fIREHOSE

Hvilket band er ditt favorittband? Hvilken plate er din favorittplate? For en som har samlet på plater så og si hele livet er det vanskelig å svare på noe sånn. Det mest nærliggende er å si Dette er mitt favorittband nå, dette er min favorittplate akkurat nå. Det forandrer seg som en forandrer seg. Men hadde jeg fått kniven på strupen og måtte velge en favorittplate av alle platene mine så måtte det bli denne; fIREHOSE : fROMOHIO.

fIREHOSE (som jeg ikke aner hvorfor skrives sånn) vokste ut av restene av det eksperimentelle punk/jazz/funk/folk bandet Minutemen. Da vokalist, gitarist og låtskriver i Minutemen, D. Boon, døde i en bilulykke sent i 1985, ville det andre hovedmedlemmet og Boons bestekompis fra de var små, Mike Watt gi opp alt som hadde med musikk å gjøre. Heldigvis klarte en ung gitarist/vokalist og låtskriver som het Ed Crawford overtale Watt og George Hurley (det tredje medlemmet av Minutemen) til å fortsette å lage musikk sammen med han. Crawford reiste fra Ohio til San Pedro uten noe annet å vise til at han var stor Minutemen fan og hadde tydelig svært gode overtalelsesevner.

fIREHOSE ga ut sin første plate i 1986. Den energiske og det mange mener er deres beste plate Ragin' full on. Året etter kom If'n, også en fantastisk bra plate, etter min mening bedre enn debuten. Men det som for min del står som mesterverket i bandets historie er deres tredje plate fROMOHIO. Der Minutemen blandet stilarter og gikk på tvers av alle slags genre, ga fIREHOSE totalt blaffen i alt som heter genre og var om mulig enda mer "fri" enn Minutemen, selv om nok fIREHOSE mer holdt seg innenfor et slags energisk og variert rockeformat. Men der Minutemen alltid hadde sin punkefortid hengende over seg, kunne fIREHOSE starte på nytt, uten noe annet enn punkens energi og som i punkens år null; nyskapning og frihet.

fROMOHIO starter med en sykt fengende låt, Riddle of the eighties, som høres ut som tidlig R.E.M. De ville på sin neste plate Flyin the flannel ha en låt som de egentlig hadde gitt til Michael Stipes soloplate som det aldri ble noe av. Låta het For the singer of R.E.M.
Andre låt på fROMOHIO heter In my mind og er en typisk fIREHOSE låt på sitt aller beste, intens gitar langt framme i lydbildet sammen med en like tydelige trommer og bass og en vokal som nesten stikker på en behagelig måte. Utrolig bra! Det var alltid plass til alle i fIREHOSE' musikk, hvem som var frontmann kan diskuteres. Noen vil naturlig nok trekke fram Crawford, siden han spillte gitar og ikke minst sang. Andre vil si Mike Watt som er min favorittbassist (og mange andres og). Og noen vil trekke fram den unike trommeslageren George Hurley som satte sitt tydelige stempel på både Minutemen og fIREHOSE, begge band hadde ikke vært like bra uten han.

Låtene på plata litt jammete og ofte med utradisjonell oppbygning. Det låter friskt og energisk og nydelig.

Skal jeg trekke fram en favorittlåt fra plata, så må det bli det tredje siste sporet Understanding. Kanskje den aller fineste låten noensinne. Men der annen vakker musikk kan gi deg frysninger, varmer denne låta. Den er tidvis var og rolig, for så og ta seg opp, men den blir aldri bråkete. Den er forsiktig energisk. Crawford synger fantastisk, men gitarspillingen er nok det aller beste på denne.

Side to starter med Time with you som høres mer ut som en bra låt nummer en på side a enn en låt nummer en på side b. Det er som plata begynner igjen. Let the drummer have some er en fantastisk trommesolo fra Hurley som avsluttes brått og etterpå følger nydelige og allsangvennlige Liberty for our friend. Og denne plata er virkelig det nærmeste jeg kommer en god venn i form av vinyl. Den er alltid der og kan settes på uansett i hvilket humør jeg er i. Er jeg lei meg trøster den, er jeg glad er den glad sammen med meg, er det en mørk sky over hodet mitt forsvinner den. Når jeg setter på plata er det noe ved lyden, stemningen og produksjonen som gjør at det føles som de spiller kun for meg akkurat da, at det kun er jeg i hele verden som får høre det de spiller for de har laget platen spesiellt bare til meg. Sånn føles det. Ingen andre plater har den effekten på meg.

Når plata avsluttes med The softest hammer sin laidbacke holdning med langtborte vokal er det som å vinke farvell til en god følelse du vet du kan få igjen når som helst. Det er bare å finne fram igjen fROMOHIO og sette den på.