Nå har hypen etter O2 konserten og samleplaten Mothership lagt seg. Så da er det på tide med en liten hyllest fra denne bloggeren. Led zeppelin fikk jeg ikke sansen for før jeg gikk på videregående. I min heavy metal periode på ungdomskolen ble de kanskje litt for voksne?
De aller fleste heavy metal band er ganske inspirert av Led zeppelin (og Black sabbath), men Zeppelin var mer en forgjenger for metal enn metal selv, et tungt rock n’ roll band som vekslet mellom bluesinspirert saker, til mer folkaktige ting og var også innom andre genre (som reggae bl.a).
Mine favorittplater av de jeg har hørt mest på, er III og IV (også kalt Zoso, Four symbols), samt Physical graffiti. Jeg digger Black dog, Stairway to heaven og Tangerine, kule og nydelige låter alle sammen. Og den som klarer å spille Bron-Y-Aur stomp (fra III) på gitar må være et lykkelig menneske! Houses of the holy (låten ikke plata) er frisk og frekk og her har nok band som Guns n’ roses plukket opp et triks og to. Og Kashmir er så majestetisk, kul og klassisk at jeg skulle ønske jeg var der når de spillte den i London i fjor! Og The Wanton song får i hvert fall meg til å bryte ut i spontan lufttromming.
Litt vanskelig å velge en soleklar favoritt, men skal du bare ha en Zeppelin skive som ikke er en samleplate, er mine penger på Physical graffiti, den er variert og spennende, og det er bare å sitte å nikke gjenkjennende til alle tyveriene band har gjort i ettertid.
Robert Plant er en fantastisk vokalist, Jimmy Page kanskje tidenes gitarist og John Bonham er i hvert fall tidenes rocketrommis uten tvil, Keith Moon får ha meg unnskyldt (han får en hederlig annenplass, ok?).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar