Konfirmasjonen II

Konfirmasjonsbloggen min slo godt an. Og som en hver suksess, må det komme en oppfølger.

Dette handler om en gutt som jeg dessverre (?) ikke var i konfirmasjonen til. Men to av mine kompiser var, så jeg fikk skikkelig referat etterpå. Det var det morsomste de hadde vært med på sa de. Jeg ble litt misunnelig.

Egentlig var mye av det ganske tragisk når man ser på det med voksne øyne (hvis jeg kan kalle meg voksen da, føles litt ubekvemt må jeg si). Men uansett, sett med litt mindre empatiske barneøyne var denne konfirmasjonen en rekke sitcom sketsjer av noen uforusette og uønskede hendelser.

For det første hadde maten kommet godt forsinket. Noen av gjestene hadde droppet frokost for å virkelig gasse seg og få valuta for mer eller mindre kostbare konfirmasjonsgaver (la oss nå være ærlige her). Og når maten kom så var det feil levering. Maten var en bestilling til en begravelse dagen etterpå. Så det var smørbrød til 12, 13 personer til en konfirmasjon med 27 gjester og en marsipankake med ”Fred over minnet” skrevet med sjokolade. Det siste trodde jeg ikke noe på da de fortalte det, men jeg fikk se bilder som viste kaken i all sin prakt.

Det endte med at folk tok et smørbrød som forrett, så ble det bestilt middag fra nærmeste hotell, som ikke var så veldig nær. Det ble mer kveldsmat enn middag for å si det sånn. De fleste med mindre barn gikk hjem før maten kom også.

Så var det underholdningen. Onkelen til konfirmanten hadde spandert på nevøen sin to amatør komikere som var venner av han. Problemet var at disse sikkert hadde passet bedre i et utdrikkningslag som innslag før stripperne kom. For det var rimelig heftige vitser som ble servert. Ingenting handlet om annet enn å drikke mye alkohol, historier fra voksne campingturer der alt var selvopplevd, sex av diverse slag og det var til og med en mindre heldig sketsj om å kjøre bil i beruset tilstand. De kunne selvsagt ikke vite at far til konfirmanten nettopp hadde vært i fengsel i et par uker på grunn av promillekjøring, men stemningen var ikke på topp under ”showet” kan man tryggt si.

Det ble forsøkt å gjøre det godt igjen med leker av den uskyldige sorten som eggløp, gjettelek og rebusløp. Men folk var såpass sultne etter hvert at det ble ikke så veldig entusiastisk som det kanskje kunne blitt.

Gavene konfirmanten fikk var heller ikke like midt i blinken alle sammen. Han fikk penger, noen smykker, duk, heklet sengeteppe – altså for det meste normale konfirmasjonsgaver. Men så var det en presang som ingen visste hvem var fra. Den lå utenfor døren da de siste gjestene kom. Konfirmanten pakket opp og alle så på siden noen mente at da kunne folk se om det var noen som hadde mistet pakken utenfor. Oppi pakken var det en stor tøy-elg med et overdimensjonert kjønnsorgan. Onkelen til konfirmanten og kompisene hans lo såpass høyt av det (som de eneste) at de fikk skylda for presangen, noe de prøvde å benekte uten at noen ble særlig overbevist.

Ellers gikk visst konfirmasjonen greit. Ingen taler, hva skulle sies uten å komme inn på alt som hadde gått galt. Det tok mer enn bare noen timer før familien kunne le av uhellene, hvis de noensinne lo av det i ettertid da. Kompisene mine derimot sa at de aldri hadde ledd så mye inni seg som den dagen.

Og som en sidenote til historien kan det legges til – uten at det egentlig har noe direkte med historien å gjøre - at konfirmanten, som konfirmerte seg i kirken, dagen etter konfirmasjonen meldte seg ut av statskirken.