Skyggenes bakside

I stegene følger en skygge
rett bak med krummet rygg
det ansiktsløse vesenet er lydløst
men redselsfullt og stygg

Nå svever det over stien
og går mot den som venter
i mørket ser man lite
men dagen forteller der natten tier

Det ligger tåke over stien og skogen
hvit og fuktig
ingen spor ingen tegn
ingen blader på bakken

I natt blir noen fattigere
mens ingen blir rike
sånn er det når det levende
til slutt og helt må vike