Indianeren på Rimi

Det er ikke hver dag man møter en vaskekte indianer. I hvert fall ikke i kassen på butikken et sted sør-vest i Norges land. Det gjorde jeg her en dag. Jeg skulle bare inn og handle litt brød, melk og bananer. Så kommer jeg til kassen og der sitter det en rødhudet mann med langt svart glinsende hår, vakre litt dyreaktige øyne og en flott fjærpryd på hodet. Jeg kikket nok litt lenge på han for han sa plutselig ”Ugh!”. Jeg våknet opp og ventet nok at han skulle le eller noe, for jeg trodde han spøkte når han sa ”Ugh!”. Men han bare nikket mot varene jeg hadde i handlekurven og ville tydeligvis at jeg skulle legge de på båndet. Jeg la varene på og kikket hele tiden ned på de som om jeg ikke helt husket hva jeg hadde kjøpt. Av og til kikket jeg forsiktig opp og fikk et lite glimt av indianeren. Nå satt han med armene i kryss og kikket rett foran seg som om han mediterte. Varene forsvant forbi han uten at han enset bananer, melka eller grovbrødet som var på tilbud. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Skulle jeg si at han måtte slå inn varene. Ville det være i overkant etnosentrisk av meg? Jeg stod og ventet litt for å se om han hentet seg inn og våknet fra transen han helt tydelig var i. Men han tok bare fram den ene armen og gjorde tegn til at jeg kunne gå forbi. Når jeg passerte han la han plutselig den ene hånda si på skulderen min og tok fram den andre armen og viste en flat hånd. Han ville ha betaling. ”Hvor mye skal du ha?” spurte jeg og snakket så langsomt og tydelig jeg kunne uten at det hørtes nedlatende ut. Nå kikket han rett fram igjen og svarte ikke. Jeg tok opp en femtilapp. Han ristet på hodet. Så tok jeg opp en hundrelapp. Han tok den og ga meg 48 kroner tilbake. Jeg tok i mot pengene og syntes nok det var litt dyrt å betale 52 kroner for et brød, en liter melk og fire bananer. Mens jeg tok varene oppi en pose slo plutselig indianeren på båndet og jeg kikket på han igjen. Han tok opp en tøysekk og nikket mot meg. Jeg nikket tilbake for å være høflig. Så trakk han opp noe fra sekken og kastet det på båndet. Nedover mot meg kom en død hare. Det var en diger pil gjennom halsen på den. Indianeren sa ”Ugh!” igjen og tok fram begge armene og gjorde tegn til at det var en gave fra han til meg. Jeg tok automatisk hendene mine sammen og nikket mot indianeren til takk.

Så tok jeg haren oppi posen og gikk.