Exploitation filmer

Begrepet exploitation filmer har vært nevnt i bloggen før og det er på tide å dra fram denne lurvete filmgenren som nok har eksistert siden filmens morgen, men som fikk sin mer bevisste form og et navn i USA på 1960 tallet, igjen. Exloitation filmer bruker forbudte og forlokkende tema som sex, vold, monster, bruk av narkotika, galskap, osv og vil derfor oppnå mye oppmerksomhet uten å bruke så mye penger på det. For dette er lavbudsjetts til nullbudsjettsfilmer.

På åttitallet var meg og en kompis endel innom en liten bensinstasjon som hadde noen få videofilmer. Alle av det lugubre slaget. Vi hadde en slags ironisk distanse til disse filmene og lo av hvor dårlige de var. Mannen som jobbet der spurte alltid seriøst om filmen var bra, og så prøvde vi å forklare han at vi bare så filmene på tull, men det forstod han ikke helt. Uansett, en av disse filmene het Hellhole. Det var en skikkelig ræva kvinner i fengsel film (som var en undergenre innen exploitation filmer, mest kjent er nok Caged heat fra 1974) som kunne lokke med voldscener og lesbisk sex på baksiden av videocoveret. Filmens plott var veldig fokusert på et brev som en dame hadde og noen slemminger ville ha tak i, men da damen ble satt i fengsel og tok med seg brevet måtte slemmingene lure seg inn i fengselet for å få tak i brevet. Høres litt moro ut? Det var ikke det! Når slemmingene endelig klarer å lure seg inn i fengselet har plutselig brevet blitt helt glemt i plottet, vi hører ikke et kvekk mer om det. I stedet tar kvinner i fengsel tematikken over og lavmål etter lavmål nås. Bestyrerinnen i fengselet påstås å være lesbisk bak på coveret, men det eneste hun gjør i filmen er å holde rundt en dame. Veldig lesbisk, liksom.

Ai ai ai, sånne filmer er egentlig mer morsomme å lese om enn å se (med noen unntak selvsagt). Og de ble ofte vist som såkallte double features på dårlige kinoer. Quentin Tarantino og Robert Rodriguez prøvde å gjenopplive såkallt grindhouse (som kinoene som viste exploitation filmer ble kallt), ved å lage hver sin film og vise den med falske (og morsomme) trailere mellom filmene. Konseptet ble ingen suksess i USA, derfor fikk vi se dem hver for seg her i Norge. Har kun sett Tarantino sin (Death proof) og den var fantastisk bra og langt mer underholdene og vellaget enn (de fleste) filmene han hermer etter.

Vil du sjekke ut noen skikkelig dårlige filmer som også er underholdene så kan igjen Mystery science theater 3000 serien anbefales, bokser med fire filmer på hver kan kjøpes fra Amazon og Ebay bl.a. Her får du sarkastiske kommentarer som bonus, + små sketsjer innimellom.