onsdag 9. april 2008

Hallo det er hos doktoren


En kompis av meg er doktor. Og når jeg treffer han, eller vi treffes sammen med andre venner har han alltid noe morsomt å fortelle fra jobben sin. Han passer på å holde seg godt innenfor taushetsplikt grensene, jeg og mange av vennene hans ellers jobber også innen helsesektoren, så vi hadde sagt ifra hvis han var på vei til å bryte taushetsplikten.

Det meste av det syke (pun intended) han forteller stammer fra telefoner han får fra pasienter. Det er en overvekt av dumme spørsmål som "Kan jeg svelge tabletten med brus, eller virker den bedre hvis jeg bruker vann?", "Nå sovner jeg av meg selv, men bør jeg ta sovepiller allikevel, bare for å være sikker?" og "Jeg vet jeg er sykemeldt i to uker nå pga hoderystelse, og jeg skal ikke gå på jobb, men kan jeg bli med kompisene mine på rafting til helga?".

Her kommer en telefonsamtale som nok er den mest utrolige han har referert fra;

Kvinnelig pasient : Katten min bet meg nettop, det blør veldig og jeg har ikke tatt stivkrampesprøyte.
Lege : Da bør du gå på legevakten.
KP: Men det er ikke til deg?
Lege : Nei , det er på ***** legesenter.
KP : Ja men det vil jeg ikke.
Lege : Hvorfor ikke?
KP : De er ikke så flinke med katter der.
Lege : Skal du ha med katten?
KP : Ja, den må vel ha en sprøyte den og?
Lege : Nei, det er bare du som trenger det.
KP : Ja, men jeg bet den tilbake.
Lege : Bet du hardt?
KP : Den blør. Og så bet og klorte den meg etterpå.
Lege : Og da bet og klorte du tilbake?
KP : Nei, da var jeg ikke i stand til det...
Lege : Ok, du kan ta med deg katten til veterinær, men jeg tviler på at den trenger noe behandling. Det viktigste er at du får stivkrampe sprøyten så fort som mulig.
KP: Ok... det er noe jeg må si.
Lege : Ja?
KP : Du har taushetsplikt, ikke sant?
Lege : Ja.
KP : Og ingen hører det vi snakker om nå?
Lege : Ingen hører noen ting, jeg sitter alene på kontoret mitt.
KP : Det er ikke en katt jeg har, det er en tigerunge. Den ble smuglet inn i landet i fjor og jeg kjøpte den av en bekjent som hadde kjøpt den til ungene sine. Den egnet seg egentlig ikke som kjæledyr for barn, uten at jeg skal gå noe mer inn på det. Det er derfor jeg ikke vil ta den med til veterinæren, for de kommer bare til å kontakte politiet.

Det endte med at kompisen min forklarte damen at tigeren bare kom til å bli farligere og farligere å holde som kjæledyr, og overtalte henne til å ringe politiet og få de til å omplassere den til en dyrepark.

Ingen kommentarer: