fra hip hop og lager sin helt egen ting etterhvert. Hip hop artister har somregel et utrolig vidt spekter siden de sampler fra all slags musikk. Den nevnte RJD2 har på sin siste plate, den også nevnte The third hand gått bort fra sampling og spiller instrumenter og synger på nesten alle sporene på plata.

Et annet eksempel er duoen Blue sky black death som ga ut noe som ser ut til å bli en veldig god kandidat til årets plate, Late night cinema, i slutten av sist måned. De har før samarbeidet med rappere, men dette er deres første instrumentalplate. Og den er utrolig bra! Litt tilbakelent hip hop, litt elektronika, litt post rock, alt sammen blandet sammen til noe som har fin flyt igjennom hele plata. Jeg foretrekker å ha sånne hip hop relaterte plater på vinyl, men denne er det greit å slippe å snu to ganger og heller bare høre igjennom hele mesterverket mens jeg ligger i solen og drømmer meg vekk. Sjekk den ut før hypen tar helt av. Duoen består av Kingston og Young god og disse produsentene kan godt være de som tar over etter Neptunes og Timbaland, så bare begyn å namedrop med en gang så er du også blant de kuleste. OG sjekk for all del ut Late night cinema!

RJD2 - Chicken Bone Circuit

Jeg elsker trommer! Trommeslageren har alltid vært den kuleste i bandet for min del. Forskjellen på et bra og et knallbra (særlig live) band avgjøres av hvor bra trommisen er. Og så kan trommebeats samples og legges inn her og der og det høres somregel skamtøfft ut! Produsenten og dj'en RJD2 ga ut den fantastiske plata The third hand i fjor, denne låta er fra hans første plate den like glimrende Dead ringer. Anbefales veldig!

Justice "Phantom Pt. II"

Det mest dansbare som kom ut i fjor sammen med en kul video - bursdagselskap og dansende mennesker i alle aldre, til og med et spøkelse!

La terza madre

Nostalgi er dyrkelse av noe som har vært, noe som ga en god følelse og noe man vil oppleve igjen og igjen for å få den gode ofte ungdommelige følelsen igjen. Jeg så nettop den Italienske mesterregissøren Dario Argento (ja han er nevnt i bloggen noen ganger før) sin siste film; Mother of tears. Den er det avsluttende kapittelet i trilogien om The three mothers som ble påbegynt med tidenes aller beste skrekkfilm Suspiria i 1977 og følgt opp av Inferno som kapittel to i trilogien i 1980. Det skulle ta 27 år før del tre kom i fjor. Jeg tror det var nostalgi som gjorde at jeg så denne filmen. Kanskje Argento ville vise et lite glimt av storhet en siste gang for første gang på 20 år. Men innerst inne visste jeg at det var en dårlig og kjedelig film før jeg satte meg ned og brukte litt over en og en halv time på å gi filmen en sjangse. Det var bortkastet tid gitt.

Siste Argento film jeg så før Mother of tears var Opera fra 1987. Den var ok, men langt fra så bra som klassikerne hans fra 70 tallet og tidlig 80 tall. Og de filmene som han lagde mellom Opera og Mother of tears har alle fått lunken mottagelse og skal visstnok være middels på sitt beste. Jeg tar de som har sett de på ordet, og ihvertfall nå etter jeg fikk sett Mother of tears.

Dario Argento blir 68 år senere i år. Han var, som de fleste kunstnere, best når han var ung og innovativ. Nå virker det som han bare trasker i sine egne og andres fotspor med en helt utrolig blodfattig historie skrevet av han selv om okkulte krefter som blir sluppet løs i Roma og gjør at hele byen går berserk. På toppen av galskapen står den siste av de tre superheksene (de to første ble drept i Suspiria og Inferno). Hennes tilhengere ser mest ut som dårlig utkledde karnevalsdeltagere og er mer latterlig enn skremmende. Filmen har da også blitt ledd ut på forhåndsvisninger.

Dialogen i filmen er tåpelig, skuespillet er fra middels til horribelt, men mest av alt er filmen det skrekkfilmer ihvertfall ikke skal være; nemlig ganske kjedelig og uengasjernde. I hovedrollen bruker han også datteren sin Asia Argento uten videre stort hell.

Den første scenen i filmen er noen som graver opp en grav på en kirkegård. Så sier den ene "Hey, there is something down here!". Veldig overraskende å finne en kiste når man åpner en grav på en kirkegård liksom.

Nei nei nei. Se heller hans tidlige krimfilm, den enestående The cat o nine tails, eller de to første kapitlene i trilogien om mødrene (de kan godt sees hver for seg, de henger ikke sammen), Phenomena er og kul. Og ikke minst Tenebre.

Pass opp!

Var og gikk tur (og tok årets første bad!) ved en kraftstasjon i dag og fikk øye på dette stilige skiltet. Heldigvis ble ingen luker åpnet.

Fransk skrekkfilm

I går kom en kompis på besøk og hadde med seg en fransk skrekkfilm. Ingen av oss hadde sett en fransk skrekkfilm noen gang, så vi lurte på hva franskmennene syntes var skummelt. Vi gjetta på en film om en franskmann som blir britisk statsborger. Eller en film om en fyr som går på en fin gourmet resturant og bestiller det dyreste de har for så å ta opp en medbrakt flaske ketchup som han heller over hele retten. Eller kanskje en film om at nasjonalretten i Frankrike har blitt fish & chips og at alle bruker masse eddik på maten.

Men til vår store overraskelse handlet ikke filmen Frontier(s) fra i fjor om mat eller engelskmenn i det hele tatt. Den tok for seg opptøyene som herjet i landet høsten 2005 og med utgangspunkt i de viste den ungdommer som flyktet fra opptøyene, etter å nesten ha drept en politimann og stukket av med mange penger. Ungdommene havner hos en familie som viser seg å være kanibaler med stort slakteri der tidligere gjester henger på kjøttkroker. Denne filmen var veldig lik mange amerikanske skrekkfilmer fra 70 tallet - The Texas chainsaw massacre, The hills have eyes og Last house on the left. Tror dette er den mest blodige filmen jeg har sett, ihvertfall en av de. Noen skikkelig makabre og drøye splatterscener som sikkert var moro å lage til, men det ble for mye å se på.

Ikke en storfilm. Men bra laget. Ekkel så det holdt, men det var mest pga blod og innvoller og det kan bli litt billig. Men pluss for en genuint ekkel veldig klaustrofobisk scene der to av ungdommene kravler inni en veldig smal tunell som bare blir smalere og smalere til de nesten sitter fast inni der. Ekkelt!

Han var litt av et fruktfat!

Du har sikkert hørt noen si om en person de ikke syntes var særlig pen at vedkommende ikke akkurat så ut som noe fruktfat. Roald (24) fra Vedvik i Sogn og fjordane derimot, har rødlig krøllete hår som minner om en klase røde druer. Ansiktet er litt avlangt og hudfargen er gulaktig - det ser ut som en banan. Han har rund kropp med litt piggete hud, man tenker med en gang ananas. Føttene er rødeaktige og har merkelig litt klumpete fasong, som sånn avlang snackspaprika. På føttene har han alltid noen rare runde flate sko som minner veldig om fat. Så fyren ser akkurat ut som et fruktfat. Du skulle tro at han dermed, ut fra uttrykket om at de som ikke ser ut som fruktfat ikke er pene i det hele tatt, var den kjekkeste flotteste mannen i hele verden. Men det er det faktisk ingen som synes. Så og si alle synes han ser rar ut og ikke pen i det hele tatt.

Sola skinner og jeg er så glad...

...synger Joachim Nielsen på låta Sola skinner. Den var på Jokke og valentinernes andre plate, den glimrende Et hundeliv som kom ut i 1987. Men det er ett av få unntak av musikk som passer best å spille på nydelige senvår dager (og sommerdager) som denne i dag som kommer fra 80 tallet. Da passer det bedre å reise tilbake til 1960 tallet. Beklager alle andre tiår, men 60 tallet hadde den beste sol og sommert popmusikken!

The Monkees, The Who, The Hollies, Love, The Angels, Beach boys, Leslie Gore, The Ronettes, The Shangri-Las, The mamas and the papas for å nevne noen veldig få. Samt filmmusikk fra samme tiår går fint å slenge på, f.eks det glimrende soundtracket til Russ Meyer filmene Beyond the valley of the dolls og Faster pussycat kill kill.

Be my baby, You don't own me, Come with the gentle people, The locomotion, My boy lollipop, I can't explain, My boyfriend's back, The warmth of the sun, Daydream believer osv... Sol ute sol på anlegget!

Ny bolig nytt hjem

For første gang har jeg kjøpt min egen bolig. Det er et rekkehus som ligger sentralt på Bryne. Budrunden gikk ut i går, så jeg er rimelig fersk som huseier! I dag syklet jeg ned for å kikke litt der jeg skal bo og hilste på noen av naboene. Det viste seg at flere jeg har jobbet med bor der. Og en kompis som jeg visste om fra før bor og i nabolaget. Hun jeg snakket med hadde bare bra ting å si om plassen, rolig med masse småbarnsfamilier. Litt sånn som her jeg bor nå. Og en lekeplass som ikke ble brukt visst. Er lekeplasser ut blant unger anno 2008? Vel har jo noen nevøer og nieser som sikkert kommer til å bruke den ihvertfall. Så nå har jeg og endelig fått røde tall i boka etter å ha vært ekkelt gjeldfri til nå. Flytter inn tidlig i juni, er klar som bare det jeg!

Og alle lesere av bloggen er selvsagt invitert til å komme på besøk når jeg har flyttet inn!

Merking

Har tollvesenet blitt så slappe at trailersjåfører må merke doningene sine med hva de har med seg? Og må de være 100% ærlige også i forhold til smugling og ulovlige varer? Her ser du en som ihvertfall ikke legger skjul på hva vedkommende har i lasten!

Skogens og vannets ro

Var ute å gikk tur i skogen med en kompis i går siden det var knall vårvær. Forslaget mitt var å gå i en av de tetteste skogene i området, kanskje litt meningsløst for da slipper ikke sola til så veldig. Men det er en veldig fin skog (Salteskogen for lokalt kjente) og det var da områder med sol og. Fikk tatt et bilde også limer det ovenfor her.

Senere på dagen var jeg på jobb, og da dro vi på fisketur. Mens jeg stod ved det store vannet og kastet uti tenkte jeg hvor deilig det er å ha en sånn jobb særlig på fine dager som i går. Det er få ting som er så avslappende og føles så bra som å fiske. Fikk en liten ørret, men den slapp jeg ut igjen.

Alan Partridge

Et kort klipp av den morsomste karakteren til komikeren Steve Coogan. Utrolig morsomt!

Bad news

Klippet virker ikke, så klikk her

Beste coverlåten noensinne! Bad news var fire engelske komikere som hadde et tulle heavy metal band på midten og slutten av 80 tallet, men som virkelig spillte både konserter og plater (fikk noen hiter også!). Da lagde også to dokumentarfilmer om bandet der særlig den siste More Bad news er knallbra! Her er de på et engelsk tv program. Priceless! :OD

Steely Dan - Do It Again

Steely Dan er et av de bandene det ikke var noe hippt å like i det hele tatt en stund. Så ble de samplet av hip hop artister og fikk en velfortjent oppsving når softrock bølgen skvulpet såvidt innom musikkverdnen igjen for noen få år siden.

Jeg digger bandet og skammer meg ikke over det. Jo det kan høres litt glatt og muzak aktig ut til tider, men hva så? For det meste treffer de spikeren på hodet med fengende og ekstremt bra skrevet låter og tekster. Deres første plate "Can't buy a thrill" er min favoritt, og denne låta er fra den. Men de fleste av skivene deres er knallbra, også "Katy Lied" fra 1975 som de var så misfornøyde med at de skrev en beklagelse på coveret av plata(!). Låta "Dr Wu" fra denne plata min personlige Steely Dan favoritt.

Her er de live fra 1972 (året jeg ble født!) med vokalist David Palmer som desverre ga seg etter den første plata.

I et tre satt det to jenter. Den ene hadde fletter og hvit kjole med røde prikker på. Den andre var mørk og hadde på seg blå shorts og gul overdel. De satt og kikket utover sjøen som lå nedenfor de som et endeløst bølgete blankt teppe. Det blåste såvidt, men vinden var varm og behagelig. Det var bare ett og annet måkeskrik å høre ellers var det helt stille. Men så hørte de små plask langt borte. De kom nærmere men var lave korte plaskelyder. De kikket ned, rett nedenfor klippen som treet de var oppi stod kom det to gutter roende i en liten gummibåt. En sånn du helst ikke skal ro lenger ut med enn der du kan hoppe ut og stå i bånn og trekke den inn igjen når du er lei av å ro rundt i den. Men disse to guttene hadde dristet seg ut på åpent hav så og si selv om de holdt seg nær land. Men skulle de få problemer ville de uansett slite med å komme seg på land, for det var bratte klipper ned i havet så langt øyet kunne se.

Den ene jenta, hun med den hvite kjolen ropte ned til guttene og spurte om de trengte hjelp, om hun skulle ringe redningsmannskaper. Guttene bare lo og vinket tilbake. Sjøen var rolig og det gikk akkurat å ro rundt i en sånn liten gummibåt midt på havet, selv om det egentlig var galskap.

Mellom de to guttene i gummibåten lå det en død måke. Men det så ikke ut som de brydde seg om det, de rodde videre bortover og forsvant ut av syne for de to jentene i treet etter nesten en time. Da klatret jentene ned av treet og gikk hjem.

Tagged!

Somregel når jeg får tagged meldinger på eposten så er det noen som har skrevet navnet mitt på bilder på facebook. Men denne gang var det Svenn fra den glimrende og ikke minst hyppig oppdaterte bloggen Wyatting som tagget meg og ga meg følgende kommando;

1. Plukk opp nærmeste bok.
2. Slå opp side 123.
3. Finn den femte setningen.
4. Post de neste tre setningene.
5. Tagg fem mennesker, og skriv hvem som tagget deg.

Min første tanke var Å nei, stress. Men når jeg nå har begynt å gjøre det, så var det ganske morsomt faktisk. Holder på å se tvserien Lost for tida, og dette høres nesten ut som noe mystiske greier fra den serien. Men jeg tar utfordringen.

Den nærmeste boka hos meg var en fotobok med litt tekst. Til alt hell var det bare tekst på side 123! Å ja boka er Gutta - På veien med Jokke og valentinerne med bilder av May-Irene Aasen og tekst av Mode Steinkjer, Guttorm Nordø og Anders Giæver.

Her er de tre setningene fra og med setning fem : Som da Jokke & valentinerne gjennomførte Redselsferden, den første og eneste gangen de følte seg unge nok til å dra på nachspiel etter hver eneste konsert. Haavard hadde satt turneen ut fra den andre plata, som var forsinket. Som alle uetablerte band spillte de med lav garanti fra arrangøren, men med høy andel fra døra.

Det var jo tre veldig fortellende setninger, så den var jeg heldig med!

Jeg er ennå slappere med å tagge enn Svenn, så nå Olav må du gjøre jobben for fem!

Between the wars

Hvis du spør folk hvilken sang de forbinder med 1 mai så svarer nok en god del Internasjonalen. Men den første sangen jeg tenker på når jeg hører 1 mai er Billy Braggs Between the wars. Sjekk ut låten og ikke minst les teksten! Ha en fin 1 mai!

Between the wars

I was a miner
I was a docker
I was a railway man
Between the wars
I raised a family
In times of austerity
With sweat at the foundry
Between the wars

I paid the union and as times got harder
I looked to the government to help the working man
And they brought prosperity down at the armoury
"We're arming for peace me boys"
Between the wars

I kept the faith and I kept voting
Not for the iron fist but for the helping hand
For theirs is a land with a wall around it
And mine is a faith in my fellow man
Theirs is a land of hope and glory
Mine is the green field and the factory floor
Theirs are the skies all dark with bombers
And mine is the peace we knew
Between the wars

Call up the craftsmen
Bring me the draughtsmen
Build me a path from cradle to grave
And I'll give my consent
To any government
That does not deny a man a living wage

Go find the young men never to fight again
Bring up the banners from the days gone by
Sweet moderation
Heart of this nation
Desert us not, we are
Between the wars

Dave Cloud

Kommer rett fra Dave Cloud konsert og det var litt av en oplevelse! Mye pga en av de mest underholdene menneskene jeg har sett på en scene. Dave Cloud fortalte om låtene på en egen og finurlige måte, han viftet med hoftene såpass at de fleste rødmet en smule, fortalte dårlige vitser, spillte luftgitar og gjorde det veldig personlig og gikk bort til publikum lengst foran og sang rett opp i ansiktet til de heldige utvalgte. Han hadde et solid band i ryggen og som rocket avgårde, men også roet det ned på noen låter. Det var MC5/Roky Erickson aktig rock, litt bluesaktig rock, mer dempa ting der Dave Cloud hørtes ut som en poet som leste opp dikt med musikk til.

"The next song is called Cockfight, and is about the the awful animal cruelty. This activity is banned in all states in america. Hope you like it!" sier han på sin helt særegne måte, før han forteller om neste låt som skulle bli et stort omfattende verk som han tenkte ut mens han lå på sykehus, men så ble det en punkrock låt i stedet.

Og så lovte han at de 40 første som kjøpte plater etter konserten skulle få hans private telefonnummer og de kunne ringe når som helst, dag og natt. Dette generøse tilbudet og den fantastiske konserten - mer kan man vel ikke gi fansen?

Jukseruss

Om ikke russen selv klarer å ødelegge ryktet sitt, så kommer nå jukserussen og herjer. Det er "vanlige" studenter som tar på seg russedress og bøller og urinerer på offentlig sted. Hvorfor har ikke dette kommet før lurer jeg på? Det er jo litt morsomt spør du meg, selv om jeg ikke har noe til overs for hærverk. Men om det er ekte eller falsk russ som pisser oppetter en vegg betyr vel ikke så veldig mye?

Men hvorfor stoppe med russen, hvorfor ikke få falske busssjåfører (her har pirattaxi sjåførene fått herje fritt og alene altfor lenge!) som kjører rundt i egen buss. Tenk så kult når bussen plukker opp pasasjerer og de spør hvor bussen går, og så sier bussjåføren hvor vil du? Her er mulighetene uendelige! Falsk er the new real!

Uncut

I fjor når feriepengene kom ble jeg plutselig såpass rik at jeg fant ut at et bladabonnement eller to kanskje ikke var så dumt. Først tenkte jeg å abonnere på et musikkblad, men ville også abonnere på et filmblad. Hva med et blad som skriver om både musikk og film? Uncut gjør det. Vel, mest musikk, de har noen få sider film bakerst i bladet. Og det bladet var definitivt bedre før. Hvis jeg ikke husker feil så var de mindre mimreblad enn nå. Men noen nummer er veldig bra, som det siste som kom i posten lørdag. Det er nummeret som kommer i salg her førstkommende fredag, eller muligens fredagen etter det. Hovedoppslaget er om David Bowie, de 30 beste låtene hans er valgt av forskjellige kjente musikere (de har valgt en hver). Dette har blitt gjort noen ganger nå, men det er ganske så interessant å lese om de forskjellige valgene og hvorfor de har valgt akkurat den låten. Jeg er enig med Dave Gahan fra Depeche mode som valgte Moonage daydream fra The rise and fall of ziggy stardust and the spiders from mars, en låt jeg elsket som åtteåring og som ennå er favoritten min.

Ellers følger det med en cd med coverversjoner av Bowies låter framført av for det meste store og kjente band og artister.

Og om ikke det var nok er det også med en morsom bok med såkallt unyttig kunnskap om rock. Bl.a en liste over ti band som er oppkallt etter navn i A clockwork orange av Anhony Burgess, hele singeldiskografien til Creation records, 16 rockeband med tvillinger, diverse brev skrevet til NME av Morrissey mens han var en vanlig leser på 70 tallet, alle coverne David Bowie har spillt og mye mer. Veldig artig!

Stavanger punkrock festival 2008 - deler av lørdagen

Dag tre faktisk på Stavanger punkrock festival 2008 og jeg klarte endelig å
slepe meg bort. Ville gå på torsdagen og, men da måtte jeg jobbe.
Ellers fristet lørdag mest, mest pga gjenforeningen av et band jeg
aldri hadde trodd skulle gjenforene seg. Men mer om det senere.

Årets festival var i kjelleren på Folken i Stavanger, under jorden i "Grottene" som
mest ser ut som en fritidsklubb.

Første band ut lørdag var Piss drunk bastards et lokalt band som spiller sint og
kjapp punk rock. Utrolig bra rett og slett å høres så friskt ut i en genre med mange
begrensninger der man ofte har hørt det før. Sånne unge punkere vil vi ha!

Så kom City råkkers fra Oslo, det var kjedelig det. Rett fram punk, litt oi! aktig innimellom hvis jeg ikke hørte feil. Men befri meg tenkte jeg og stakk ut etter tre låter eller noe.

Heldigvis ordnet C.H.U.D opp etterpå. Kallt opp etter en kjempedårlig skrekkfilm
fra åttitallet (se tidligere blogg) og med rimelig rutinerte folk som har
spillt i andre bra band før låt det steintøfft. Mer metal enn punk, eller thrash.
Og med atomkrig faren som mest framtredene tema ("Atomkrigen vil komma enten dokke vil eller ikkje") Ikke koselig, men uhorvelig bra! Mer!

Etterpå mer metall eller hva i all verden man skal kalle Kvelertak. Enda et lokalt band med flinke folk. Tre gitarister, så her ble det masse riffing og kniving. Noen småfrekke soloer er det også plass til. Orginalt og moro, dette er et spennende band!

Og så kom det ihvertfall jeg og min kompis Kjetil hadde ventet mest på. I 1979 kom norges første punksingel ut (litt uenighet om den virkelig var den første, men gidder ikke å gå inn på det her). Bandet het Pink dirt og var ikke gamle karene (rundt 15 år) når de spillte inn Hey Sir og Hooker som var de to låtene som er på singelen. Det er ikke akkurat stødig og samspillt, ofte høres det ut som de ikke skal klare å halte seg gjennom låtene. En veldig uventet gjenforening dette her, men veldig gledelig. Jeg digger singelen, de er tydelig sterkt påvirket av Sex pistols, men spør du meg blåser de det bandet fullstendig av banen når som helst! Ok, så til dagens utgave, de er naturlig nok ikke så gamle som mange andre punkeband fra så lenge siden - siden de var så unge i 1979. Og så høres de bra ut og, mer samspillt, men ikke så mye at de ødelegger den skeive sjarmen fra singelen. Og de har mange flere låter enn de to fra singelen på lager, det ble spillt inn en Lp og back in the day, men der rotet posten bort mastertapene så den kom aldri ut. Det var i tillegg til singellåtene en om at punken ikke er død og en om gamle griser som de dedikerte til seg selv. De så ut til å virkelig kose seg på scenen og det var utrolig gøy å se og høre på og.

Kvelden i grottene var ikke slutt med Pink dirt, men for meg var det kveld. Valgte å ta siste tog hjem før midnatt, var gåen etter en lang dag med platemesse og trasking i Stavanger. Fikk ikke sett Ronny pøbel, Haggis (som jeg riktignok har sett et utall ganger før, men ikke på en stund...) og Mad sin (som jeg har sett før og ikke likte).

Bildet er av Piss drunk bastards og er brukt helt uten tillatelse i god anarkistisk punkånd. De med opphavsretten kan spy meg i hodet hvis det plager dem. Raaaap.

Lufte ut!

I dag når jeg våknet var det ennå litt sol ute. På soverommet luktet det alt annet enn friskt, så jeg åpnet det ene soveromsvinduet på vidt gap som jeg pleier hver dag. Jeg gikk og fant mat (spiser alltid på soverommet), når jeg kom tilbake luktet hele soverommet av kubærsj. Så da var jeg like langt. Det er vår på jæren. Å lufte ut er risikosport. Å tørke klær ute betyr at de sannsynligvis ikke vil dufte friskt av tøymykner nå du tar de inn.

Dæ æ noge drid, men me æ vande mæ dæ.