Sugar Copper Blue

I dag var en glad dag i heimen, for i postkassen lå en liten pakke fra USA med en cd plate oppi. Det skjer jo støtt og stadig, men dette var spesiellt siden plata oppi pakken hadde vært savnet i tretten år og nå kommet tilbake til meg.

Ok, i 1994 lånte jeg bort Sugar plata Copper blue til en kompis. Han rotet den vekk og jeg så aldri noe mer til den. Dette har vært en av mine favorittplater noensinne.

Spol litt tilbake i tid til 1992. Det nærmer seg jul. Meg og noen venner sitter i Kafe Akvariet i Stavanger og de setter på den nye plata til vokalist/gitarist og frontfigur i nå nedlagte Hüsker dü, Bob Mould. Bandet heter Sugar og jeg hører platen for første gang. De andre rundt bordet liker det ikke noe særlig, men jeg synes det høres knallbra ut.

Jeg får plata til jul, og hører den mye i knappe to år før en kompis får låne den og jeg aldri får den igjen.

Så leter jeg i bruktsjapper og den er ikke å se hverken i London eller i Stavanger. Kan godt forstå det jeg, ville aldri kvittet meg frivillig med den plata selv heller.

I tretten år hender det at jeg tenker på plata, på låtene, lurer på om jeg noensinne vil få den tilbake av han som lånte den. Mot slutten av nittitallet innser jeg at det ikke vil skje.

Så en kveld i september 2007 finner jeg ut at nok er nok og søker på ebay. Er den eneste som byr på plata og får den for et par dollar.

Og i dag kom den i posten! Jeg løp opp til leiligheten min og satte på The act we act, Changes, If I can't change your mind, Hover dam, og de var enda bedre enn jeg husket. Bob Mould har ikke skrevet bedre låter siden Metal circus og Zen arcade spør du meg, og han har ikke skrevet noen bedre etterpå heller. Selv om Beaster som kom etterpå også er bra er Copper blue suveren.