tirsdag 22. juli 2008

Ny gjesteblogger!


Etter sist blog fra Jonatan har det blitt noen tilbakemeldinger som ikke har vært så veldig positive. Mange spør meg rett og slett hvorfor jeg lar en sær, gammel misantrop skrive gjesteblogger, det må vel finnes flinkene bloggere? Vel, jeg likte Jonatan jeg, men etter å ha fått to brev fra han på rappen som jeg rett og slett ikke kan legge ut, velger jeg å avslutte gjestebloggen fra den godeste hr Jonatan som bor inderst i fjorden.

Denne avgjørelsen tok jeg for noen dager siden. Så begynte jakten på ny gjesteblogger. Først tenkte jeg en utenlandsk en som jeg kunne oversette. Men så i forgårs når jeg var og trente traff jeg en ung mann som ofte er på treningsstudioet, og som det hender jeg snakker med i garderoben og hilser på ute i studioet. Denne fyren er 18 år, trener mye og har meninger om det meste. Så jeg spurte han om han ikke kunne prøve å skrive ned noe som jeg kunne poste på blogen min. Han fikk adressen til sida mi så han kunne se hva det gikk i. Samme kveld fikk jeg en mail fra vedkommende, vi kaller han Lars. Han hadde lest alle postene i blogen, og mente det var mye rart der. Han ble ikke klokere sa han, men sendte meg noe i hvert fall. Her følger dette noe.

Mitt liv er kanskje ikke så spennende som ditt, men det er i hvert fall forskjellig. I dag når jeg var ferdig med trening var jeg kjempesulten. Så da gikk jeg innom bowlingen som ligger i første etasje under treningsstudioet og kjøpte meg to pølser med en stor pommfri med ost og en og en halv liter cola. Det gjorde godt, jeg hadde ikke spist før den dagen. Klokka var da halv sju på kvelden.

Av og til drømmer jeg merkelige ting. Sånn som en natt for ikke så lenge siden drømte jeg at en hytte som jeg stod oppå brant opp. Jeg klarte hele tiden å flytte meg så jeg ikke ble brent. Til slutt var det bare en liten flekk igjen på taket som ikke brant. Når jeg såg meg omkring etter en plass å hoppe, fikk jeg se at jeg ikke var et menneske, men flammen som hadde startet brannen.

Bilen min, som jeg kjøpte i vår, er ikke så god lenger. Den virker rett og slett litt sliten. Bruktbilselgeren sa den ville gå i minst fire år til og at jeg skulle få den billig. Han solgte meg den til 3ooo kroner mindre enn lappen i vinduet viste. Jeg måtte love å ikke si det til noen. Så lurte han på om jeg ikke kunne bli med han på kontoret, han var alene, alle de andre var gått hjem. Jeg trodde det var for å avslutte handelen, men han hadde andre planer. Nå er jeg jo singel og bryr meg egentlig ikke om det er menn eller damer som prøver seg på meg. Men bruktbilselgeren var rett og slett ikke min type. Men jeg fikk bilen billigere allikevel.

Nå er jeg lei av å bo hos foreldrene mine, så neste år flytter jeg ut. Mor likte ikke at jeg har tenkt å forlate de, men jeg er jo voksen nå. Eller i hvert fall myndig. Og jeg vil klare meg på egenhånd. Mor mente at det var lurt om jeg først prøvde å være hjemme alene hos de en måned for å se hvordan det var. Før har jeg alltid vært med de på ferie og mor har ordnet det meste for meg hjemme. Så dro far og mor alene til sør amerika i en måned og jeg skulle være alene hjemme. Det gikk fint, jeg kunne mer enn de var klar over. Plutselig en dag kom det en ravn på terassen. Den var ikke mye sjenert eller redd og tok gledelig imot mat fra hånden min. Så kom den hver dag og fikk mat og nå holder jeg på å avvende den med det. Jeg må jo tenke på at mor og de sikkert ikke vil ha en ravn å ta seg av i stedet for meg når jeg flytter.

Jeg leste om de verste sommerjobbene i VG. Min verste sommerjobb var da jeg malte huset til en gammel dame. Hun var snill og betalte meg godt. Men så en dag jeg kom på jobb kom hun ikke ut og sa hei som hun pleide. Jeg tenkte hun sov, så jeg begynte bare å male. Mot slutten av dagen skulle jeg flytte stigen og ta siste strøket på vinduskarmene til stua. Da fikk jeg se henne ligge på gulvet. Jeg fortet meg inn med nøkkelen jeg hadde fått av henne i tilfelle noe skulle skje. Nå hadde det skjedd noe kan man trygt si. Hun var helt kald og jeg kjente ingen puls. Jeg ringte sykebil. Hun hadde dødd kvelden før. Det var uhyggelig og fælt. Sønnen hennes ville at jeg skulle fullføre jobben. Det var egentlig bra for jeg trengte pengene. Og sønnen betalte bedre enn moren. Men det at hun døde var kjipt.

Ingen kommentarer: