Det renner en elv gjennom en by. Skittent vann som driver forbi den travle storbyen hele tiden som en drivende masse uten begynnelse og slutt. Mange hundretusner ser elven hver dag, de går over broer og kikker ned fra hus og bygninger. Det er også båter på elven, mange hundre. Nesten ingen tenker på den, de går bare over broene, eller sitter og kikker ut vinduet og ser på båtene som er på elven, eller på andre mennesker som står ved elven.
Det er sikkert noen som virkelig ser på det brune vannet og kikker opp og rundt og tenker at dette er en elv, den er forurenset, og den renner igjennom byen. Den er på flere steder enn noe menneske eller framkomstmiddel klarer å være på en gang. Egentlig så er elven det mest markante og omfattende i hele byen. Ikke de kule bydelene, ikke de svære bygningene, ikke milliardæren som eier store eiendommer i sentrum. Den skitne elven som de fleste, hvis de tenker på den, tenker – tenk på fisken som svømmer der den er sikkert uspiselig. Eller; stakkars de som bor her, de har ikke rent drikkevann, Eller; så synd å ha en så stor elv og ikke kunne bade i den. Men elven er der og vil alltid renne gjennom byen og selv om ingen liker den eller synes den er noe å se på, så vil elven alltid være den samme selv om det alltid vil være nytt vann som renner forbi. Nytt, brunt ekkelt vann.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar