Jeg fortsetter min oppramsing av skrekkfilmer fra åttitallet der jeg tar for meg en film for hvert år. Det er nok å ta av. Når vi går over i andre del av åttitallet går antallet skrekkfilmer som kommer ut opp, mens kvaliteten synker. Jeg har ikke tall på hvor mange dårlige skrekkfilmer jeg så i andre del av åttitallet. Vi fikk videomaskin hjemme rundt midt på åttitallet og jeg så det som var av skrekkfilmer hos den lokale videoutleieren. 18 års grensa bakpå coveret var bare veiledene. Jeg så hunder og andre dyr som gikk amokk, mordere som gikk løs på alt fra tivoli til husvisninger, det var ormer som snek seg inn i folk og levde inni de, og mye annet som jeg stort sett syntes var morsomt og ikke særlig skummelt. Og somregel var det ganske tynt manus og ikke akkurat de beste og mest kjente skuespillerne som stod på rollelista. Men men, det var noe farlig og forlokkende med skrekkfilmer, og selv om de var kjempedårlige var det stas for en som såvidt var blitt tenåring å se filmer beregnet på voksne med sterke nerver og dårlig smak.
Friday the 13th part VI - Jason lives (1986)
Fredag den 13 (1980) ble en så stor suksess at det kom en oppfølger allerede i 1981. Den og ble en real blockbuster og oppfølger nummer to kom i 1983. Og sånn fortsatte det noen år. I 1986 var det klart for den sjette fredag den 13 filmen og filmskaperne innså at de fleste etterhvert syntes det hele var blitt en parodi og rett og slett idiotisk, så de laget liksågodt en tøysete og komisk film. Og det funker. Den har alltid vært min favoritt, liker stemningen i filmen. Etter at man i femmeren fikk en copycat morder som latet som han var Jason (morderen i fredag den 13 filmene) er Jason tilbake i denne. Tommy fra fireren og femmeren er igjen på plass og tar med seg en kompis i begynnelsen av filmen for å grave opp Jason og for å forsikre seg om at han er død. Tommy tar en smule av og spidder døde og forsvarsløse Jason gang på gang med en jernstang så makk og larver flyr kisteveggimellom. Det hele ender med at lynet slår ned i jernstanga mens den er i Jason og det eksploderer som i en dramatisk heavy metal video fra 80 tallet og Jason våkner til liv igjen. Igjen åpnes Camp crystal lake og denne gang er det ganske små barn som er på sommerleir. Jason er ikke så slem at han dreper åtteåringer, så det er de som jobber på leiren som blir slaktet en etter en. En spennende og somsagt stemningsfull film laget midt på åttitallet med svære hårfrisyrer og steinvasket dongeri med hull. Og heftig rockemusikk av Alice Cooper. Ser den sikkert snart igjen, tror det blir den ellevte eller tolvte gangen. Minst.
Bodycount (1987)
Ah, italienere, de tøysekoppene. De har veldig god smak på det meste, men når det gjelder skrekkfilmer har de Dario Argento, Lucio Fulci og muligens et par til brukbare regissører, ellers er det bare spekulative kopier av amerikanske og britiske filmer. Ruggero Deodato er mannen bak denne syltynne Fredag den 13 kopien (jepp, enda en av de...). Mannen er mest kjent for å erte på seg folk som ikke likte spekulative kanibalfilmer verden over i 1980 med beryktede Cannibal holocaust. I 1987 hadde karrieren dalt noe og gode råd var dyre. Sånn ca seks år etter alle andre hadde sluttet å lage sin Fredag den 13 kommer så herr Deodato med denne vitsen. Camping del terrore heter den på orginalspråket, og selv den som ikke er så stødig i italiensk forstår at telt, pølser og leirbål ikke nødvendigvis er en suksessoppskrift i denne filmen. Til og med vitsene på coveret er billige; The woods are alive with the sound of screaming. Og den "fæle" deformerte mannen på coveret viser at budsjettet ikke tillot å gå for de dyreste maskene i butikken, du vet de som ser ut som noe annet enn falske dumme masker. Historien er like komplisert som i en pornofilm; ungdommer drar på campingtur, ungdommer dør. Denne gangen er det legenden om en ond shaman som viser seg å være sann. Denne skapningen er halvt menneske, halvt dyr - eller som jeg ville sagt halvt dårlig skuespiller, halvt idiot. Den beste scenen i filmen er når en jente blir overrasket av shamanen i dusjen og løper skrikende ut i skogen toppløs, men med dongeribukse på. Moro!
Hellbound - Hellraiser II (1988)
Hellraiser (1987) var skrekkforfatter/regissør Clive Barkers langfilm debut og den ble en enorm suksess og skrekkfilmen tok endelig en innovativ og effektiv vending. Vemmelige uhyrer fra helvete som driver med tortur og å slite i stykker dødelige var visst noe folk ville ha, så året etter eneren kom toeren. Den var drøyere og slemmere enn eneren og var til tider riktig så ubehagelig å se på. Clive Barker hadde igjen skrevet historien, men både manus og regi ble gjort av andre. Ingen forlot kinosalen med et glis om munnen etter å ha blitt med på dette, bokstavlig talt, helvete på jord. Og det er vel ikke akkurat koselig underholdning som er den merkelappen en slenger på denne her. Så den på begynnelsen av nittitallet og har ikke sett den igjen. Husker den som en bra film og av og til er det like greit å ikke ødelegge gode fæle minner. Men jeg ser den nok en gang til en gang.
Slashdance (1989)
Og prisen for beste paroditittel går til.... Her burde det stå What a bloody feeling eller noe sånn på kinoplakaten, men neida. Og ja den er helt forferdelig. Og umulig å få fatt i. Det er nok ikke penger i å gi den ut på dvd en gang. En kvinnelig politi går undercover som danser for å fakke en seriemorder som tar for seg av damer som er på audition til en musikal. Bra tittel, synd med resten.
Sånn det var åttitallets skrekfilmer det... eller noen veldig få av de. Kan slenge på noen andre titler fra åttitallet her på slutten hvis noen vil mimre, eller få tips til hva de skal se hvis de vil se klassiske og mindre klassiske skrekkfilmer fra 80 talllet; The toxic avenger, Poltergeist, Phenomena, A nightmare on elm street, House by the cemetery, An american werewolf in London, Bad taste, The Beyond, Cat's eye, Childs play, Creepshow, Day of the dead, Fright night, Near dark, The new york ripper, Re-animator, Return of the living dead, Scanners, Tenebrae, Opera, Children of the corn, City of the living dead, Chopping mall, The dead zone, The fog, The thing, Prom night... sånn for å nevne noen få til...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar