Svulstige taler

Fredrik konfirmerte seg året før meg. Så for å finne ut hvordan det var å konfirmere seg gikk jeg i hans konfirmasjon. Jeg var ikke invitert, moren hans visste knappt hvem jeg var. Fredrik sa at jeg kunne komme. Det var ganske uformelt på den tida. Så jeg tok på meg de fineste klærne jeg hadde og ropte til mamma at jeg stakk bort til Fredrik og de når jeg gikk ut døra. Mamma kom på terrassen og ropte ”Men de har konfirmasjon i dag, du kan ikke gå bort da”. Men jeg lot som jeg ikke hørte brølet hennes som helt sikker til og med tunghørte Sivert som bodde ved stasjonen mange hundre meter borte også hørte, mens det gikk et tog forbi.

Når jeg kom bort til Fredrik og de så jeg at mine klær ikke var helt som de andres. De fleste hadde på seg fine dresser og kjoler. Storebror til Fredrik var en mc fyr, så han gikk med dongeribukse og skinnvest alltid, og så ikke noe grunn til at lillebrorens konfirmasjon skulle forandre på det. Så jeg var i hvert fall finere kledd enn han syntes jeg selv. Jeg hadde turkis bukse (kom an, dette var midt på åttitallet!) og en hvit t sjorte med svarte striper på og masse fargerike flekker som var spredd utover hele t sjorta. Og knall gule sko! Jeg så ut som en levende Bobbysocks reklame.

Jeg hadde faktisk med meg en gave også. Men den hadde jeg inni en jakke. Det var skilpadden min, King, oppkalt etter forfatteren Stephen King. Fredrik fikk kalle den hva han ville. En av tantene til Fredrik skrek da jeg tok fram skilpadden og faren hans sa at han ikke fikk ha den i hus. Jeg sa at den likte seg godt i badekaret, men siden det var innendørs og siden familien Strøm likte å holde seg sånn normalt rene, ble det ikke noe av det.

Heldigvis hadde de en dam i hagen og et gjerde rundt dammen, så skilpadden kunne bo der. Det var og en liten øy midt i dammen der han kunne være når han ikke orket å ligge i vannet lenger. Egentlig fikk King det mye bedre hos Fredrik enn han noensinne hadde hatt det i badekartet hjemme hos oss. Vi hadde forresten fått dusj noen år tidligere, så badekaret var Kings eget og bare hans.

Men tilbake til konfirmasjonen. Jeg syntes den minnet veldig om en vanlig stor familiefest. Men det var når vi satte oss til bords at jeg merket at dette var ikke helt som vanlige familiefester pleier å være. For vi hadde så vidt fått smakt på forretten (som var rekecocktail – rundt ti reker slengt oppi et glass med majones og sitron i) før noen slo en t-skje i et glass, kremtet og reiste seg. Det var en blek tynn mann med mørke øyne og et så spesieltt kinnskjegg at jeg lo så jeg hikstet inni meg siden jeg ikke hadde lagt merke til han før. Kjære alle sammen sa han kjære konftirmanten fortsatte han og så på Fredrik som ble knall rød i toppen og synlig flau, både av det den litt skumle og veldig komiske mannen hadde sagt og av at han rødmet mens alle så på han. Videre gikk talen ut på at Fredrik nå hadde tatt sine første skritt mot voksenlivet. At han ikke lenger satt på mammas fang og at han snart måtte finne seg en kone og få seg en jobb og et hjem. Etterpå fant jeg ut at mannen var en litt alkholisert onkel av Fredrik som var homofil, arbeidsløs og bodde hjemme hos moren sin. Han ville tydeligvis at Fredrik skulle bli alt annet enn det han var.

Fyren talte i mange timer virket det som, men egentlig tok det 17 minutter. Jeg satt mesteparten av tida og så på den kule klokka jeg hadde fått til jul. Den var digital, noe som var svært stas og moderne på den tida. Jeg brukte stoppeklokka til å ta tida på taleren.

Etter han var ferdig (han burde gitt seg lenge før han gjorde, siste delen av talen, som varte i tretten av de søtten minuttene var stort sett gjentagelser og lange perioder med pinlig stillhet mens han uten hell prøvde å finne på nye ting å si) tenkte jeg at nå skal jeg endelig få spise litt mer mat. Jeg var veldig sulten. Men før jeg rall å få en reke forkledd i majones på gaffelen plinget det utrolig nok igjen i et glass. Alle slapp gaflene samtidig og kikket opp, du merket at rommet fyltes av oppgitthet og sultne mager (det pep verre enn på et musesirkus hvis du har vært på det noen gang). Denne gangen var det en litt eldre dame som hadde reist seg. Hun hadde altfor mye billig pynt på seg, hun så ut som en blanding av et juletre pyntet av sinnsyke og et vandrende blinkende loppemarked. Hun hadde grønn pels rundt halsen og noen voldomme briller som lå nede på nesetippen. De så ut som de skulle ramle av når som helst. Hun tok fram et papir fra lommen som talen stod på. Det var heldigvis bare ett ark kunne jeg se. Talen begynte som den forrige, med at Fredrik nå var blitt så stor, nesten voksen. Hun fortalte om når Fredrik var liten og tisset på en av plantene hennes. Alle lo, men hun som holdt talen lo ikke, hun smilte ikke en gang. Det var tydelig at det ikke var ment som en morsom og søt historie, men mer som en påminnelse om at den lille drittungen haddde tatt livet av hennes kjæreste plante. Videre kom det flere lignende historier om da Fredrik knuste en vase, når han ikke så seg for å slengte ytterdøren igjen så kongepuddelen hennes ble klemt og pep så høyt at hun var sikker på at det var siste gangen man kom til å høre en lyd fra den stakkars hunden. Det var den ene episoden etter den andre, og alt var gale ting Fredrik hadde gjort. Til min store forskrekkelse så jeg at hun ikke leste opp fra arket, men bare kikket på det av og til. Når hun brettet arket midt i talen fikk jeg se at det ikke stod annet enn en lang rekke stikkord på arket. Det hadde gått over 20 minutter, og hun var bare halvveis. Nå begynte folk å bli urolige, dette var veldig pinlig. Mor til Fredrik var den som var knall rød i toppen denne gangen, men ikke av å være flau, hun var så sint at du så hun nesten kokte. Far til Fredrik kremtet. Den gamle damen kikket så vidt opp. Så kikket hun på arket igjen og sa Hvor var jeg? Da kremtet far til Fredrik igjen, litt høyere denne gangen. Da kikket damen opp igjen og så skarpt på far til Fredrik og sa Kan du ikke gå ut å kremte din uforskammede mann? Sånn oppførsel er jo helt typisk for din side av familien! Men hun tok heldigvis hintet og satte seg.

Etter dette var det ingen flere taler mens vi spiste heldigvis. I det hele tatt burde jeg vel si. Men far til Fredrik syntes nok det var trist at sønnen bare skulle få to forskrudde taler i konfirmasjonen sin, så han reiste seg opp på slutten, når alle hadde spist opp og skulle gå fra bordet og sa Jeg skal ikke si mye, bare gi konfirmanten ett råd – det som du kjenner inni deg er det som er rett. Nå har vi prøvd å oppdra deg riktig, nå er du stor nok til å bestemme selv hvordan du vil ha det. Vi skal bestemme over deg noen få år til, men fra nå av styrer du det meste selv. Den gamle damen som hadde talt ristet demonstrativt på hodet av talen og himlet med øynene. Men alle andre smilte og applauderte når talen var ferdig.

Resten av dagen var bare kjekk. Jeg traff noen av slektningene til Fredrik som jeg ikke hadde hilst på før, og de aller fleste var veldig hyggelige. Ungene og ungdommene var veldig opptatt av skilpadden Fredrik hadde fått av meg, og Fredrik satte veldig pris på presangen han også.

Mamma ble litt opprørt når hun hørte at jeg hadde vært i konfirmasjon og gitt bort King. Egentlig litt rart siden hun aldri hadde likt King noe særlig og var rasende når jeg kjøpte han uten å spørre om lov først.

Jeg var litt nervøs året etter før min egen konfirmasjon. Men heldigvis slapp jeg pinlige taler og eksentriske slektninger.