Dag tre faktisk på Stavanger punkrock festival 2008 og jeg klarte endelig å
slepe meg bort. Ville gå på torsdagen og, men da måtte jeg jobbe.
Ellers fristet lørdag mest, mest pga gjenforeningen av et band jeg
aldri hadde trodd skulle gjenforene seg. Men mer om det senere.
Årets festival var i kjelleren på Folken i Stavanger, under jorden i "Grottene" som
mest ser ut som en fritidsklubb.
Første band ut lørdag var Piss drunk bastards et lokalt band som spiller sint og
kjapp punk rock. Utrolig bra rett og slett å høres så friskt ut i en genre med mange
begrensninger der man ofte har hørt det før. Sånne unge punkere vil vi ha!
Så kom City råkkers fra Oslo, det var kjedelig det. Rett fram punk, litt oi! aktig innimellom hvis jeg ikke hørte feil. Men befri meg tenkte jeg og stakk ut etter tre låter eller noe.
Heldigvis ordnet C.H.U.D opp etterpå. Kallt opp etter en kjempedårlig skrekkfilm
fra åttitallet (se tidligere blogg) og med rimelig rutinerte folk som har
spillt i andre bra band før låt det steintøfft. Mer metal enn punk, eller thrash.
Og med atomkrig faren som mest framtredene tema ("Atomkrigen vil komma enten dokke vil eller ikkje") Ikke koselig, men uhorvelig bra! Mer!
Etterpå mer metall eller hva i all verden man skal kalle Kvelertak. Enda et lokalt band med flinke folk. Tre gitarister, så her ble det masse riffing og kniving. Noen småfrekke soloer er det også plass til. Orginalt og moro, dette er et spennende band!
Og så kom det ihvertfall jeg og min kompis Kjetil hadde ventet mest på. I 1979 kom norges første punksingel ut (litt uenighet om den virkelig var den første, men gidder ikke å gå inn på det her). Bandet het Pink dirt og var ikke gamle karene (rundt 15 år) når de spillte inn Hey Sir og Hooker som var de to låtene som er på singelen. Det er ikke akkurat stødig og samspillt, ofte høres det ut som de ikke skal klare å halte seg gjennom låtene. En veldig uventet gjenforening dette her, men veldig gledelig. Jeg digger singelen, de er tydelig sterkt påvirket av Sex pistols, men spør du meg blåser de det bandet fullstendig av banen når som helst! Ok, så til dagens utgave, de er naturlig nok ikke så gamle som mange andre punkeband fra så lenge siden - siden de var så unge i 1979. Og så høres de bra ut og, mer samspillt, men ikke så mye at de ødelegger den skeive sjarmen fra singelen. Og de har mange flere låter enn de to fra singelen på lager, det ble spillt inn en Lp og back in the day, men der rotet posten bort mastertapene så den kom aldri ut. Det var i tillegg til singellåtene en om at punken ikke er død og en om gamle griser som de dedikerte til seg selv. De så ut til å virkelig kose seg på scenen og det var utrolig gøy å se og høre på og.
Kvelden i grottene var ikke slutt med Pink dirt, men for meg var det kveld. Valgte å ta siste tog hjem før midnatt, var gåen etter en lang dag med platemesse og trasking i Stavanger. Fikk ikke sett Ronny pøbel, Haggis (som jeg riktignok har sett et utall ganger før, men ikke på en stund...) og Mad sin (som jeg har sett før og ikke likte).
Bildet er av Piss drunk bastards og er brukt helt uten tillatelse i god anarkistisk punkånd. De med opphavsretten kan spy meg i hodet hvis det plager dem. Raaaap.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar