I går fant jeg ut at jeg ville på kino og se Hot fuzz, en skikkelig baias politikomedie fra samme karene som står bak den litt romantiske (!) zombie komedien (!!) Shaun of the dead. Jeg digger den filmen og synes at Simon Pegg som spiller hovedrollen i den og i Hot fuzz er en artig kar og en veldig dugendes skuespiller. Forventningene var sånn passe, vil jo nødig bli skuffet.
Jeg stusset på at filmen var satt opp flere kvelder her på Bryne, en liten by med 8000 innbyggere. Det blir stor sett satt opp kun blockbustere og barnefilmer på kinoen her, så jeg tenkte at det ikke kom til å bli trangt i kinosalen (som har 400 seter).
Da jeg ankom kinoen ti minutter før filmen begynnte var det to biler på parkeringsplassen utenfor. Det var nok de som jobbet der sine, for inne i kinoen var det tre mennesker, og alle de var ansatte. Jeg kjøpte popcorn og vann og gikk inn i salen. Jeg snakket litt med de som jobbet der som sa at jeg antagelig kom til å være den eneste som skulle se filmen. Og jo, det stemte. Så der satt jeg midt i en ganske stor kinosal og breiet meg ut skikkelig. Når vakten kom å skulle skrue av lyset sa han at jeg måtte være rolig og ikke forstyrre de bak meg :oD
Det var uten tvil ganske ekslusivt og artig å være alene i en så stor kinosal tenkte jeg før filmen begynnte.
Filmen var ok den. Jeg lo godt endel ganger og den var underholdene nesten hele tiden. Den kunne godt vart en halvtime mindre (som jeg lengter etter den gangen da stort sett alle filmer var akkurat en og en halv time, perfekt!). To timer med britisk tøys blir litt slitsomt i lengden.
Så savnet jeg faktisk mine medkinogåere. De kunne ledd sammen med meg og skapt litt stemning i salen. Ikke det samme å le ut i løse luften og høre latteren forsvinne ut i en stor sal der bare du kan høre at den dør nesten før den har kommet ut av munnen fordi den er så alene.
Film på kino er absolutt best i en full sal med masse lyd. Tre hundre mennesker som ler samtidig er nesten like gøy som det som gjør at vi ler. Samme med skrekkfilmer på kino, det er like underholdene og se folk rundt deg holde seg for øyne og ører og hoppe en meter opp i luften og skrike.
Neste gang vil jeg gjerne se film på kino sammen med andre.
Som en sidenote vil jeg gjerne si at Bryne kino (som også kalles Storstova) har gitt meg de beste kino opplevelsene jeg har hatt. Det var her jeg satt i nesten to timer og måpte i 1983 da jeg så Star wars episode 6 - Return of the jedi. Og det var her jeg så Ghostbusters året etter, som var en like fantastisk opplevelse. Bryne kino var kinoen min som barn og ungdom, og vi er ennå bestevenner.
2 kommentarer:
Devven så fancy denne bloggen blir etterhvert da! Jepp - enig: en av de bra sidene med kino er prinsippet om å dele på opplevelser, men fy fasan så mye bedre det er å se DVD, enn å sitte i en sal med feil publikum.
Oi, så ikke denne kommentaren din før nå. Joda, bloggen har forfinet seg litt. Men kjører ennå ganske enkelt synes jeg.
Jo, enig i at feil publikum kan være irriterende og forstyrrende på kino. Så "Naked lunch" en lørdag kveld med mange som ikke fikk billett på noen av de filmene de egentlig ville se og gikk og så de siden de hadde bestemt seg for å gå på kino den kvelden. Etter fem minutter hører jeg "Hærregud, så psyko", og deretter følger kommentarer hele filmen igjennom, men ingen går før en time ut i filmen! Og noen av klagebøttene gikk ikke før den var nesten ferdig.
Men moro den historien din med de to damene som gikk feil og så "Fargo" som de trodde var "Antonios verden" (eller noe sånn) og ikke oppdaget det før i slutten under oppkuttingmaskin scenen. He he, den historien bør bli en del av en blogg!
Legg inn en kommentar