Trettiseks fjorten

Kranen hadde vært stengt i flere dager. Nå var den åpen igjen. Før varte det varme vannet bare et par minutter så ble det kaldt. Så fant Jens ut at det gikk an å bare bruke kaldt vann, når en gjorde seg vant med det. Da sluttet det å komme vanlig vann ut. Det som kom ut var helt tørt. Det gikk ikke an å vaske seg i det. Det gikk ikke an å drikke det. Han kom til å dø.

Malingen hadde flasset helt av veggene, noen plasser var det små biter igjen av en merkelig blåfarge på den grå murveggen. Han satte seg ned på det harde betonggulvet. Rommet var seks kvadratmeter. Det var her han bodde. Da han flyttet inn hadde han tre rom. Og da betalte han mindre enn nå. Med en gang han hadde signert papirene steg husleien. Først slik at han så vidt hadde råd til mat. Så måtte han gi opp soverommet og flytte inn i stua som hadde en liten kjøkkenkrok. Så steg leia igjen etter noen uker. Så flyttet han inn på det lille badet med en do og en dusj.

Det var umulig å flytte ut. Han hadde skrevet under på å bo der til han eller huseieren døde. På det samme arket stod det at huseieren kunne øke husleien når han ønsket. Jens visste at det arket ikke hadde vært i den kontrakten han skrev under på, at det hadde kommet der etterpå. Men han hadde ingen andre som hadde sett kontrakten. Det var hans ord mot han som eide huset og halvparten av alle bygningene i byen.

Før Jens hadde flyttet inn i sin nye lille leilighet hadde han vært en rik mann. Det var før han ble fratatt nesten alt han hadde fordi han nå var en del av en større bygning og kunne ikke bo alene. De andre i bygningen måtte få det han hadde. I Jens’ hage var det en stor stein. Den var det gull i. Men når han som eide halve byen fant ut det ble han tvunget til å selge både huset og hagen med steinen i og flytte. For at han skulle få bestemme mer i byen sa mannen. Men når han flyttet inn i bygningen fikk han bestemme noe allikevel. Han var så liten og de så mange og mektigere.

Til slutt døde Jens. Innelåst alene på sitt lille baderomsgulv. Eller det var ikke hans lenger, det ble fratatt han dagen før han døde. Han var en liten stor mann tidligere som klarte seg fint på egenhånd. Han hadde naboer og venner overalt som var vennlige og hjelpsomme. Men han som snart eide hele byen ville ikke at en mann skulle klare seg så bra alene. Han ville ha den rikdommen denne lille mannen hadde. Han lurte han og tok alt fra han.