Mormor er ukebladjunkie

Frode, en kompis fra hjemtraktene hadde en mormor som samlet på to ting; gamle klokker og ukeblader. Klokkene var helt fra hennes barndom og fram til klokka før den hun gikk med på armen, hun samlet på de ødelagte klokkene hun hadde hatt før. Det var for galt å kaste de, det kunne jo hende de begynte å gå igjen sa hun. Det hadde ikke skjedd de siste 50 årene, så hennes optimisme var i grunnen litt imponerende når jeg ser tilbake på det nå. Hun likte ihvertfall svært dårlig når meg og Frode i mangel på dartpiler kastet klokkene hennes på dartskiven. Jeg har aldri sett mormor til Frode så sint noen gang før eller etterpå, hun sparket oss bokstavlig talt ut av huset og løp etter oss og sparket etter oss mens vi prøvde å flykte fra henne. Dette er helt sant, ser det for meg ennå, det var litt av et absurd syn kan jeg tenke meg!

Men det var ikke klokkene det skulle handle om i denne bloggen egentlig. For selv om den samlemanien var en smule bisarr, kom det helt i skyggen av hennes mørke hemmelighet som hun trodde ingen kjente til.

Mormor til Frode kjøpte fire ukeblader hver uke. Hun satt alltid ved kjøkkenbordet og leste i ukeblader, det er sånn jeg husker henne. Men det skulle vise seg at hun ikke bare leste i bladene, hun fikk også inspirasjon til å lage sine egne ukeblader. Disse, som var notatbøker fulle av håndskrevne sider med alt mulig som ukeblader inneholder, fant meg og Frode en gang vi lekte på loftet hos henne. De lå godt gjemt nederst i en skuff under noe vintertøy. Notatbøkene var nummerert og det var dato på de. Den første var skrevet få uker etter hun ble enke.

Vi bladde litt i bøkene før vi fant ut hva det dreide seg om. På første side stod det innholdsfortegnelse. Det var matoppskrifter, fra virkeligheten historier, reportasjer om naboer og familie og sånne spørrespalter der folk kunne skrive inn og få råd. Når vi så nærmere på det som stod skrevet skulle vi nok helst ønsket at vi aldri hadde rotet i tingene hennes, særlig Frode. I det ene hjemmelagde ukebladet var det en artikkel om han. Min datter gjør sin største feil og føder og oppfostrer et grusomt barn het den og det var ikke videre hyggelig lesning.

Men mest forstyrrende av alt var nok spaltene der "leserne" kunne sende inn spørsmål. Her viste mormor til Frode seg fra en riktig så mørk, makaber og ofte uforståelig side. Særlig ett av spørsmålene husker jeg godt; Kjære Smarte Sara, jeg har drept en person. Hva skal jeg gjøre?
Det var bare såvidt vi turte å lese svaret, Frode ville ikke, men nysgjerrigheten tok overhånd.
Kjære morderske. For det er det du er nå. Kast liket i bilen og kjør langt vekk, grav det ned et sted folk ikke ferdes. Ser noen deg, så drep de og, for da er de vitner. Hvis du ikke får tak i liket bør du flykte fra landet, gjerne til et arabisk land som er rikt på olje og finne deg en rik mann der. Med vennlig hilsen Smarte Sara.

Spaltene i de hjemmelagde ukebladene hennes var utrolig voldelige og makabre som sagt og som dere ser i eksempelet over. Men hun var veldig glad i krim også må jeg legge til, både i bokform og å se på tv. Så det kan være dette inspirerte henne til å skrive som hun gjorde. Jeg vet ikke, hun var en ganske normal og hyggelig mormor egentlig. Kanskje hun hadde mørke sider som hun bare måtte få ut? Det var jo bedre hun lagde ukebladene sine for seg selv i stedet for å leve ut fantastiene sine?

At vi smugleste ukebladene hennes ble aldri oppdaget heldigvis, ikke som vi vet ihvertfall. Hun lever ennå og er kanskje inni sin 29 årgang som ukebladredaktør for alt det jeg vet.