Stort sett er det jenter som leker med dokker når de er små. Barbie skal være tynn, vakker og perfekt og kjæresten Ken skal ha sixpack og være like perfekt som Barbie. Når man så blir større og ser på modeller på plakater og i blader, og leser om idealmannen og idealkvinnen og opplever at det finnes et skjønnhetsideal i samfunnet, da merker man at plutselig leker alle med dokker. Ihvertfall ideen om at et menneske ikke skal være noe annet en dokke som man kan leke seg med. Den ideen finnes den og vi involveres i den alle sammen. Man kan ta avstand fra det, men bilde og idealet finnes der.
Man kan kjøpe seg lykke og et pent utseende som alt annet, og det ligger det nesten et krav om et sted under overflaten av de overfladiske menneskenes diktatur. Ekte mennesker er ikke interessant, det bør være lite fett og mye solariumsbrun hud. Hudkreft kan du slite med når du blir gammel, da er du stygg og ubrukelig allikevel.
Hvem bestemmer hva et pent menneske er? I dag vil desverre de fleste forbinde et pent menneske med et menneske som ser ut som en dokke, et pent utseende, noe som kan omsettes i noe virkelig. Som penger og berømmelse.
Gode gjerninger og det å være et godt menneske synker stadig på verdibørsen. Det kan ikke omsettes i noe annet enn det som det er - gode gjerninger. Hva er det, hvem tjener på det? En god gjerning er et rent tapsprosjekt. Man gir bort noe til noen, gir bort tenk. Galskap!
Det finnes noen som vil at vi skal bli enda mer selvsentrerte. Noen som mener vi, i ett av verdens aller rikeste land, blir robbet og ranet. At penger er den eneste sanne veien til lykke. Helst mer penger. At fellesskap er tvangsekteskap. Fysj!
Vi bygger et tårn av grådighet og redsel for å bli sett på som lite materiellt fruktbare. Ting har erstattet det å glede seg over hendelser og samvær.
Folk har vaskemaskiner, oppvaskmaskiner, og andre apparater som gir masse tid til overs, men allikevel har ingen tid. Ikke jeg heller. Men hvis jeg tar meg sammen og lager meg tid, så har jeg tid. Jeg liker å ha det travelt. Jeg liker å jobbe. Men jeg liker aller best å gjøre de tingene som virkelig gjør meg lykkelig. Det kan også være jobb, jeg går så og si alltid smilende på jobb og fra jobb. Men familie, venner og å ta seg tid er det mest verdifulle for meg i 2009.
Jeg liker ikke dokker. Jeg liker mennesker. I alle fasonger og farger. Det er de det er verd å ta vare på.
