Musikkdokumentarer finnes det mange av og de fleste er god underholdning, til og med de som er med band jeg ikke er veldig fan av kan være morsomme å se på. Det kommer helt an på hvordan de er laget og man får somregel en innsikt i hvordan det er å leve som musiker/artist og også hvordan turneliv, plateinnspilling, osv fungerer.
De beste musikkdokumentarene jeg har sett er bl..a ; Some kind of monster (om og med Metallica), Dig! (fantastisk film om Brian Jonestown massacre og The dandy warhols), Decline of the western civilization part II-the metal years, Stop making sense (Talking heads, dette er riktignok en konsertfilm, men her bestemmer jeg så jeg tar den med).
Nylig så jeg Ebba the movie, en film om det svenske punkbandet Ebba grön som var aktive fra 1977 til 1983. Filmen følger bandet på turne 1980 og under innspillingen av platen Kärlek och uppror. Det er ikke en bra regissert film, ting kommer hulter til bulter og man vet ikke helt hvor man er i tid og sted. Selv jeg som kjenner bandets historie rimelig godt ble litt forvirret. Og det er endel dødtid i filmen selv om den bare varer knappt en time og et kvarter. Regissør Johan Donner klippte i 1996 filmen ned til 50 minutter, denne har ikke jeg sett, men kan tenke meg at den er bedre. Begge versjonene finnes utgitt på en dvd.
Sentralt i filmen er den nevnte turneen og innspillingen av Slicka uppåt, sparka nedåt låten fra Kärlek och uppror. Men også låten Staten och kapitalet er sentral i filmen. Dette var Ebba gröns versjon av progbandet Blå tåget sin Den ena handen vet vad den andra gör. Har noen et eks av Blå tåget platen med denne låten på er jeg meget interessert! Låten ble først sluppet som b side på Ebba gröns fjerde singel Ung och kåt, men på reutgivelser av singelen har a og b siden byttet plass. Jeg digger låten, den har stor allsang faktor og en slagkraftig tekst.
Sida vid sida, tillsammans hjälps dom åt. Staten och kapitalet, dom sitter i samma båt. Fast det är inte dom som ror, som ror så svetten lackar. Och piskan som kittlar, kittlar inte heller deras feta nackar.
Filmen er som sagt rotete som fy, men inneholder nok interessante scener og liveopptredner til å sjekkes ut. Uten å røpe hele filmen må jeg trekke fram en scene til som jeg lurer på hvordan de fikk tillatelse til å filme. Vi ser en stk Ebba grön gå inn i en kirke og finne et annet medlem liggende og sove på en kirkebenk. Så høres kirkeorgel og vokalist Joachim Thåstrøm som synger hiten Häng Gud. De andre to går og stiller seg opp ved siden av han og så synger han låten videre og spiller på kirkeorgelet; ”Gud år fascist, gud ja visst. For gud gillar inte svartingar og gud gillar inte dom fattiga. Och inte fan gillar han dig, han har glömt dej för lenga sän, Heng gud”. Nok første og siste gang den låten ble framført i en kirke…
Ebba grön ga seg året etter filmen kom ut. Trommis Gunnar Ljungstedt ble med Joachim Thåstrøm til Rymdimperiet, som kjappt skiftet navn til bare Imperiet.
Tittelen på filmen er en parodi på Abba filmen fra 1977 (Abba the movie).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar