Den store alligatorprøven

Når jeg var yngre hadde jeg en kompis som kanskje var noe utenom det vanlige. Jeg vet ikke, det var mange som snakket om han og familien hans ihvertfall. Men for meg var han helt normal egentlig, alt det rare rundt han og i hodet hans var jeg så vant med at jeg ikke så på han som noe annet enn en god kompis det alltid var kjekkt å være i lag med.

Jeg spurte han en gang om jeg kunne fortelle historien om han til folk som ikke var fra der vi er fra og det kunne jeg. Men han ville ikke jeg skulle bruke navnet hans og han ville velge ett nytt navn og det ble Jonas. Det er jo et fint navn i grunnen og ligner ikke på det virkelige navnet hans i det hele tatt, så det passet jo veldig bra.

Da jeg ble kjent med Jonas hadde han akkurat flyttet til et sted som ikke lå så veldig langt fra der jeg vokste opp. Vi gikk på samme skole. Foreldrene hans var ikke tilhengere av å bo i samme hus som sine barn, så Jonas bodde i et slags uthus rett utenfor huset til foreldrene. Det høres kanskje litt fælt ut men det var som et vanlig barnerom i et hus, bare litt større. Søsteren hans bodde også i et uthus rett ved siden av Jonas sitt. Der laget de mat til seg selv og vasket selv klærne sine i et annet uthus som det var fryseboks og vaskemaskin i. Foreldrene ville at barna skulle bli selvstendige. Mine foreldre syntes selvsagt det var galskap og mange hadde prøvd å ringe barnevernet. Men både Jonas og søsteren hadde det veldig bra, og de var mye mer voksne av seg enn andre barn. Men de var ennå vanlige barn som var sammen med venner og lekte.

Jonas hadde en utrolig fantasi og fant alltid på mye morsomt og spennende. Somregel ga dette seg utslag i at han foreslo at vi skulle finne på ting, ikke alt var like lurt kanskje, og jeg ble alltid med. Når han ble større begynte han å få litt problemer. Om det var den frie oppdragelsen eller bare sånn Jonas var vet jeg ikke. Men da han på tentamner på ungdomskolen ikke gadd å skrive stiloppgavene som ble gitt og heller skrev om Donald og Mikke mus og allitd fikk Lg startet vel problemene for alvor for han.

Etterhvert mistet jeg mer og mer kontakt med han, og han ble venn med noen intellektuelle hasjrøykere fra nærmeste storby og var der nesten hele tiden. Det viste seg å ikke bare være hasj de røykte, det hendte de røykte Marlboro og. Det hendte til og med at de tok litt kokain for å ikke kjede seg for mye. Jeg vet ikke, jeg hørte dette fra andre.

Og så venter vel noen at historien skal slutte med at Jonas ble narkoman og så avruset og har nå fått seg familie og jobber som eletriker og at vi har funnet tilbake tonen fra barndommen.
Det var ikke helt sånn det gikk.

Jeg fikk kontakt med Jonas igjen for noen år siden når jeg var i USA. Jeg så forsiden på en avis og der stod det en mann og holdt en alligator. Jeg syntes det var noe kjent med det ansiktet. Det var fra et alligatorshow i Louisianna. Det så spennende ut. Og jeg ville finne ut om mannen på bilde var den jeg trodde det var, selv om det virket umulig. Så jeg fant en billig billett til Louisianna siden jeg egentlig ikke hadde andre planer. Jeg kom meg på alligatorshowet og han som brillierte foran en fullsatt tribune var Jonas. Det var ikke tvil. Han ble svært overrasket, nesten litt skremt når jeg oppsøkte han etter forestillingen.

Han hadde jobbet som søppelbilsjåfør i mange år og blitt lei. Da han var på ferie i Louisianna noen år tidligere hadde han fått prøve seg på et alligatorshow der. Der hadde han et naturtalent han ikke var klar over og tok over hele showet. Han ble tilbudt jobb på flekken og var nå en stor kjendis i byen der han bodde. Dagbladet hadde kontaktet han og ville lage en artikkel om han for lørdagsmagasinet sitt, men han ville ikke ha oppmerksomhet i det landet han hadde flyttet fra. Det er ikke alle fra gamlelandet som trenger å vite hvor jeg er nå sa han litt småkryptisk.
Det var utrolig kjekkt å se Jonas igjen og vi var ute og spiste sammen og på byen flere kvelder. Etter det har jeg ikke hørt mer fra han. Men han stapper nok hodet inn i gapet på alligatorer ennå kan jeg tenke meg.